Årsakssammenheng er et av grunnvilkårene for erstatning. Det må være årsakssammenheng mellom handlingen (man knytter ansvar til) og skaden/tapet. Dersom det ikke er årsakssammenheng foreligger det heller inget ansvar. Et eksempel på at det foreligger klar årsakssammenheng er der A kjører bil i feil felt og kolliderer med B, slik at B får et økonomisk tap (verkstedutgifter, legeutgifter etc.). Handlingen må altså være årsak til skaden.

Kravet til årsakssammenheng er hjemlet i en rekke lover, bl.a. bilansvarsloven § 4, skade som motorvognen “gjer”. At motorvognen “gjer” skaden henviser til at den er årsak til skaden. I skadeserstatningsloven § 2-1; skade som “voldes”. At loven uttrykkelig forutsetter årsakssammenheng er av liten praktisk betydning, da kravet til årsakssammenheng i alle tilfelle er hjemlet i fast og langvarig rettspraksis.

årsakssammenheng

Årsakssammenheng, åpenbart at den ene bilen her "gjer" skaden.

Formål/hensyn bak kravet om årsakssammenheng. Kravet om årsakssammenheng er først og fremst basert på vår rettstradisjon og alminnelige rettsfølelse. Man skal jo ikke være ansvarlig for noe man ikke har gjort!

Hva ligger i kravet om årsakssammenheng? “Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte”, jfr. P-Pilledom II (Rt. 1992 s. 64). Definisjonen ovenfor løser de fleste spørsmål om årsakssammenheng, men det er tre særlige problemstillinger  som ikke løses ved hjelp av denne regelen.

1) Samvirkende skadeårsaker.
Dersom flere personer har voldt den samme skaden hefter de solidarisk, dvs. at skadelidte kan kreve hele erstatningen av hvem som helst av skadevolderne. Regelen er hjemlet i skadeserstatningsloven § 5-3 om solidarisk ansvar:

§ 5-3. (skade voldt av flere)

1. Flere som plikter å betale erstatning for samme skade, svarer en for alle og alle for en. Det samme gjelder den som plikter å betale oppreising 1 for samme skade.

2. I hvilken utstrekning den som har betalt erstatning eller oppreisning kan gjøre krav gjeldende mot andre ansvarlige, avgjøres under hensyn til ansvarsgrunnlaget og forholdene ellers.

Dette gjelder uansett ansvarsgrunnlag, og uansett hvilken innflytelse den enkelte har hatt på skaden. Dersom flere står og kaster stein på en bil vil alle være solidarisk ansvarlige uansett hvor mye den enkelte har ødelagt for.

I noen tilfelle kan en skade være utløst delvis av en en naturlig årsak og delvis av en skadevolder. Eksempel fra trafikkskade kan være der A kolliderer i B sin bil, og B får prolaps fordi han er disponert for prolaps. Dersom han ikke hadde vært disponert for prolaps ville han ikke fått denne skaden, men samtidig ville han ikke fått prolaps om ikke A hadde kollidert i ham. I personskade er regelen at skadevolder må ha skadelidte som han er, med alle mulige lyter og disponeringer han måtte ha, jfr.P-Pilledom II (Rt. 1992 s. 64). Man ser altså bort fra slike lyter. Grunnen er at man vil unngå usikkerheten knyttet til skadelidtes disponeringer for helseproblemer. Dersom man skulle ta hensyn til slikt ville det underminere effektiviteten til norsk personskaderett, da det nesten alltid ville kunne problematiseres. Den ansvarlige årsak må ha vært en nødvendig årsak – ikke hovedårsaken.

2. Beviset for årsakssammenheng
Bevis handler om faktiske forhold; hva var det som rent faktisk skjedde i denne konkrete saken. Avgjørelsen av faktum (altså bevis) fordrer to juridiske spørsmål i forbindelse med årsakssammenheng:

A) Hvor stor sannsynlighet kreves det for å anse et faktum for bevist i erstatningsretten?
Svar: Simpel sannsynlighetsovervekt er tilstrekkelig, jfr. P-Pilledom II (Rt. 1992 s. 64). Dvs. mer enn 50% sannsynlig at dette faktum er korrekt. Da vil det legges til grunn.

B) Det andre spørsmålet omhandler bevisbyrde.
Der en ikke kan si at et faktum er sannsynliggjort (mer enn 50%) faller vi tilbake på regelen om bevisbyrde. Da vil den parten som har bevisbyrden tape. Det vil si at bevisbyrde er det samme som tvilsrisiko.

Hovedregelen er at skadelidte har bevisbyrden for at alle vilkårene for erstatning foreligger, herunder må han sannsynliggjøre at det er årsakssammenheng mellom skadevolders handling og f.eks nakkeskaden han er påført.

3. Adekvat/påregnelig årsakssammenheng
Skadevolder eller det ansvarlige forsikringsselskapet hefter ikke for upåregnelig, atypiske og fjerne følger av skaden. Dersom vi ikke hadde hatt denne regelen kunne det tenkes at enhver handling ville medført ruinerende og undelige ringvirknigner. Les mer om påregnelighet / adekvans i artikkelen om påregnelighet.

påregnelig årsakssammenheng

Påregnelig årsakssammenheng setter grenser for uendelig årsaksrekke enhver handling potensielt kan ha.

I forhold til erstatning etter trafikkskader og yrkesskader er det nesten alltid her en evt. tvist mellom forsikringsselskap og skadelidte står. Er det f.eks årsakssammenheng mellom bilulykken og nakkeslengskaden (whiplash)? Problemstillingen fordrer komplekse juridiske og bevismessige spørsmål. Dersom du lurer på noe angående dette bør du ta kontakt med en personskadeadvokat som innehar den nødvendige kompetansen. Bruk skjemaet i høyre marg.