Til § 3-1 nytt fjerde ledd:
, lov-1969-06-13-26-§ 3-1 (Skadeserstatningslov)
Skl. § 3-1 inneholder den grunnleggende regelen om utmålingen av erstatning for økonomisk tap ved personskade. Forslaget til nytt fjerde ledd innebærer at første til tredje ledd ikke skal gjelde ved utmåling av erstatning for tap i framtidig erverv hvis skadelidte på skadetidspunktet var under 16 år. I stedet utmåles erstatningen etter § 3-2a. Det er imidlertid arbeidsgruppens forutsetning at også skadelidte som ikke har fylt 16 år skal ha erstatning for lidt tap og utgifter i framtiden utmålt etter reglene i § 3-1.
Avgjørende for om § 3-2a eller § 3-1 får anvendelse ved utmåling av erstatning for tap i framtidig erverv, er skadelidtes alder « på skadetidspunktet ». Skadetidspunktet er det tidspunkt den skadevoldende handling inntreffer.
Aldersgrensen er satt til 16 år. Skadehendinger som inntreffer på 16-årsdagen eller senere reguleres av de alminnelige bestemmelser i § 3-1.
Til § 3-2 nytt annet ledd:
, lov-1969-06-13-26-§ 3-2 (Skadeserstatningslov)
Forslaget til nytt annet ledd setter § 3-2 ut av kraft for de tilfelle hvor skadelidte på skadetidspunktet ikke hadde fylt 16 år. I stedet for ménerstatning etter de skjønnsmessige regler i § 3-2 gis standardisert erstatning etter § 3-2a. Med hensyn til begrepene « fylt 16 år » og « skadetidspunktet » vises til merknadene til § 3-1 nytt fjerde ledd.
Til ny § 3-2a:
, lov-1969-06-13-26-§ 3-2a (Skadeserstatningslov)
Første ledd fastlegger anvendelsesområdet til § 3-2a: Ménerstatning og erstatning for tap i framtidig erverv utmåles etter reglene i paragrafen hvis skadelidte på skadetidspunktet ikke hadde fylt 16 år, se nærmere merknadene til § 3-1 og § 3-2.
Annet ledd angir erstatningens størrelse for tidsrommet før skadelidte fyller 18 år. 1,25 G gis årlig ved 100 % medisinsk uførhet. Ved lavere uførhetsgrader reduseres beløpet forholdsmessig etter § 3-2a fjerde ledd.
Tre fjerdedeler av den årlige termin før fylte 18 år utgjør ménerstatning. Dette innebærer at en fjerdedel er skattepliktig inntekt, se ovenfor kapittel V punkt 3.
Terminbeløpene øker fra og med den dag skadelidte fyller 18 år. Arbeidsgruppen anser det som en fordel om terminerstatningen fastsettes slik at terminene utløper på skadelidtes fødselsdag. Overgangen til høyere terminbeløp blir da uproblematisk. Løsningen forutsetter at første termin avkortes i forhold til hvor lang tid som gjenstår til neste fødselsdag. Det bør imidlertid være opp til praksis å komme fram til hensiktsmessige ordninger på dette punkt.
Tredje ledd fastslår at det årlige erstatningsbeløp fra og med 18-årsdagen er 3,5 G ved 100 % medisinsk uførhet. Også dette beløpet reduseres forholdsmessig ved lavere uførhet, jf § 3-2a fjerde ledd. Se ovenfor om den nærmere fastsettelse av terminene. Etter annet punktum er to tredjedeler kompensasjon for tap i framtidig erverv og således skattepliktig inntekt, se kapittel V punkt 3.
Etter tredje punktum ytes erstatning normalt til oppnådd pensjonsalder 67 år. Dør skadelidte før dette, opphører betalingsplikten. Har omgjøring til engangserstatning på den annen side skjedd før dødsfallet, berøres denne ikke av at skadelidte senere faller bort.
