Mennesker som har blitt utsatt for vold, seksuelle overgrep, ran, trusler, frihetsberøvelse eller voldtekt kan ha krav på voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Fornærmede vil i mange tilfeller ha rett til bistandsadvokat på det offentliges regning eller få dekket advokatutgifter gjennom voldsoffererstatningen.
Innhold
Hva er voldsoffererstatning?
Voldsoffererstatning en en særskilt form for erstatning som ytes til mennesker utsatt for personskade som følge av en voldshendelse. Adgangen til å kreve voldsoffererstatning er regulert i voldsoffererstatningsloven. Paragraf 1 angir følgende:
“Den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her.”
Formålet med voldsoffererstatningsordningen er at man skal få erstatning selv om skadevolder ikke er søkegod eller ikke er kjent. Det ville virke urimelig og tilfeldig om noen voldsofre fikk erstatning for samme type skade som andre ikke fikk for. Søknadsprosessen er relativt enkel og Kontoret for voldsoffererstatning vil dekke nødvendige og rimelige advokatutgifter som del av erstatningen.
Vilkårene for voldsoffererstatning
Generelle vilkår for erstatning
For å kreve erstatning må det i alminnelighet foreligge et ansvarsgrunnlag, en erstatningsrelevant skade eller et økonomisk tap og årsakssammenheng mellom den skadegjørende handlingen og skaden/tapet.
«Mens ansvarsgrunnlaget etter alminnelig erstatningsrett normalt er culpa eller objektivt ansvar, er ansvarsgrunnlaget etter voldsoffererstatningsordningen at skadelidte har vært utsatt for en handling som nevnt i voerstl. § 1 første ledd.» Kilde: Goflebakke, Hilde. Voldsoffererstatning til barn etter familievold – særlig om oppreisningserstatning, Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02/2016 (Volum 13), s. 152.
Ansvarsgrunnlag foreligger altså dersom skadelidte har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten. Denne hendelsen må videre ha medført en personskade, hvilket i all hovedsak vil være tilfellet etter å ha vært utsatt for vold. Både fysisk og psykisk skade omfattes. Endelig må det være årsakssammenheng mellom voldshendelsen og skaden/tapet. Det vil si at personskaden og/eller det økonomiske tapet ikke ville ha oppstått dersom voldshendelsen ikke hadde skjedd. Dette vil omtales nærmere nedenfor.
Du kan lese mer om de generelle vilkår for erstatning her.
Inngangsvilkår for voldsoffererstatning
For å inneha rett til voldsoffererstatning må fire særegne inngangsvilkår være oppfylt:
- Den straffbare handlingen må anmeldes til politiet.
- Erstatningskravet må begjæres inkludert i straffesaken.
- Det straffbare forholdet må være klart sannsynliggjort.
- Personskaden må være påført som følge av den straffbare handlingen (årsakssammenheng).
Politianmeldelse
Voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd første punktum angir at erstatning kun ytes når den straffbare handlingen er anmeldt til politiet. Det kan være lurt å kontakte advokat før anmeldelse for å være sikker på at forholdet anmeldes under riktig lovbruddskategori. Av bevismessige hensyn bør du imidlertid ikke vente for lenge med å anmelde.
Årsaken bak vilkåret om anmeldelse er at politiet skal få kunnskap om det straffbare forhold og slik gis adgang til å etterforske saken, samt mulighet til å stoppe nye lovbrudd og stille gjerningspersonen til ansvar.
I særlige tilfeller kan erstatning ytes selv om vilkåret ikke er oppfylt. Det gis sjeldent unntak fra kravet om anmeldelse. Likevel kan unntak tenkes i saker hvor anmeldelsen ikke vil ha noen hensikt, for eksempel der straffeansvaret er foreldet eller skadevolder er død, jf. Ot.prp.nr.10 (2007-2008) s. 23 og Ot.prp.nr.4 (2000-2001) s. 8. Momenter ved vurderingen vil være hvor godt saken er dokumentert, om vektige grunner taler for å unnlate å anmelde, og samfunnets interesse i anmeldelse av den konkrete saken. Frykt for represalier eller helsemessige årsaker er ikke tilstrekkelig tungtveiende til å gjøre unntak fra vilkåret. Det anbefales derfor alltid å anmelde forholdet.
