Det erstatningsmessige tap skal utmåles konkret i forhold til den skadelidte. Dette kan medføre at lønnsforskjeller i samfunnet gir seg utslag i ulike erstatningsbeløp. I og med at gjennomsnittslønnen for mannlige arbeidstakere er høyere enn gjennomsnittslønnen for kvinner, kan sistnevnte skadlidtegruppe komme dårligst ut her. Den såkalte Trine-dommen RG-1982-632 (Senja) er blitt brukt som eksempel. Trine ble skadd i en trafikkulykke 13 måneder gammel. Erstatningen ble utmålt etter gjennomsnittsinntekten for kvinnelige funksjonærer. På s 639 uttaler retten:

« Det er selvfølgelig mulig at hun ville tatt en spesialutdannelse, men retten finner det riktig å se bort fra dette og se hen til den art arbeid de fleste kvinner på hennes hjemsted beskjeftiger seg med. »

Domspremissene er blitt kritisert, se nærmere nedenfor kapittel IV punkt 1. Kritikken er dels basert på en uttalelse fra justiskomiteen i Innst.O.nr.32 (1972-1973) s 145 sp 2. Det heter der:

« På bakgrunn av Likestillingsrådets henvendelse vil komiteen presisere at det må være klart at denne paragraf forutsetter likestilling mellom kvinner og menn når det gjelder krav på erstatning for lidt tap og for tap i framtidig erverv. »