Mennesker som har blitt utsatt for vold, seksuelle overgrep, ran, trusler, frihetsberøvelse eller voldtekt kan ha krav på voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Fornærmede vil i mange tilfeller ha rett til bistandsadvokat på det offentliges regning eller få dekket advokatutgifter gjennom voldsoffererstatningen. Hva er voldsoffererstatning? Voldsoffererstatning en en særskilt form for erstatning som ytes til […]
Er du påført en skade eller sykdom på jobben? Da kan det være en yrkesskade. Arbeidsgiver er pålagt å tegne forsikring for yrkesskade, noe som innebærer at du kan kreve erstatning direkte fra arbeidsgivers forsikringsselskap. Erstatningsansvaret er videre objektivt, slik at yrkesskadeerstatning ikke forutsetter at noen har skyld i skaden. En yrkesskade vil også utløse […]
Til § 3-1 nytt fjerde ledd: , lov-1969-06-13-26-§ 3-1 (Skadeserstatningslov) Skl. § 3-1 inneholder den grunnleggende regelen om utmålingen av erstatning for økonomisk tap ved personskade. Forslaget til nytt fjerde ledd innebærer at første til tredje ledd ikke skal gjelde ved utmåling av erstatning for tap i framtidig erverv hvis skadelidte på skadetidspunktet var under […]
Gjeldende prinsipper om erstatningsutmåling har ved flere anledninger vært drøftet i Stortinget. Allerede ved innføringen av kapittel 3 i skadeserstatningsloven ble forskjellsbehandling etter kjønn kommentert. Innst.O.nr.32 (1972-1973) tar utgangspunkt i et brev fra Likestillingsrådet til justiskomiteen. I innstillingen side 145 spalte 2 heter det: « Likestillingsrådet har ved brev at 19. mars 1973 henledet komiteens […]
Flere norske forsikringsselskaper har utarbeidet vilkår for erstatning ved yrkesskade og yrkessykdom etter standardiserte prinsipper. Storebrand Norden og Samvirke Forsikring har gått sammen om en såkalt Trygghetsforsikring. Vesta Hygea har brukt samme navn på sin ordning. UNI Forsikring behandler yrkesskadene i sin Personalkasko. Vilkårene er i stor grad sammenfallende. Som en fellesbetegnelse brukes i det […]
I gammel romersk og germansk rett hadde erstatningsinstituttet samme utgangspunkt som straffen – behovet for hevn og bot. Etterhvert avløste bøtesystemet helt hevnen. Man fikk regler om størrelsen av den bot som skulle betales for hver enkelt krenkelse. Boten ved legemsskade var både straff for handlingen og erstatning for skaden. Mens det konkrete tap idag […]
Justisdepartementet nedsatte ved brev 11 september 1986 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til standardiserte erstatningsregler ved personskade påført barn. Gruppen fikk følgende sammensetning: Professor dr juris Peter Lødrup (Universitetet i Oslo), formann Politisk rådgiver Ole Steen-Olsen (Justisdepartementet) Advokat Hans Kristian Bøe (foreslått av Norges Forsikringsforbund) Ekspedisjonssjef Stein Rognlien (Justisdepartementet) Fungerende lovrådgiver […]
Enkelte spørsmål om endringer i bilansvarslova 3. februar 1961 er kommet opp i tilknytning til Erstatningslovkomitéens innstilling om utkast til nye lovbestemmelser om erstatning for tap i framtidig erverv og for tap av forsørger. Dette gjelder spørsmål om endringer i § 6 om utmåling av erstatning, § 9 om begrensningsbeløp og § 11 om lemping av ansvaret. Disse […]
Farlig bedrift Flyansvar Folketrygd Force majeure Foreldelse Fornærmede Forsikring Forsikringsavtale Forsikringsbedrageri Forsikringsbevis Forsikringsplikt Forsikringsselskap Forsikringstaker Forsikringstilfelle Forsikringsverdi Fri rettshjelp G Gjensidige forsikring Grov uaktsomhet Grunnbeløpet Gruppelivsforsikring Grunnvilkårene for erstatning H Hendelig uhell Hovedårsakslæren Høyesterett I Incest Informasjonsplikt Inngangsinvaliditet Inntektsevne J Jernbaneansvar K Kapitalisering Kollektiv forsikring Kollektiv skadeforvoldelse Kombinert forsikring Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) L Legemiddelansvar […]
