Behandlingsutgifter ved personskade erstattes etter skadeserstatningsloven § 3-1. Både påløpte og fremtidige merutgifter til behandling er gjenstand for erstatning. I likhet med andre merutgifter som f.eks advokatutgifter er det de rimelige og nødvendige utgifter som erstattes. Dette har i rettspraksis gjort seg utslag i et rettslig utgangspunkt om at det er det offentlige ytelsesnivået som setter grensen for hva som er dekningsmessig. Skadelidte har også en tapsbegrensningsplikt. Han må holde seg til de offentlige ytelsene, slik at skadevolder/forsikringsselskapet dekker egenandelene til medisiner, lege, fysioterapi og kiropraktikk. Dersom behandlingene ikke er egnet til å avhjelpe skadefølgene vil de heller ikke være dekningsmessige.

Det ovenstående er imidlertid ikke annet enn et utgangspunkt. I rettspraksis har f.eks trafikkskadde og yrkesskadde i flere tilfelle blitt tilkjent erstatning for utgifter til ulike alternative behandlinger. For å unngå at skadelidte sitter med all risikoen for at behandlingen skal ha effekt er det også åpnet for en viss fleksibilitet i forhold til dette kravet. I Kåsa (Rt. 2000 s. 441) uttalte retten at “[Det] er rimelig at en person med så store plager som Kåsa har, i de første årene prøver ut om det finnes virksomme behandlingsmetoder, men at det ikke kan kreves at skadevolderen skal dekke fortsatte utgifter hvis tiltakene viser seg å ha liten eller ingen varig effekt.” (s. 450). I juridisk teori er dette omtalt som skadelidtes utprøvningsrett. I praksis vil dette bety skadelidte kan få refundert(erstattet) utgifter til noen alternative behandlinger, selv om de i etterkant viser seg å ikke ha noen effekt.

behandlingsutgifter

Erstatning for behandlingsutgifter

Emnet er lite utredet i juridisk teori. Advokatflm. Eirik Teigstad har skrevet masteravhandling om emnet, som du finner her.  En oppsummering av funnene i avhandlingen er publisert i Trafikkskaddes magasin (LTN) nr. 4 2011 som også er tilgjengelig online her. En personskadeadvokat vil alltid spørre hvorvidt du har hatt noen behandlingsutgifter, slik at disse kan kreves erstattet av forsikringsselskapet.