Erstatningskrav inkludert i straffesaken
Neste vilkår innebærer at skadelidte må begjære erstatningskravet inkludert i straffesaken, jf. voldsofferestatningsloven § 3 tredje ledd annet punktum. Vilkåret oppfylles ved at fornærmede forteller politiet at vedkommende ønsker erstatningskravet inkludert som en del av straffesaken. Politiet vil under politiavhør spørre om fornærmede ønsker erstatningskravet inkludert. Alt du trenger å gjøre da er å svare ja.
Unntak kan også gjøres for dette vilkåret, men kun i “særlige tilfeller”, noe som praktiseres strengt.
Beviskrav
Tredje vilkår innebærer at voldsoffererstatning kun tilkjennes når det foreligger “klar sannsynlighetsovervekt” for at skadelidte har vært utsatt for en straffbar handling som nevnt i § 1, jf. voldsoffererstatningsloven § 3 fjerde ledd. Det kreves mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt. Kravet er likevel lempeligere enn ved konstatering av straffskyld. Sistnevnte innebærer at fornærmede kan inneha rett til voldsoffererstatning selv om straffesaken skulle bli henlagt.
Årsakssammenheng mellom personskade og straffbar handling
Endelig må en personskade ha oppstått som følge av en straffbar handling. For å konstatere at det foreligger en personskade, enten fysisk eller psykisk, er det fordelaktig å skaffe en erklæring fra lege eller psykolog som dokumenterer skadene. Videre må den straffbare handlingen være årsaken til at personskaden oppstod, og de påfølgende økonomiske tapene må være en direkte og påregnelig følge av den aktuelle skaden.
Frister ved søknad om voldsoffererstatning
Voldsoffererstatningsloven § 3 andre ledd første setning angir at søknad må være fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning før erstatningskravet mot skadevolder er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Det vil si at kravet foreldes 3 år etter det tidspunktet skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, jf. foreldelsesloven § 9.
Av voldsoffererstatningsloven § 3 andre ledd andre setning fremgår det imidlertid at det er tilstrekkelig at søknad fremsettes før skadevolders eventuelle straffansvar er foreldet etter reglene i straffeloven eller før skadelidte fyller 21 år. Det vil si at kravet om voldsoffererstatning fortsatt kan være i behold, selv om den overnevnte sivilrettslige fristen er oversittet.
Straffeloven § 86 angir følgende frister for foreldelse av straffansvar:
a) 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år,
b) 5 år når den høyeste lovbetstemte straffen er fengsel inntil 3 år,
c) 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år,
d) 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år,
e) 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år.
Som bestemmelsen viser vil foreldelsesfristens lengde øke i takt med lovbruddets alvorlighetsgrad. Eksempelvis kan voldtekt straffes med inntil 10 års fengsel, hvilket innebærer at foreldelsesfristen er 10 år. Foreldelsen avbrytes ved å sende søknad om voldsoffererstatning til Kontoret for voldsoffererstatning.
Utmåling av voldsoffererstatning
Erstatningsutmålingen ved voldsoffererstatning følger i utgangspunktet samme prinsipper som ved annen personskade, herunder trafikkskade og pasientskade. Skadelidte kan få erstattet tapt inntekt og fremtidig inntektstap, påløpte utgifter, menerstatning for redusert livsutfoldelse og oppreisning for tort og svie.
Menerstatning ytes dersom skadelidte er påført en varig og betydelig skade av medisinsk art, jf. voldsoffererstatningsloven § 6. Den medisinske invaliditetsgrad må være minst 15 % med en varighet på minimum 10 år. Erstatningen fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse, samt dets betydning for personlig livsutfoldelse.
Oppreisning tilkjennes ved en engangssum som finnes rimelig for voldt tort og smerte og for annen krenkelse eller skade av ikke-økonomisk art, jf. voldsoffererstatningsloven § 6. Ved utmåling skal det legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, tillitsforhold eller avhengighetsforhold, og om handlingen er utført på en særlig krenkende eller smertefull måte. Selv om oppreisningen fastsettes skjønnsmessig er beløpene for samme lovbrudd ofte normert. Eksempelvis viser fast praksis at oppreisningserstatning ved voldtekt vanligvis ligger rundt 150.000 kroner.
Beløpsmessig grense
Det gjelder visse beløpsmessige begrensninger for voldsoffererstatningen. Følgende fremgår av voldsoffererstatningsloven § 11 første ledd:
“Til hver person ytes det for hvert enkelt skadetilfelle ikke høyere voldsoffererstatning enn 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 1-4. I særlige tilfeller kan den øvre grensen fravikes.
