tvalget til å vurdere arbeidstakernes erstatningsrettslige stilling ved yrkesskader og yrkessykdommer (yrkesskadeserstatningslovutvalget) ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. september 1981. Som medlemmer av utvalget ble oppnevnt:

1.    Statssekretær, nåværende byrettsjustitiarius Hans Bendiksby (formann), Oslo
2.    Konsulent, nåværende advokat Signe Dekke, Oslo
3.    Advokat Karl Nandrup Dahl, Oslo
4.    Advokat, distriktssjef Reidar Vigen, Hamar
5.    Underdirektør, nåværende avdelingsdirektør Liv Wisnes Haugen, Oppegård.

Utvalgets sekretær har under det meste av arbeidet vært konsulent i Justisdepartementets lovavdeling Fred Arne Gade. Førstekonsulent Per Erik Bergsjø i Justisdepartementets lovavdeling har bistått utvalget i avslutningsfasen.

I foredraget til oppnevningsresolusjonen heter det bl.a.

«1. Ved lov 13. februar 1976 nr. 1 ble de alminnelige erstatningsregler gitt anvendelse for arbeidsgivernes ansvar for skader som går inn under yrkesskadetrygden. Dette innebærer at arbeidsgiveren blir erstatningsansvarlig for skader som de ansatte påføres og som skyldes at han eller noen av hans ansatte har opptrådt uaktsomt. Videre vil yrkesskader i en viss utstrekning kunne bli dekket av det ulovfestede objektive erstatningsansvaret. Til grunn for lovendringen lå utredningen fra det såkalte Helgesenutvalget, NOU 1972:2.
Tidligere var arbeidsgiverne bare i meget begrenset utstrekning erstatningsansvarlig for skader som de ansatte ble påført i sitt arbeid. Om bakgrunnen for disse særregler og om begrunnelsen for reformen i 1976 vises til NOU 1972:2 side 9-11 og side 23-30.
I sin høringsuttalelse om utredningen NOU 1977:33 om endringer i erstatningslovgivningen foreslo Landsorganisasjonen i Norge å pålegge arbeidsgiverne et objektivt erstatningsansvar for arbeidsulykker og yrkessykdommer som de ansatte ble påført i sitt arbeid. Justisdepartementet svarte at slike lovregler ikke kunne innføres før spørsmålet hadde vært gjenstand for særskilt utredning. Det vises til Ot.prp.nr.60 (1980-1981) side 7-8 hvor korrespondansen er tatt inn.

2. Justisdepartementet er kommet til at det nå kan være behov for på generelt grunnlag å vurdere om det er benov for å styrke arbeidstakernes erstatningsrettslige stilling ved arbeidsulykker og yrkessykdommer.
Det er i dette spørsmålet kommet fram synspunkter som trekker i forskjellige retninger. På den ene side er det anført at skader og sykdommer som arbeidstakerne påføres i sitt arbeid, bør betraktes som driftskostnader ved virksomheten og derfor dekkes av arbeidsgiverne. På den annen side er det anført at de som skades i sitt arbeid, pga. reglene om yrkesskadetrygd i folketrygdloven kap 11, allerede i dag er en priviligert gruppe samholdt med de fleste andre grupper som skades eller blir syke. Departementet vil for øvrig peke på at situasjonen trolig er en del endret etter innføringen av den nye sykelønnsordningen. Etter at ordningen trådte i kraft, antas spørsmålet om supplerende erstatninger i de fleste tilfeller bare a bli aktuelt ved skader og sykdommer som medfører et langvarig fravær fra arbeid.
Utvalget bør stå fritt i sine rettspolitiske vurderinger av det foreliggende problemkompleks.

