Vi har til nå hovedsakelig sett på ansvarsgrunnlag som kan være aktuelle i tvister om erstatning etter yrkesskader/-sykdommer mellom skadet arbeidstaker og arbeidsgiver. En arbeidstaker som har lidt tap pga yrkesskade kan etter omstendighetene også kreve sitt tap dekket hos andre. Produsent, importør eller selger av tekniske innretninger, farlige stoffer o l som brukes i virksomheten, har i visse tilfelle også et ansvar for skader det solgte produktet har påført ansatte i bedrifter der stoffet har blitt brukt.

Ansatte vil aldri stå i noe direkte kontraktsforhold til produsent, importør eller selger av skadelige produkter. Erstatningssøksmål må derfor bygge på de alminnelige regler om ansvar utenfor kontraktsforhold som det er redegjort for ovenfor i dette avsnitt.

For så vidt gjelder ulovfestet objektivt ansvar for importør og selger, er det visstnok en viss uenighet i teorien. Produktansvarsutvalget synes å spore en tendens til at man i utgangspunktet her holder på et skyldansvar, med reservasjon for tilfelle som omfattes av kjøpsloven § 43 tredje ledd, jfr NOU 1980:29 s 17. Når det derimot gjelder produsentens ansvar, er det klart at også et objektivt ansvar kan komme inn. Produktansvarsutvalget har i sin utredning lagt til grunn at ansvar uavhengig av skyld kan være aktuelt for skader som skyldes fabrikasjonsfeil, feil i delkomponenter og teknisk svikt, jfr NOU 1980:29 s 17-18. Når det gjelder rent risikoansvar helt uavhengig av om produktet har mangler av noen art, er spørsmålet etter gjeldende rett tvilsomt.

Arbeidsgiveren vil normalt være den som har anskaffet det skadelige produktet. Arbeidsgiveren vil derfor også stå i kontraktsforhold til produsent, importør eller selger av stoffet. Tap som arbeidstakerne har holdt ham erstatningsrettslig ansvarlig for vil arbeidsgiveren derfor i regressomgangen kunne kreve dekket hos produsenter o l.