Erstatningsrettens historie

Objektivt erstatningsansvar

I oldtidens germanske og romerkse rett hersket det et fullstendig objektivt erstatningsansvar. Om årsaken til skaden kunne spores tilbake til deg eller din virksomhet, så ble du erstatningsansvarlig. Erstatningsretten hadde pønalt preg, ved at den fungerte som en slags straff. Litt slik som oppreisning ved grovt uaktsomme handlinger i dag.

Culparegelens inntog

Den romerske erstatningsretten beveget seg senere bort fra et slikt objektivt erstatningsansvar, og innførte krav om uaktsomhet eller forsett som betingelse for erstatning. I takt med utvikling av strafferettspleien var det også mindre behov for å bruke erst.ansvar som straffemetode. Forutsetningen om uaktsomhet for erstatningsansvar fikk mer eller mindre monopol også i andre lands erstatningsrett.

Objektivt ansvar for farlig bedrift

Sammen med den industrielle revolusjon i siste halvdel av 1800-tallet fikk objektivt ansvar  igjen sitt inntog i de fleste land gjennom ansvar for farlig bedrift. Det var urimelig at de som f.eks ble yrkesskadet ikke skulle få yrkesskadeerstatning etc.

Dagens erstatningsrett bygger mer på objektivt ansvar enn på skyldansvar, f.eks objektivt ansvar for forsikringsselskapet ved trafikkskade etter bilulykke. Forsikringsinstituttet , hvor risiko kan spres på alle kundene, har også hatt en finger med i spillet og muliggjort denne utviklingen.