3. Spørsmålet om å innføre et objektivt erstatningsansvar er særskilt nevnt i Landsorganisasjonens nevnte høringsuttalelse. Det må i tilfelle vurderes om et objektivt erstatningsansvar for arbeidsgiverne skal gjelde arbeidstakere rent generelt eller om det skal begrenses til yrkesgrupper eller spesielle næringer hvor arbeidstakerne er særlig utsatt for skader. Videre må det vurderes om – i tilfelle i hvilken utstrekning – ansvaret også skal omfatte yrkessykdommer; og hvilke særlige problemer som melder seg i denne sammenheng (bl a når sykdommen skyldes arbeid utført hos flere arbeidsgivere).
Det må overveies om det er behov for særregler om skadelidtes medvirkning og om utmålingen av erstatningen, herunder også spørsmålet om menerstatning ved yrkesskade. – Spørsmålet om et eventuelt objektivt erstatningsansvar bør kombineres med en obligatorisk ansvarsforsikring bør vurderes. I denne sammenheng vil det også være naturlig å vurdere en tvungen forsikringsordning direkte til fordel for de skadelidte uavhengig av om det foreligger noe personlig erstatningsansvar (jf prinsippet i trafikkforsikringen). Utvalget må overveie i hvilken lov bestemmelsene eventuelt bør tas inn.
Utvalget må søke å beregne hvor store utgifter ulike ordninger må antas å påføre arbeidsgiyerne.
For øvrig bør utvalget stå fritt mht å ta opp spørsmål som det mener har naturlig tilknytning til saken.
Utvalget bør innhente opplysninger om rettstilstanden i de øvrige nordiske land og om eventuelle frivillige ordninger som det er etablert. Utvalget bør avslutte sitt arbeid i løpet av 1983. »

Utvalget har i alt hatt 19 møter, og til arbeidet har det gått med kr 113.247, foruten utgifter til trykning av utredningen.

Som det fremgår av mandatet ble utvalget stillet fritt i sine rettspolitiske vurderinger. I den perioden yrkesskadeserstatningslovutvalget har arbeidet har det såkalte trygdefinansieringsutvalget avgitt sin innstilling som er trykket som NOU 1984:10. Trygdefinansieringsutvalget har behandlet spørsmålet om spesielle trygdefordeler ved yrkesskade under pkt. 13.5 på side 122 i sin innstilling. Trygdefinansieringsutvalget har beregnet trygdens utgifter ved yrkesskade påført i 1984 til omlag en halv milliard kroner. Merutgiftene trygden påføres p.g.a. de gunstige stønadsreglene ved yrkesskade er grovt anslått til 100 millioner 1984-kroner. Disse tallene gjelder nåverdien av utgiftene pr. årlig tilgang av nye yrkesskader og ikke trygdens årlige utgifter til yrkesskadepersoner. Blant annet på denne bakgrunn konkluderer trygdefinansieringsutvalget med at det vanskelig kan se noe prinsipielt grunnlag for at folketrygden skal gi spesielle trygdefordeler ved yrkesskade. Det ble dessuten pekt på at yrkesskadeserstatningslovutvalget var i ferd med å utrede de erstatningsrettslige forhold ved yrkesskade. Trygdefinansieringsutvalget gikk ut fra at yrkesskadeserstatningsutvalget også tar opp spørsmålet om objektivt erstatningsansvar for arbeidsgiver ved yrkesskade, derunder spørsmålet om obligatorisk ansvarsforsikring. Forutsetningene for å ta bort slike ordninger i folketrygden er etter utvalgets oppfatning at de overføres til andre ordninger. Disse vil da kunne inngå som en del av den erstatning som dekkes av obligatorisk ansvarsforsikring utenom folketrygden. Etter Trygdefinansieringsutvalgets mening vil dette også skape bedre muligheter for samordning av de ulike ordningene. I særlig grad antas dette å kunne være aktuelt ved kombinasjon av trygdens yrkesskadeserstatning og forsikringsbeløp for varig invaliditet. Trygdefinansieringsutvalget reiser spørsmål ved berettigelsen av folketrygdens regler om full dekning av utgifter til legehjelp m.v. ved yrkesskade etter at det er innført sykepengeordning med full lønn under sykdom.

Yrkesskadeserstatningsutvalget har i tilknytning til den videre behandling av trygdefinansieringsutvalgets innstilling tilskrevet Finansdepartementet og gjort oppmerksom på at yrkesskadeserstatningsutvalget i sitt arbeid bygger på at gjeldende trygdeordninger forblir uendret.

Når det gjelder beskrivelsen av yrkesrelaterte sykdommer, har utvalget ikke ansett seg kompetent. Overlege dr med Sverre Langård har skrevet en utredning om dette som er inntatt som vedlegg 1.