Standarderstatningens anvendelsesområde må avgrenses mot de tilfelle hvor alminnelige regler skal gjelde. Dette kan skje på to måter: For det første kan det i lovteksten fikseres en klar aldersgrense. Alternativet er å knytte grensen til et annet noenlunde entydig kriterium, for eksempel avsluttet grunnskole.

Hovedbegrunnelsen bak standardisering av erstatningsreglene for barn er å unngå usikre spekulasjoner om utviklingen i framtiden med og uten skaden, se foran kapittel IV punkt 2. Usikkerheten er større jo yngre skadelidte er. Men det synes å gå et skille ved avsluttet grunnskole. Fra og med dette tidspunkt kan for eksempel ha visse holdepunkter for å vurdere om en akademisk karriere er sannsynlig, eller om skadelidte ville valgt en yrkesfaglig retning. Aldersgrensen bør på denne bakgrunn settes slik at skillet går mellom barn i skolepliktig alder og andre.

Ut fra ovennevnte framstår det som en mulighet å si i lovteksten at standardiserte regler gjelder hvis skaden inntraff « før skadelidte hadde avsluttet grunnskolen ». En slik løsning har imidlertid uheldige sider. For eksempel vil sjansene for videreutdanning fortsatt være like usikre for elever som velger å gå 10. klasse. Begrepet « avsluttet grunnskole » er heller ikke like entydig som en aldersgrense. Arbeidsgruppen finner på denne bakgrunn at det i lovteksten bør fikseres en aldersgrense. Bare på denne måten skapes en tilstrekkelig klarhet. Etter arbeidsgruppens mening vil en 16-års grense være riktig. De fleste barn vil gå ut av 9. klasse det året de fyller 16 år.

Riktignok kan en slik absolutt grense ha uheldige sider. A blir for eksempel skadet en før han når aldersgrensen. B lider samme skade en dag etter at samme grense er nådd. Det kan umiddelbart synes noe uheldig om erstatningssummen skulle bli forskjellig på grunn av en aldersforskjell på to dager mellom de to skadelidte.

Etter arbeidsgruppens mening er dette ikke en avgjørende innvending. Det må antas at standarderstatningens nivå vil påvirke erstatningsnivået også i saker hvor skadelidte er noe eldre. Det veier dessuten tungt at rettstekniske hensyn tilsier en fast grense.