Objektivt ansvar kan defineres som ansvar som ikke er betinget av skyld (uaktsomhet/culpa). For eksempel skade oppstått ved teknisk svikt ved en berg og dalbane eller når mønepanne løsner og faller ned fra en bygning.
Innhold
Hjemmel for ulovfestet objektivt ansvar
Vi har mange lovbestemmelser som objektivt ansvar, f.eks forurensningsloven, bilansvaret for trafikkskade, produktansvaret, arbeidsgiveransvaret og lov om yrkesskadeforsikring for yrkesskade. Ved siden av lov har vi også det ulovfestede objektive ansvar, som er hjemlet i fast og langvarig rettspraksis. Opprinnelig var dette et ansvar for farlig bedrift, men i senere tid har det utviklet seg til å bli et helt alminnelig ansvarsgrunnlag i norsk erstatningsrett.
Utvikling og begrunnelse for ulovfestet objektivt ansvar
Det var livets nødvendighet som fremtvang det objektive ansvar, da den tekniske utvikling i samfunnet på slutten av 1800-tallet gjorde det nødvendig med en regel som påla ansvar selv der det ikke var noen å klandre. Regelen ble utviklet slik at bedriftene som benyttet moderne teknologi også måtte stå til ansvar for faremomentene driften medførte. Forsikringsintituttet hadde dessuten vokst frem, slik at tapet kunne pulveriseres.
Problemstilling og momenter for ulovfestet objektivt ansvar
Når man vurderer hvem av partene som skal bære tapet etter skaden er problemstillingen følgende: Hvem av de to parter, skadevolder eller skadelidte, er nærmest til å bære risikoen for den begivenheten som har voldt skaden? Det ulovfestede objektive ansvar bygger på risiko. Det er flere momenter som er relevante i vurderingen, hvorav inget moment er avgjørende i seg selv.
1. Ekstraordinært faremoment
Første moment er hvorvidt innretningen representerer et ekstraordinært faremoment. Herunder ligger tre faktorer:
A) Handlingen/innretningen utgjør en fare som er vesentlig større en dagliglivets risiko.
Man sammenlikner innretningen med dagliglivets risiko. Dersom differansen er vesentlig, er dette et moment som taler sterkt for å pålegge ansvar på ulovfestet objektivt grunnlag. I Mønepannedommen (Rt. 1972 s. 965) fastslo Høyesterett at en mønepanne som løsnet representerte en risiko utover det en kunne forvente i dagliglivet.
B) Den ekstraordinære fare må ha en naturlig tilknytning til virksomheten.
Eksempel på slik naturlig tilknytning kan være at noen river av seg armen i dreiebenken på det mekaniske verkstedet. Her har den ekstraordinære fare (dreiebenken) er naturlig tilknytning til virksomheten (verkstedet). Det vil ikke foreligge slik naturlig tilknytning mellom faremoment og virksomhet der mekanikeren brenner seg på den varme kaffen som hentet i kantina. Det skal ikke være tale om en risiko han møter ellers i samfunnet.
C) Statistisk påregnelighet.
Det skal være en normal risiko i forhold til innretningen/virksomheten. Er det en helt usannsynlig skadeforvoldelse som ingen hadde kunnet regne med vil det tale for at det ikke er snakk om et ekstraordinært faremoment, mens der det er tale om en statistisk påregnelig skadeforvoldelse vil dette tale for at det er snakk om et ekstraordinært faremoment.
2. Interesseavveiningssynspunktet
Andre moment er hvem av de to, skadevolder eller skadelidte, som har størst interesse i innretningen/virksomheten? Med interesse menes normalt økonomisk interesse, men også annen interesse kan være relevant. Som regel er det skadevolder som har størst interesse i skadevolders virksomhet. Men det finnes en rekke eksempler på det motsatte, jfr. bl.a. HIV-dommen (Rt. 1990 s. 768) der sykehuset ikke ble erstatningsansvarlig etter å ha overført HIV-infisert blod til en pasient. Det var pasienten som hadde størst interesse i behandling.
3. Pulveriseringshensynet
Tredje moment er hvem av de to, skadelidte eller skadevolder, som har de beste muligheter til å pulverisere tapet gjennom forsikringsinstituttet? Bedriftene kan som regel tegne en ansvarsforsikring. Dette er fordelaktig ved at risikoen kan bakes inn som en alminnelig driftskostnad slik at bedriften unngår ruinerende følger ved et skadetilfelle. Det er fordelaktig også fordi skadelidte da får en sikker betaler å rette kravet til. Dersom bedriften hadde denne muligheten vil dette tale sterkt for å pålegge bedriften ansvar på ulovfestet grunnlag.
4. Prevensjonshensynet
Hvem av partene hadde de beste mulighetene for å forebygge skaden? Det spørres ikke om det er noe å bebreide partene, men om hvem som objektivt sett hadde de beste mulighetene til å forebygge skaden, jfr. Mønepanne (Rt. 1972 s. 965). Dersom det er umulig å forebygge skaden vil dette tale mot at det skal pålegges ulovfestet objektivt ansvar. Slik var det f.eks i HIV-dommen (Rt. 1990 s. 768) der sykehuset var uten mulighet til å sjekke om blod av infisert at HIV.
Særlige forhold
1. Betydningen av skadelidtes forhold
Forhold på skadelidtes side kan få betydning i tre henseende.
A) Samtykke. Dersom han har samtykket i skadeforvoldelsen bortfaller ansvaret i sin helhet.
B) Medvirkning. Dersom det foreligger medvirkning ved uaktsomhet fra skadelidte kan ansvaret falle bort eller settes ned, jfr. Gulvlukedommen.
C) Aksept av risiko. Skadelidte har anbrakt seg i en situasjon som han innså eller burde ha innsett at innebærer en særlig risiko for skade. Ved aksept av risiko samtykker man ikke til skaden, og man er ikke uaktsom nok til at det er tale om medvirkning. Foreligger det aksept av risiko faller ansvaret helt bort. Eksempler: Selskapslivets farer, sportslivets farer. To momenter vedrørende statuering av aksept av risiko:
c1) Hvilken innsikt har eller burde skadelidte ha om risikoen?
c2) Har har frivillig utsatt seg for denne faren?
Eksempel: Tobakkskadedommen. De skadelidte hadde både innsikt og det forelå frivillighet.
2. Force Majeure
Force majeure er en begivenhet som kommer utenfra og med så stor styrke at det er umulig å beskytte seg mot denne begivenheten. For eks. naturkatastrofer, krig og atomkatastrofer. I forhold til det ulovfestede objektive ansvaret må en se hen til hvilken virkning force majeure har hatt på skadeforløpet. Dersom force majeure bare har vært en medvirkende årsak så er dette et moment mot å pålegge ansvar.
3. Ingen hjemmel
Når Høyesterett ikke kan/tør/ønsker å forutse konsekvensene av en avgjørelse, har de noen få ganger uttalt at det ikke kan pålegges ansvar. Dette må overlates til lovgiver. Eksempel er tobakkskadedommen, og kanskje også HIV-dommen.
Dette er en svært forenklet artikkel som gir en oversikt over det ulovfestede objektive ansvaret. Dersom du har spørsmål om dette ansvaret kan du ta kontakt med en advokat med spesialisering innen erstatningsrett ved å benytte skjemaet nedenfor.
