Arbeidsgruppen har lagt til grunn at standardiserte erstatningsbeløp må verdisikres. Tradisjonelt har dette vært et problem knyttet til terminerstatningen: Man har manglet muligheter for å sikre at terminene ikke blir mindre og mindre verdt. Under et standardisert system må også engangserstatningen verdisikres. Lovteksten skal fiksere en erstatningssum. Denne bør ikke uttrykkes i kroner. En slik løsning ville medføre stadige behov for lovendringer etterhvert som inflasjonen reduserte realverdien.

I Danmark har man inntatt en særskilt bestemmelse om regulering i erstatningsloven § 15. Erstatningsbeløpene skal reguleres årlig med samme prosent som ukelønnen er steget eller falt i samme periode. På samme måte kunne man i Norge knytte de standardiserte erstatninger til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn e.l.

Arbeidsgruppen har likevel valgt å knytte utmålingsreglene til folketrygdens grunnbeløp G. Grunnbeløpet reguleres normalt 1. mai hvert r. Ved flere anledninger har det blitt justert også på andre tidspunkter – regulering både 1. januar og 1. mai har således forekommet ikke sjelden. Realverdien av G har økt noe siden grunnbeløpet ble fastsatt til kr 5.400 ved folketrygdlovens vedtakelse. Ved å knytte utmålingen til G kan man etter arbeidsgruppens mening få en god og rettsteknisk enkel verdisikring. Det kan i tillegg nevnes at henvisninger til G brukes i flere andre lover, og at samme system er valgt i trygghetsforsikringene.