Et erstatningskrav betinges av at det foreligger et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og adekvat årsakssammenheng mellom den skadegjørende handlingen og skaden/tapet. Årsakskravet er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om den skadegjørende handlingen eller unnlatelsen tenkes borte.
Innhold
Generelt om årsakssammenheng
Årsakssammenheng er et av grunnvilkårene for erstatning. Det må være årsakssammenheng mellom den skadegjørende handlingen (man knytter ansvar til) og skaden/tapet. Dersom det ikke er årsakssammenheng foreligger det heller intet ansvar. Et eksempel på at det foreligger klar årsakssammenheng er der A kjører bil i feil felt og kolliderer med B, slik at B får et økonomisk tap (verkstedutgifter, legeutgifter etc.). Handlingen må altså være årsak til skaden.
“Det kreves årsakssammenheng både mellom ansvarshendelsen og realskaden (fysisk og/eller psykisk) og mellom realskaden og det økonomiske tapet.” Kilde: Professor dr. juris Morten Kjelland, Årsakssammenheng og bevis i personskade-
erstatningsretten, s. 2.
Kravet om årsakssammenheng er først og fremst basert på vår rettstradisjon og alminnelige rettsfølelse. Man skal jo ikke være ansvarlig for noe man ikke har gjort!
Årsakskravet er hjemlet i en rekke lover, bl.a. bilansvarsloven § 4, skade som motorvognen “gjer”. At motorvognen “gjer” skaden henviser til at den er årsak til skaden. I skadeserstatningsloven § 2-1 uttrykkes kravet gjennom ordlyden; skade som “voldes”. At loven uttrykkelig forutsetter årsakssammenheng er av liten praktisk betydning, da kravet til årsakssammenheng i alle tilfelle er hjemlet i fast og langvarig rettspraksis.
Hva ligger i kravet om årsakssammenheng?
“Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte”, jfr. P-Pilledom II (Rt. 1992 s. 64). Definisjonen ovenfor løser de fleste spørsmål om årsakssammenheng, men det er tre særlige problemstillinger som ikke løses ved hjelp av denne regelen.
1) Samvirkende skadeårsaker
Dersom flere personer har voldt den samme skaden hefter de solidarisk, dvs. at skadelidte kan kreve hele erstatningen av hvem som helst av skadevolderne. Regelen er hjemlet i skadeserstatningsloven § 5-3 om solidarisk ansvar:
§ 5-3. (skade voldt av flere)
1. Flere som plikter å betale erstatning for samme skade, svarer en for alle og alle for en. Det samme gjelder den som plikter å betale oppreising 1 for samme skade.
2. I hvilken utstrekning den som har betalt erstatning eller oppreisning kan gjøre krav gjeldende mot andre ansvarlige, avgjøres under hensyn til ansvarsgrunnlaget og forholdene ellers.
Dette gjelder uansett ansvarsgrunnlag, og uansett hvilken innflytelse den enkelte har hatt på skaden. Dersom flere står og kaster stein på en bil vil alle være solidarisk ansvarlige uansett hvor mye den enkelte har ødelagt for.
I noen tilfelle kan en skade være utløst delvis av en en naturlig årsak og delvis av en skadevolder. Eksempel fra trafikkskade kan være der A kolliderer i B sin bil, og B får prolaps fordi han er disponert for prolaps. Dersom han ikke hadde vært disponert for prolaps ville han ikke fått denne skaden, men samtidig ville han ikke fått prolaps om ikke A hadde kollidert i ham. Ved personskade er regelen at skadevolder må ta skadelidte som han er, med alle mulige lyter og disponeringer han måtte ha, jf. P-Pilledom II (Rt. 1992 s. 64). Man ser altså bort fra slike lyter. Grunnen er at man vil unngå usikkerheten knyttet til skadelidtes disponeringer for helseproblemer. Dersom man skulle ta hensyn til slikt ville det underminere effektiviteten til norsk personskaderett, da det nesten alltid ville kunne problematiseres. Den ansvarlige årsak må ha vært en nødvendig årsak – ikke hovedårsaken.
