Dersom du har blitt skadet i en arbeidsulykke på jobben vil du kunne ha krav på erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap. Lov om yrkesskadeforsikring gjelder personskader eller sykdom som en person har fått under utføring av sitt arbeid.
Innhold
Arbeidsgivers plikter
I Norge plikter alle arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere jfr. § 3. Hensikten med en slik plikt er å sikre arbeidstakere økonomisk dersom de skulle bli utsatt for en arbeidsulykke/arbeidssykdom.
Du kan lese mer om erstatning for yrkesskade her.
Lov om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringssloven)
Yrkesskadeforsikringsloven er delt inn i 5 kapitler.
“Forutsatt at det foreligger en arbeidsulykke etter ysfl. § 11 første ledd bokstav a eller en yrkessykdom etter bokstav b eller en skadelig arbeidsprosess etter bokstav c, har skadelidt “rett til full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden, jfr. ysfl. § 3 første ledd første punktum. Ansvaret er med andre objektivt”. Kilde: Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok s. 172. Universitetsforlaget, 2. utgave 2019.
Lov om yrkesskadeforsikring innfører altså automatisk objektivt ansvar.
Nedenfor vil det gis en oversikt over innholdet i tre av kapitlene i loven.
Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjoner (§§ 1-2)
Det følger av § 1 at loven gjelder ved personskade som er påført arbeidstakere hos arbeidsgivere i Norge. Med hjemmel i forskrift kan det likevel bestemmes at loven også skal gjelde for norske arbeidsgivere i utlandet, utenlandske arbeidsgivere i Norge og arbeidstakere på ski, boreplattformer o.l.
Yrkesskadeforsikringsloven definerer i § 2 hvem en arbeidsgiver er, slik:
(..) det offentlige og enhver annen som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste”.
I samme bestemmelse defineres arbeidstakerbegrepet:
(…) enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste, herunder ombudsmann i offentlig virksomhet, befal og menige under militærtjeneste og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l.”
Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring
Som nevnt plikter alle arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring på vegne av sine arbeidstakere. Dette er en objektivt forsikringsordning, noe som vil si at arbeidstakere har krav på full dekning selv om ingen har skyld i skaden eller sykdommen som har oppstått. Ved forsømmelse av denne plikten vil skadelidte kunne rette kravet sitt mot Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF).
Det følger av § 3 at staten er unntatt slik forsikringsplikt. Dette betyr likevel ikke at arbeidstakers rettigheter er begrenset fordi vedkommende vil kunne kreve erstatning direkte fra arbeidsgiver.
Staten har også hjemmel til å bestemme at kommuner eller fylkeskommuner kan gjøre unntak fra forsikringsplikten, men praksis viser at de fleste kommuner velger å tegne forsikringer i private forsikringsselskap.
I henhold til § 4 skal yrkesskadeforsikring tegnes i et forsikringsselskap eller i en forsikringspool av solidarisk ansvarlige forsikringsselskaper. Hva gjelder utenlandske forsikringsselskaper kan disse benyttes forutsatt at de har hovedsete innenfor EU eller EØS.
Kapittel 3. Skader som dekkes av yrkesskadeforsikringen, erstatningens størrelse m.m.
Lovens dekningsområde er å dekke skader og sykdommer som arbeidstakere påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, jfr. § 10. Dette kan sies å være lovens mest sentrale bestemmelse og angir vilkårene for hvilke skader/sykdommer som er erstatningsmessige.
Vilkåret “i arbeid”
Vilkåret viser til at arbeidstaker må ha vært “i arbeid” da ulykken/sykdommen fant sted. Sosiale utflukter med jobben som ikke inneholder noe faglig vil derfor som hovedregel falle utenfor bestemmelsen. Det er mye rettspraksis på område som viser vanskeligheten med trekke opp grensen for hvilke jobbrelaterte aktiviteter som vil falle utenfor lovens ordlyd.
Vilkåret “på arbeidsstedet”
Dette vilkåret viser at ulykker som ikke finner sted på vedkommendes arbeidssted faller utenfor lovens virkeområde. Hvor dette er vil variere fra arbeidssted og arbeidets art. Skader som skjer på vei til og fra arbeidsstedet er ikke omfattet av loven. Det kan likevel tenkes unntak der transporten skjer i regi av arbeidsgiver.
