Uførhetsgraden står sentralt ved vurderingen av forventet inntekt med skaden. Dommen referert i Rt-1975-710 er belysende. Skadelidte var en 9 år gammel gutt. Han måtte amputere venstre hånd etter å ha falt av toget. Høyesterett synes å ha akseptert følgende uttalelse fra byretten (på s 719):
« Retten er enig med saksøkersiden i at for en gutt på 9 år som mister sin venstre hånd, betyr tapet en sterk innskrenkning i framtidig yrkesvalg, konkurransedyktighet og kan også medføre psykisk belastning. Han har ikke lenger de samme muligheter som han med sin fulle førlighet ville hatt. Det er disse tapte muligheter som etter rettens oppfatning betyr et økonomisk framtidig tap for ham, og som han gjennom erstatning har krav på å få økonomisk kompensert så langt det er mulig. »

Likeledes må skadens art vurderes i forhold til forventet yrkesvalg: Tap av et lem har mindre betydning for en som uansett ville gått inn i et yrke av teoretisk karakter enn for en som i første rekke har praktiske evner. Det kan her vises til Rt-1968-1145 . En 14-årig gutt fikk venstresidige skulder- og armskader ved påkjørsel. Byretten uttaler (på s 1159):
« Det er som tidligere nevnt uten videre klart at kroppsarbeider av noen art kan han ikke bli når han ikke er fullt førlig i begge armene. Det har da heller ikke vært hverken hans eller hans foreldres mening at han skulle havne i et sådant yrke. Det har alltid vært målsettingen å få en stilling på det akademiske plan, og det mener han at han nok skal bli i stand til å arbeide seg fram til, hva enten det nå blir som medisiner, forretningsmann, jurist, skolemann eller lignende. Det er etter min mening lite trolig at den nedsatte førlighet i venstre arm skal kunne virke hemmende på hans arbeidsinnsats i slike yrker. Hans skade er heller ikke av den art at han ville kunne bli nektet kjøretillatelse for privatbil. »

Arbeidsgruppen bemerker at gjeldende regler på denne måte er til gunst for dem som er avhengige av full førlighet i sitt (forventede) arbeid.