2. Beviset for årsakssammenheng
Bevis handler om faktiske forhold; hva var det som rent faktisk skjedde i denne konkrete saken? Avgjørelsen av faktum (altså bevis) fordrer to juridiske spørsmål i forbindelse med årsakssammenheng:
A) Hvor stor sannsynlighet kreves det for å anse et faktum for bevist i erstatningsretten?
Svar: Simpel sannsynlighetsovervekt er tilstrekkelig, jf. P-Pilledom II (Rt. 1992 s. 64). Dvs. mer enn 50% sannsynlighet for at dette faktum er korrekt.
B) Det andre spørsmålet omhandler bevisbyrde.
Der en ikke kan si at et faktum er sannsynliggjort (mer enn 50%) faller vi tilbake på regelen om bevisbyrde. Da vil den parten som har bevisbyrden tape. Det vil si at bevisbyrde er det samme som tvilsrisiko. Hovedregelen er at skadelidte har bevisbyrden for at alle vilkårene for erstatning foreligger, herunder må han sannsynliggjøre at det er årsakssammenheng mellom skadevolders handling og f.eks nakkeskaden han er påført.
3. Adekvat/påregnelig årsakssammenheng
Skadevolder eller det ansvarlige forsikringsselskapet hefter ikke for upåregnelige, atypiske og fjerne følger av skaden. Dersom vi ikke hadde hatt denne regelen kunne det tenkes at enhver handling ville medført ruinerende og underlige ringvirkninger. Les mer om påregnelighet/adekvans i artikkelen om påregnelighet.
Når det gjelder erstatning etter trafikkskader og yrkesskader er det nesten alltid her en evt. tvist mellom forsikringsselskap og skadelidte står. Er det f.eks årsakssammenheng mellom bilulykken og nakkeslengskaden (whiplash)? Problemstillingen fordrer komplekse juridiske og bevismessige spørsmål. Dersom du lurer på noe angående dette bør du ta kontakt med en personskadeadvokat som innehar den nødvendige kompetansen.
Advokathjelp
Ta kontakt med Advokatfirmaet Teigstad dersom du har vært utsatt for en skade som har ledet til et økonomisk tap. En av våre advokater kan hjelpe deg med å fremsette ditt erstatningskrav overfor skadevolder. I mange tilfeller vil forsikringer dekke nødvendige og rimelige advokatutgifter. Du kommer i kontakt med våre advokater ved å ringe, sende en e-post eller fylle ut skjemaet på nettsiden.
Vanlige spørsmål
Hva er vilkårene for erstatning?
For å kreve erstatning må det foreligge et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og adekvat årsakssammenheng mellom den skadegjørende handlingen eller unnlatelsen og skaden/tapet.
Hva er årsakssammenheng?
Årsakssammenheng er et av tre grunnvilkår som må være oppfylt for å kreve erstatning. Årsakskravet innebærer at det må være sammenheng mellom den skadegjørende handlingen eller unnlatelsen og skaden/tapet. Kravet om årsakssammenheng er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om den skadegjørende handlingen eller unnlatelsen tenkes borte.
Hvor er kravet om årsakssammenheng hjemlet?
Kravet om årsakssammenheng følger av langvarig rettspraksis. Det følger imidlertid også av visse særbestemmelser, eksempelvis bilansvarsloven § 4 med formuleringen skade som motorvogn “gjer”.
Hva skjer dersom flere har forårsaket en skade i fellesskap?
Dersom flere personer har voldt den samme skaden hefter de solidarisk, dvs. at skadelidte kan kreve hele erstatningen av hvem som helst av skadevolderne. Regelen er hjemlet i skadeserstatningsloven § 5-3.
Hva er beviskravet for erstatningsansvar?
Simpel sannsynlighetsovervekt er tilstrekkelig for erstatningsansvar, jfr. P-Pilledom II (Rt. 1992 s. 64). Det vil si mer enn 50% sannsynlighet for at det aktuelle faktum er korrekt.
Kilder
Hagstrøm, Viggo og Are Stenvik. Erstatningsrett, 2. utg. Oslo, 2019.
Professor dr. juris Morten Kjelland, Årsakssammenheng og bevis i personskade-
erstatningsretten.
https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/10974/thesis.pdf