Vilkåret “i arbeidstiden”
“I arbeidstiden” vil si at arbeidstaker er dekket i perioden mellom arbeidstidens start og slutt. Det følger av rettspraksis at vedkommende er dekket fra og med ankomst til arbeidsstedet.
Hvilke skader/sykdommer dekkes?
Lovens § 11 oppgir en liste over hvilke skader/sykdommer yrkesskadeforsikringen dekker;
a) skade og sykdom forårsaket av en arbeidsulykke (yrkesskade),
b) skade og sykdom som i medhold av folketrygdlovens § 13-4 er likestilt med yrkesskade,
c) annen skade eller sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.
Bokstav a forutsetter at skaden/sykdommen har ført til et økonomisk tap for skadelidte. Dersom et slik tap ikke kan bevises vil heller ikke arbeidstakeren ha krav på erstatning. Unntak kan tenkes der skadelidt kan kreve menerstatning ettersom skaden er varig og betydelig.
Lempelig beviskrav
Kravet om årsakssammenheng er lempelig til fordel for arbeidstakeren. Arbeidsgiveren må bevise at sykdommen/skaden åpenbart ikke stammer fra jobben. Dersom det er flere årsaker, for eksempel disposisjon for kreft samt at en har jobbet med asbest, vil forsikringsselskapet hefte med mindre i de helt spesielle tilfeller.
Erstatningspostene
Erstatningspostene følger av § 12.
Yrkesskadeforsikringen skal dekke
- Lidt tap
- Tap i framtidig erverv
- Utgifter som skaden antas å påføre skadelidte i framtiden.
- Hvis skadelidte har fått varig og betydelig skade av medisinsk art, skal det gis særskilt ménerstatning.
- Yrkesskadeforsikringen skal ved dødsfall gi erstatning til dem som arbeidstakeren helt eller delvis forsørget.
Loven gjelder derimot ikke oppreisningserstatning for skade av ikke-økonomisk art etter skadeserstatningsloven § 3-5.
Medvirkning etter § 14
Det er verdt å merke seg at erstatningen kan settes ned eller falle bort dersom arbeidstakeren forsettlig eller grovt uaktsomt har medvirket til skaden, jfr. § 14. Dersom skadelidt kun har utvist alminnelig uaktsomhet er det ikke tilstrekkelig for at erstaningen skal falle bort hverken helt eller delvis.
Skadeldites medvirkning skal likevel ikke innskrenke de etterlattes rett til erstatning.
Ta kontakt med en advokat med erfaring fra yrkesskader
Dersom du har blitt utsatt for en arbeidsulykke bør du ta kontakt med en av våre personskadeadvokater slik at du får riktig erstatning etter yrkesskaden. Hvis du ønsker en gratis tilbakemelding fra en advokat kan du ta kontakt på e-post eller telefon. Alternativt kan du fylle ut skjema under så vil vi ta kontakt med deg.
Vanlige spørsmål
Kan yrkesskadeerstatning falle bort som følge av aksept av risiko?
Aksept av risiko gjelder ikke i yrkesskadesaker. Erstatningskravet du som skadelidt har krav på vil dermed ikke kunne falle bort som følge av aksept av risiko.
Hvor mye kan jeg få i erstatning?
Hvor mye du vil få i erstatning vil variere ut fra hvor stort økonomisk tap yrkesskaden/sykdommen førte til. Det vil derfor ikke være mulig å angi en standard erstatningssum.
Må arbeidsgiver tegne yrkesskadeforsikring?
Ja, alle arbeidsgivere plikter å tegne yrkesskadeforsikring. I noen tilfeller vil likevel arbeidsgiver forsømme denne plikten. I slike tilfeller vil du kunne rette kravet ditt mot Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF).
Når foreldes kravet?
Som alle andre pengekrav kan også krav om yrkesskadeerstatning foreldes. Etter yrkesskadeforsikringsloven foreldes kravet etter tre år. Fristen starter å løpe ved utløpet av det kalenderår der skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om de forhold som begrunner kravet.
Kilder
Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok. Universitetsforlaget, 2. utgave 2019
Kopperud, Kaare André. Yrkesskadeforsikring: med kommentar (Yrkesskadeforsikringsloven 1989).
Masteroppgave: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/20817/skjelsbek.pdf?sequence=1&isAllowed=y
