I unntakstilfelle kan det tenkes at barn under 16 år viser helt ekstraordinære evner. Et eksempel er de såkalte barnestjerner innen underholdningsbransjen, et annet mindreårige matematikkgenier. Dette er åpenbart sjeldne tilfelle. Det kan allikevel spørres om man ikke bør ha en sikkerhetsventil for å unngå urimelighet i disse situasjonene. En slik unntaksmulighet kunne evt også bøte på uheldige virkninger av en skarp aldersgrense, se ovenfor punkt 10.

Arbeidsgruppen finner at det ikke bør innarbeides en mulighet for unntak fra de standardiserte reglene bare på grunn av ekstraordinære evner. Standardiseringen vil da miste mye av sin hensikt, i og med at man fortsatt måtte spå om framtiden. Likeledes ville den oppgjørstekniske gevinst bli mindre. Disse mothensynene kommer imidlertid ikke inn hvis unntaksregelen knyttes til faktisk inntekt: Ved inntekt over x G kan erstatningen forhøyes. Arbeidsgruppen finner det riktig å foreslå en slik unntaksregel. Den er enkel å praktisere og medfører ingen usikre spekulasjoner. Unntaksmuligheten bør imidlertid være snever. Bare i de helt sjeldne tilfelle bør enkelte barn særbehandles – utgangspunktet er at det skal gis lik erstatning for lik skade. Arbeidsgruppen foreslår derfor at bare inntekter over 5 G pr år skal gi mulighet for forhøyet erstatning.