Justisdepartementet nedsatte ved brev 11 september 1986 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til standardiserte erstatningsregler ved personskade påført barn. Gruppen fikk følgende sammensetning:

Professor dr juris Peter Lødrup (Universitetet i Oslo), formann

Politisk rådgiver Ole Steen-Olsen (Justisdepartementet)

Advokat Hans Kristian Bøe (foreslått av Norges Forsikringsforbund)

Ekspedisjonssjef Stein Rognlien (Justisdepartementet)

Fungerende lovrådgiver Wilhelm Matheson (Justisdepartementet)

Gruppens sekretær har vært førstekonsulent Per Erik Bergsjø (Justisdepartementet).

Arbeidsgruppen fikk følgende mandat:
« Ved utmåling av erstatning for tap i framtidig erverv gjelder idag prinsippet om full erstatning for den lidte skade. Skadelidte skal ha dekket sitt individuelle økonomiske tap. Rettspraksis gir eksempler på at erstatningsbeløpene kan variere etter kjønn, geografi, evner, familie, eventuelt funksjonshemming m.m.
Utvalget skal på denne bakgrunn utarbeide forslag til nye regler om standarderstatning for barn ved tap i framtidig erverv, i form av engangserstatning eller årlige erstatninger. Det forutsettes at regler om standarderstatning ikke fører til en svekkelse av barns erstatningsrettslige vern.
Utvalget bør overveie å standardisere også ménerstatning til barn (skadeerstatningsloven § 3-2), enten som særskilt erstatning eller som en samlet erstatning for mén og tap i framtidig erverv.
Utvalget skal under arbeidet vurdere om det er ønskelig å fastsette en aldersgrens i loven for å avgrense standarderstatningens område, og hvor denne grensen i tilfelle skal settes. Likeledes skal utvalget ta stilling til hvordan erstatningen kan graderes etter invaliditetsgrad og alder. Det må bestemmes om de nye reglene skal være unntaksfrie. Videre må utvalget avgjøre hvordan erstatningsbeløpet kan variere med endringer i pengeverdien, for eksempel ved å knytte det til folketrygdens grunnbeløp G.
Skadeerstatningsloven § 5-1 og § 5-2 inneholder regler om skadelidtes medvirkning og lemping av erstatningsansvar. Utvalget skal ta stilling til om disse reglene skal gis anvendelse også på standarderstatningens område.
For øvrig bør utvalget vurdere om den såkalte Trygghetsforsikringen, utarbeidd av Samvirke forsikring og Storebrand Norden, kan tjene som modell. Man kan også søke en viss vegledning i de danske regler på området, likeledes de standardiserte utmålingsregler innen trafikkforsikring som gjelder i Finland.
Det forutsettes at utvalget har avsluttet sitt arbeid innen 1 januar 1987. »

Arbeidsgruppen har vurdert de spørsmål som er særlig nevnt i mandatet. I tillegg er visse andre problemer trukket inn til drøftelse. Dette gjelder for det første skatterettslige konsekvenser av forskjellige erstatningsordninger. Finansdepartementets Skattelovavdeling er forelagt spørsmålet om skatteplikt for ménerstatning utbetalt i terminer. Videre har gruppen vurdert forholdet til folketrygdens ytelser. Rikstrygdeverket er konsultert muntlig i forbindelse med visse særspørsmål.