Arbeidsgruppen foreslår følgende endringer til skadeserstatningsloven:

Utkast
til lov om endring i lov 13. juni 1969 nr 26 om skadeserstatning

I

I lov 13. juni 1969 nr 26 om skadeserstatning gjøres følgende endringer:

§ 3-1 nytt fjerde ledd skal lyde:

Har skadelidte på skadetidspunktet ikke fylt 16 år, utmåles erstatningen for tap i framtidig erverv etter § 3-2a.

§ 3-2 nytt annet ledd skal lyde:

Har skadelidte på skadetidspunktet ikke fylt 16 år, utmåles ménerstatningen etter § 3-2a.

§ 3-2a skal lyde:

§ 3-2a. (standardisert erstatning til barn)

Har skadelidte på skadetidspunktet ikke fylt 16 år, utmåles erstatningen for tap i framtidig erverv og ménerstatning etter bestemmelsene i paragrafen her.

Ved 100 % medisinsk uførhet gis en årlig erstatning på 1,25 G fram til fylte 18 år. Tre fjerdedeler av dette beløpet utgjør ménerstatning.

Fra fylte 18 år er det årlige erstatningsbeløpe 3,5 G. En tredjedel av beløpet utgjør ménerstatning. Terminerstatning ytes til fylte 67 år. Skadelidte kan likevel velge å få utbetalt en engangserstatning. Engangserstatningen utgjør 35 G hvis den utbetales det år skadelidte fyller 19 år. Ved omgjøring til engangserstatning på et senere tidspunkt, reduseres bløpet forholdsmessig.

Hvis skadelidtes varige medisinske uførhet er lavere enn 100 %, reduseres erstatningen etter annet og tredje ledd forholdsmessig. Det gis ikke erstatning ved lavere uførhetsgrad enn 15 %.

Ved fastsettingen av erstatningen etter annet til fjerde ledd gjøres fradrag for forsikringsytelser i den utstrekning den erstatningsansvarlige har betalt premien.

Hadde skadelidte før skaden en faktisk årlig inntekt på 5 G eller mer, kan beløpene etter annet til fjerde ledd forhøyes i det omfang det finnes rimelig.

Med G menes folketrygdens grunnbeløp, jf lov 17. juni 1966 nr 12 § 6-2 .

§ 3-3 skal lyde:

Bestemmelsene i § 3-1, § 3-2 og § 3-2a gjelder tilsvarende ved erstatning for krenking eller mislig atferd som nevnt i straffelovens § 168, § 169, §§ 192-196, §§ 217-221, kapittel 21 eller § 390a.

§ 3-5 første ledd skal lyde:

Den som forsettlig eller grovt aktløst har

a) voldt skade på person eller

b) tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3, kan – uansett om det ytes ménerstatning etter § 3-2 eller standardisert erstatning etter § 3-2a – pålegges å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annet krenking eller skade av ikke-økonomisk art.

§ 3-9 skal lyde:

§ 3-9. (engangserstatning eller terminvise beløp)

Utenfor de i § 3-2a nevnte tilfelle fastsettes erstatning for personskade og tap av forsørger til en engangssum, med mindre retten av særlige grunner finner å burde fastsette erstatningen helt eller delvis til terminbeløp. Når det finnes grunn til det, kan herreds- eller byretten i den rettskrets der skadelidte har heimting, etter begjæring av en part ved kjennelse helt eller delvis omgjøre terminbeløp til engangserstatning. For betaling av terminbeløp etter paragrafen her eller § 3-2a kan den erstatningsansvarlige pålegges å stille sikkerhet.

§ 5-1 nr 1 nytt annet punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke dersom skadelidte på skadetidspunktet ikke hadde fylt 10 år.