Har du vært utsatt for en yrkesskade eller personskade? Da kan du ha krav på menerstatning. Menerstatning er erstatning for tapt livsutfoldelse grunnet varig medisinsk invaliditet (varige men), og kan tilkjennes både for fysisk og psykisk personskade. Som regel kreves en skade av et omfang på minst 15 prosent medisinsk invaliditet med minimum 10 års […]
tvalget til å vurdere arbeidstakernes erstatningsrettslige stilling ved yrkesskader og yrkessykdommer (yrkesskadeserstatningslovutvalget) ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. september 1981. Som medlemmer av utvalget ble oppnevnt: 1. Statssekretær, nåværende byrettsjustitiarius Hans Bendiksby (formann), Oslo 2. Konsulent, nåværende advokat Signe Dekke, Oslo 3. Advokat Karl Nandrup Dahl, Oslo 4. Advokat, distriktssjef Reidar Vigen, Hamar 5. Underdirektør, […]
Arbeidsgruppen har foran punkt 1-8 gjort rede for de premisser som legges til grunn for standardiserte utmålingsregler for barn. Under dette punkt redegjøres for gruppens forslag til den tekniske utforming. Nivået skal knyttes til G, se foran punkt 7. Det skal sammen med trygdeytelsene ligge i overkant av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Gruppen finner imidlertid at skadelidte […]
Ved fastsetting av erstatningsnivå er det naturlig å ta utgangspunkt i den erstatning som skal ytes ved 100 % uførhet. Summene ved lavere uførhetsgrader kan så beregnes i forhold til dette. Med hensyn til den nærmere utforming, er imidlertid løsningene forskjellige i de modeller arbeidsgruppen har studert. En utmålingsskala kan være progressiv. Det ytes da […]
Arbeidsgruppen har foran lagt til grunn at såvel ménerstatning som erstatning for tap i framtidig erverv bør standardiseres når skadelidte er barn. Spørsmålet er om det skal ytes en rund sum, eller om man også under standarderstatningen skal beholde særskilte regler for de to erstatningsformene. Etter dagens regler bygger erstatningsutmålingen på et skjønn hvor flere […]
Erstatningsformen reguleres idag i skl § 3-9. Hovedregelen er at erstatning for personskade fastsettes til en engangssum. Lovforarbeidene drøfter relativt utførlig valget mellom de to prinsippene, se Innst. 71 side 40-45 og Ot.prp.nr.4 (1972-1973) side 16-19. Arbeidsgruppen har i tråd med sitt mandat drøftet om det er grunn til å fravike hovedregelen om engangserstatning på standarderstatningens […]
Arbeidsgruppen legger til grunn at det til utmålingen av erstatning for tap i framtidig erverv knytter seg mange usikkerhetsmomenter. Man må vurdere utviklingen til dels langt inn i framtiden for å finne et beløp som tilsvarer full erstatning. For voksne forankres vurderingen i relativt pålitelige holdepunkter: Skadelidte kan ha fullført en utdannelse eller allerede være […]
Ménerstatning skal etter skl § 3-2 utmåles under hensyn til ménets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Regelen er utpreget skjønnsmessig. Et forslag om binding til yrkesskadeserstatningens satser ble ikke fulgt opp av Stortingets justiskomité, jf Innst.O.nr.32 (1972-1973) side 145 sp 1. Komiteen mente imidlertid at reglene om yrkesskadeerstatning til en […]
Normalt legger man ved erstatningsutmålingen til grunn at skadelidte ville vært i arbeid fram til pensjonsalder, dvs til fylte 67 år. Dette er slått fast i flere dommer, jf f.eks Rt-1969-1308 , Rt-1970-1452 , Rt-1975-534 og Rt-1981-138 . Visse skader er imidlertid av en så alvorlig karakter at de vil kunne medføre redusert levealder. Resultatet […]
Innstillingen drøfter spørsmålet om innføring av standardiserte regler for utmåling av erstatning ved skade påført barn. Videre gis bakgrunnsstoff til belysning av problemet. Kapittel III gir en oversikt over gjeldende rett i Norge og de øvrige nordiske land. Framstillingen av norsk rett innledes med en historisk oversikt. Linjene trekkes fra gammel germansk og romersk rett […]