Voldsoffererstatning ytes ikke når det tap som ville kunne kreves erstattet av staten, er mindre enn kr 1.000.”
Maksbeløpet som kan tilkjennes i voldsoffererstatning er med andre ord 60 G per person per skadetilfelle. I 2021 utgjør det rundt 6,28 millioner kroner.
Merk! Voldsoffererstatningsloven ble endret 1. juli 2021, hvilket innebærer at tidligere, nåværende og fremtidige voldsofre kan ha rett til høyere erstatning. Den øvre grensen gjaldt tidligere per skadetilfelle. I dag gjelder grensen per person per skadetilfelle, hvilket innebærer at den samlede erstatningen kan overstige 60 G der flere er fornærmet i samme sak.
Kontakt advokat ved spørsmål om voldsoffererstatning
Ved søknad om voldsoffererstatning kan fornærmede i mange tilfeller få advokatutgifter dekket gjennom oppnevnelse av bistandsadvokat. En kan også få advokat dekket gjennom ordningen med fri rettshjelp. Der slike ordninger ikke kommer til anvendelse vil Kontoret for voldsoffererstatning dekke nødvendige og rimelig advokatutgifter som del av erstatningen. Kontakt Advokatfirmaet Teigstad dersom du har spørsmål om voldsoffererstatning. Våre advokater gir deg en gratis og uforpliktende forhåndsvurdering av din sak. Ta kontakt via telefon, e-post eller ved å fylle ut skjemaet på nettsiden.
Vanlige spørsmål
Hva er voldsoffererstatning?
Voldsoffererstatning en en særskilt type erstatning som ytes fra staten til mennesker som har blitt utsatt for personskade som følge av en voldshendelse. Voldsoffererstatningsloven § 1 angir at den som har lidd “personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten”.
Hva er vilkårene for voldsoffererstatning?
For å inneha rett til voldsoffererstatning må fire inngangsvilkår være oppfylt. Den straffbare handlingen må anmeldes til politiet. Erstatningskravet må begjæres inkludert i straffesaken. Det straffbare forholdet må være klart sannsynliggjort. Personskaden må være påført som følge av den straffbare handlingen. I tillegg er det viktig å sørge for å fremsette søknad før erstatningskravet er foreldet.
Må jeg betale for advokat i forbindelse med voldsoffererstatning?
Ved søknad om voldsoffererstatning kan fornærmede i mange tilfeller få advokatutgifter dekket gjennom oppnevnelse av bistandsadvokat. En kan også få advokat dekket gjennom ordningen med fri rettshjelp. Der slike ordninger ikke kommer til anvendelse vil fornærmede likevel få dekket nødvendige og rimelige advokatutgifter som del av erstatningsutbetalingen fra Kontoret for voldsoffererstatning.
Må voldsofferet fremme erstatningskrav overfor skadevolder?
Nei, voldsofferet kan fremme krav om voldsoffererstatning direkte mot Kontoret for voldsoffererstatning, som igjen vil kreve regress fra skadevolder. Som hovedregel må det imidlertid anlegges straffesak mot gjerningspersonen.
Hvor mye kan jeg kreve i voldsoffererstatning?
Hvor mye fornærmede kan kreve i erstatning vil variere basert på de konkrete forholdene i saken. Generelt kan imidlertid skadelidte få erstattet tapt inntekt og fremtidig inntektstap, påløpte utgifter, menerstatning for redusert livsutfoldelse og oppreisning for tort og svie.
Når foreldes krav om voldsoffererstatning?
Krav om voldsoffererstatning foreldes 3 år etter det tidspunktet skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, jf. foreldelsesloven § 9. Det er likevel tilstrekkelig at søknad fremsettes før skadevolders eventuelle straffansvar er foreldet etter reglene i straffeloven eller før skadelidte fyller 21 år. Ved voldtekt foreldes straffansvar etter 10 år, hvilket innebærer at foreldelsesfristen også er 10 år.
Kilder
Goflebakke, Hilde. Voldsoffererstatning til barn etter familievold – særlig om oppreisningserstatning, Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02/2016 (Volum 13). https://doi.org/10.18261/issn.2464-3378-2016-02-04
Jacobsen, Jørn, Erling Johannes Husabø, Linda Gröning og Asbjørn Strandbakken. Forbrytelser i utvalg, Oslo, 2020.
Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok. 2. utgave, Oslo, 2019.
