I Danmark ble det 23 mai 1984 vedtatt en ny alminnelig erstatningslov. Den inneholder flere elementer av standardisering. Erstatning for tort og svie utbetales etter faste satser (§ 3), ménerstatningen er standardisert (§ 4), tap i framtidig erverv erstattes med årslønn multiplisert med 6, dog tas ikke hensyn til årslønn utover 350.000 kr. Til slutt […]
I de senere år har vi i Norge sett en tendens i retning av at mange erstatningsoppgjør med mange skadelidte kollektiviseres. Den ansvarlige forhandler med representanter for skadelidte (ofte fagorganisasjonen). Oppgjøret holdes utenfor domstolen, og alle skadelidte får lik erstatning ut fra objektive kriterier. Ett eksempel er oppgjøret etter Alexander L Kielland-ulykken. Kort tid etter […]
Flere norske forsikringsselskaper har utarbeidet vilkår for erstatning ved yrkesskade og yrkessykdom etter standardiserte prinsipper. Storebrand Norden og Samvirke Forsikring har gått sammen om en såkalt Trygghetsforsikring. Vesta Hygea har brukt samme navn på sin ordning. UNI Forsikring behandler yrkesskadene i sin Personalkasko. Vilkårene er i stor grad sammenfallende. Som en fellesbetegnelse brukes i det […]
Ménerstatning skal etter skl § 3-2 utmåles under hensyn til ménets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Regelen er utpreget skjønnsmessig. Et forslag om binding til yrkesskadeserstatningens satser ble ikke fulgt opp av Stortingets justiskomité, jf Innst.O.nr.32 (1972-1973) side 145 sp 1. Komiteen mente imidlertid at reglene om yrkesskadeerstatning til en […]
Normalt legger man ved erstatningsutmålingen til grunn at skadelidte ville vært i arbeid fram til pensjonsalder, dvs til fylte 67 år. Dette er slått fast i flere dommer, jf f.eks Rt-1969-1308 , Rt-1970-1452 , Rt-1975-534 og Rt-1981-138 . Visse skader er imidlertid av en så alvorlig karakter at de vil kunne medføre redusert levealder. Resultatet […]
Momentene evner, utdanning og praksis er uttrykkelig nevnt i skadeerstatningsloven § 3-1 annet ledd. Praksis vil sjelden ha betydning for skadelidte barn. Momentet kan likevel ha vekt når erstatningsspørsmålet avgjøres lenge etter skadetidspunktet, og skadelidte i mellomtiden har gått ut i arbeid. Man kan også tenke seg 14-15-åringer med en viss erfaring innen et bestemt […]
Reglene for utmåling av personskadeerstatning finnes idag i skadeerstatningsloven (skl) kapittel 3. Skadelidte kan for det første kreve erstatning for det økonomiske tap. Dette kan deles i underpostene tapt arbeidsfortjeneste, tap i framtidig erverv, påførte utgifter og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden. De nærmere regler finnes i skadeerstatningsloven § 3-1. I tillegg […]
Innstillingen drøfter spørsmålet om innføring av standardiserte regler for utmåling av erstatning ved skade påført barn. Videre gis bakgrunnsstoff til belysning av problemet. Kapittel III gir en oversikt over gjeldende rett i Norge og de øvrige nordiske land. Framstillingen av norsk rett innledes med en historisk oversikt. Linjene trekkes fra gammel germansk og romersk rett […]
Justisdepartementet nedsatte ved brev 11 september 1986 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til standardiserte erstatningsregler ved personskade påført barn. Gruppen fikk følgende sammensetning: Professor dr juris Peter Lødrup (Universitetet i Oslo), formann Politisk rådgiver Ole Steen-Olsen (Justisdepartementet) Advokat Hans Kristian Bøe (foreslått av Norges Forsikringsforbund) Ekspedisjonssjef Stein Rognlien (Justisdepartementet) Fungerende lovrådgiver […]
Departementet viser til Komitéens motiver som man i det vesentlige slutter seg til. Man skal for øvrig til de enkelte bestemmelser bemerke følgende: Til § 3-1. , lov-1969-06-13-26-§ 3-1 (Skadeserstatningslov) Paragrafen svarer med mindre endringer til komiteutkastets § 5-1, dog slik at menerstatningsregelen er tatt inn i en egen paragraf (§ 3-2). For så vidt […]