Fjerde punktum gir skadelidte valget mellom terminerstatning og engangserstatning fra fylte 18 år. Tar skadelidte intet initiativ, fortsetter terminene å løpe, men med 3,5 G årlig i stedet for 1,25 G. Skadelidte kan på ethvert tidspunkt etter fylte 18 år velge omgjøring. Skjer omgjøringen etter det år skadelidte fylte 18 år, skal beløpet 35 G reduseres i forhold til de antall år som gjenstår til fylte 67 år, jf sjette punktum.
De erstatningsbeløp som er angitt i annet og tredje ledd gis ved 100 % medisinsk uførhet. Fjerde ledd fastslår at beløpene reduseres forholdsmessig ved lavere uførhetsgrader. Skadelidte får en prosentdel av full erstatning lik uførhetsprosenten: Ved 50 % uførhet gis 50 % av henholdsvis 1,25 G og 3,5 G årlig. Annet punktum avskjærer rett til erstatning ved uførhetsgrader lavere enn 15 %. Regelen er nærmere begrunent i kapittel V punkt 8.
Etter forslaget skal § 3-1 første til tredje ledd ikke gjelde ved utmålig av erstatning for tap i framtidig erverv hvis skadelidte på skadetidspunktet ikke hadde fylt 16 år, se merknadene til § 3-1. Fradragsreglene får således ikke anvendelse. Det forekommer imidlertid at skadevolder betaler forsikring for skadelidte. Arbeidsgruppen finner det urimelig om skadevolder på denne måte i realiteten må betale dobbel erstatning. I femte ledd foreslår gruppen derfor en fradragsregel med sikte på disse tilfellene.
Sjette ledd inneholder en sikkerhetsventil for å unngå urimelighet i de tilfelle hvor skadelidte før skaden hadde betydelige inntekter. Arbeidsgruppen legger til grunn at det bare er inntekter som er en følge av skadelidtes egne evner som kan medføre forhøyet erstatning. Renteinntekter og andre kapitalinntekter bør ikke gi rett til unntak fra de standardiserte satsene.
Til § 3-3:
, lov-1969-06-13-26-§ 3-3 (Skadeserstatningslov)
§ 3-3 gir utmålingsreglene i § 3-1 og § 3-2 anvendelse på overtredelse av visse angitte bestemmelser i straffeloven. Det er naturlig at det i § 3-3 gis en henvisning også til den nye utmålingsregelen i § 3-2a.
Til § 3-5:
, lov-1969-06-13-26-§ 3-5 (Skadeserstatningslov)
Arbeidsgruppen foreslår i § 3-5 en henvisning til § 3-2a. Henvisningen gjør det klart at oppreisning kan gis i tillegg til standardisert erstatning etter § 3-2a.
Til § 3-9:
, lov-1969-06-13-26-§ 3-9 (Skadeserstatningslov)
Arbeidsgruppen foreslår visse tilføyelser i § 3-9 samt en omredigering av paragrafen. Valget mellom terminerstatning og engangserstatning på området for de standardiserte reglene reguleres i § 3-2a. § 3-9 første punktum gis følgelig et tillegg for å markere at det ikke får anvendelse på reglene i § 3-2a. Nåværende tredje punktum foreslås flyttet opp til annet punktum. Arbeidsgruppen mener med det å oppnå at det nye annet punktum omfattes av forbeholdet i første punktum. Konsekvensen blir at nytt annet punktum, nåværende tredje punktum, heller ikke gjelder for de standardiserte reglene for barn i § 3-2a.
Nåværende annet punktum er flyttet til tredje punktum. Det er gitt et tillegg for å markere at det, i motsetning til første og annet punktum, får anvendelse også på de nye reglene i § 3-2a.
Til § 5-1 nr 1:
, lov-1969-06-13-26-§ 5-1 (Skadeserstatningslov)
Forslaget til nytt annet punktum slår fast at det ikke tas hensyn til skadelidtes medvirkning hvis skadelidte på skadetidspunktet ikke hadde fylt 10 år. Fra og med 10-årsdagen gjelder de alminnelige regler om medvirkningsansvar. Se de prinsipielle betraktninger ovenfor kapittel V punkt 12.
