Dersom du har blitt utsatt for en pasientskade som skyldes svikt i helsevesenet, kan du ha krav på erstatning. Erstatningen skal utgjøre det økonomiske tapet du har hatt som følge av svikten du har blitt utsatt for.
Innhold
Erstatning ved pasientskade
Pasientskadeloven
“Hovedregelen ved pasientskader er hjemlet i pasientskadeloven 15. juni 2001 nr. 53 (passkl.) § 2 første ledd bokstav a. Bestemmelsen omhandler “svikt”-ansvaret.” Kilde: Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok, Oslo, 2016, s. 187.
Pasientskadeloven § 2 presenterer et vilkår om at det må ha vært en svikt ved helsehjelpen du har fått. Videre er det ytterligere to vilkår som må være oppfylt for å kunne kreve erstatning. Skaden må føre til et økonomisk tap og feilbehandlingen må være årsak til skaden og det økonomisk tapet.
Les også vår artikkel om erstatning etter koronavaksine og om erstatning etter operasjon her.
Erstatningspostene
Dersom du på grunn av pasientskaden har hatt et økonomisk tap, skal dette tapet dekkes. Tanken er at du skal stilles likt om skaden ikke hadde skjedd. Det vil være flere ulike erstatningsposter som være aktuelle å kreve.
Under vil noen av postene fremheves.
Menerstatning
Menerstatning er erstatning for smerte og tapt livsutfoldelse. Dette er erstatning for ikke-økonomisk tap.
For å kunne kreve menerstatning er det en forutsetning at pasientskaden har medført varig og betydelig skade av medisinsk art. Vilkåret er oppfylt ved 15 % varig medisinsk invaliditet.
Oppreisning
Oppreisningserstatning er også erstatning for ikke-økonomisk tap. Oppreisning kan bare kreves der skadevolder har utvist grovt uaktsomhet eller forsett.
Tapt inntekt / tapt fremtidig inntekt
Hvis pasientskaden har ført til en nedgang eller reduksjon i inntekt, skal skadelidte ha erstatning for inntektstapet. Dette gjelder både lidt og lidt fremtidig inntektstap. Det må altså gjøres en sammenlikning av inntektsnivået skadelidte ville hatt uten pasientskaden, og hvilken inntekt man har hatt med skaden og hvilken inntekt man vil ha i fremtiden.
Inntektstapet vil omfatte tap av overtid, bonusordninger og andre eventuelle tillegg din jobb tilbyr.
I de tilfellene der pasientskaden fører til at du ikke kan gjennomføre utdannelse eller planlagt utdannelse, må bytte jobb eller gå ned i stilling, skal dette økonomiske tapet erstattes fullt ut.
Utgifter
Som skadelidt vil du ha krav på erstatning for rimelige og nødvendige merutgifter som pasientskaden fører til. Dette kan være utgifter til medisiner, lege, psykolog og andre typer behandlere som fysioterapi o.l.
Dersom svikten i helsehjelpen fører til en betydelig helseskade der det kan være behov for ombygging av hus eller installering av tekniske hjelpemidler o.l. vil dette også være utgifter du skal ha erstattet.
Disse utgiftene vil måtte dokumenteres, og det er derfor viktig å ta vare på alle kvitteringen og utlegg du som skadelidt har hatt, slik at du får disse erstattet.
Hvem skal kravet rettes mot?
Dersom du har et erstatningskrav som følge av svikt i helsehjelpen du har fått, må kravet rettes mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Hvis du er uenig i vedtaket fra NPE kan saken klages inn til Pasientskadenemnda.
Hvor mye du kan kreve erstatning vil være avhengig av hvor stort det økonomiske tapet har vært. Det vil derfor være umulig å oppgi en konkret sum.
Klage til pasientskadenemnda
Dersom du får avslag, eller er uenig i erstatningsutymålingen, så kan et vedtak fra Norsk pasientskadeerstatning klages inn til Pasientskadenemnda. Vedtak fra Pasientskadenemnda kan videre bringes inn for de alminnelige domstoler.
Foreldelsesfrist
Det følger av foreldelsesloven § 9 at loven også gjelder for pasientskader. Etter denne loven er foreldelsesfristen som hovedregel 3 år fra den dagen skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden/tapet og den ansvarlige.
Foreldelsesfristen vil avbrytes ved å melde kravet til NPE.
Loven oppstiller en bestemmelse med en absolutt foreldelsesfrist for krav som er mer enn 20 år gamle.
Ta kontakt med våre advokater
Dersom du tror du har blitt utsatt for pasientskade som du kan kreve erstatning for, kan du ta kontakt med en våre advokater for en uforpliktende samtale om din sak. Våre advokater er tilgjengelige på e-post eller telefon. Dersom du ønsker at vi skal ta kontakt med deg, kan du fylle ut skjema under.
Les også: Klage på avslag om hjelpemidler
Vanlige spørsmål
Er det nødvendig med advokat i pasientskadesaker?
Erstatningssaker kan være kompliserte og innenfor et vanskelig juridisk område. Hvor stort erstatningskrav, hvordan det skal fremlegges og til hvem kan være innviklet og det vil derfor være hensiktsmessig å benytte seg av en advokat.
Hvordan måles medisinsk invaliditet?
Med medisinsk invaliditet menes den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen du har som følge av en skade eller sykdom. Det vil være størrelsen på den varige medisinske invaliditeten som gir grunnlag for utbetaling av blant annet menerstatning. Medisinsk invaliditet fastsettes av leger og annet helsepersonell ved hjelp av en invaliditetstabell.
Hvem må bære advokatutgiftene?
Dersom Pasientskadenemnda kommer frem til at du har et erstatningskrav, er de pliktige til å dekke utgiftene du har hatt i forbindelse med kravet. Hvis saken går til domstolene må du selv bære kostnadene, men vinner du vil motparten kunne bli dømt til å betale din utgifter. Taper du, vil du i noen tilfeller måtte dekke motpartens utgifter i tillegg til dine egne.
Kilder
Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok, Oslo, 2016.
Nygaard, Nils. Skade og ansvar, 6. utg. Bergen, 2007.
https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/18595/169_JUS399_V18.pdf?sequence=1&isAllowed=y
