Hvert år blir ca. 20 000 kvinner i Norge utsatt for vold og andre alvorlige krenkelser fra samboer eller ektefelle. Mørketallene for vold i nære relasjoner er trolig store. Den som blir utsatt for vold fra samboer, far, stefar el. har ubetinget krav på bistandsadvokat, og etter rettspraksis er det som regel grunnlag for voldsoffererstatning på minst kroner 50-60 000.
Innhold
Vold i nære relasjoner gir ubetinget krav på bistandsadvokat
Den som er utsatt for familievold har ubetinget krav på bistandsadvokat både ved vurdering av anmeldelse, under etterforskning og eventuell straffesak mot gjerningsmannen. Bistandsadvokaten hjelper også til med å kreve oppreisning og erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning selv om straffesaken skulle bli henlagt, og selv om forholdene ligger langt tilbake i tid.
Ofte vil ofrene ha behov for å snakke med en bistandsadvokat før vedkommende anmelder, for å få informasjon om prosessen som en anmeldelse utløser. Og det er ikke alltid det er nødvendig med anmeldelse for å søke voldsoffererstatning, men det er relativt snevre unntak. Å snakke med en advokat om dette koster ingenting. Advokaten får betaling fra det offentlige.
Vi har altså fastslått at den som er utsatt for vold i nære relasjoner har rett til bistandsadvokat. Men hvordan defineres “vold i nære relasjoner”? Straffeprosessloven § 107a regulerer hvem som har ubetinget krav på bistandsadvokat, og den henviser til straffeloven § 282 om familievold.
“Straffebudet i § 282 rammer mishandling i nære relasjoner. Det retter seg mot alvorlig eller gjentatt mishandling i form av trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser. Bestemmelsen krever videre at mishandlingen skjer innenfor familierelasjoner eller andre tilsvarende relasjoner mellom gjerningsperson og offer.” Kilde: Jacobsen, Jørn, Erling Johannes Husabø, Linda Gröning og Asbjørn Strandbakken. Forbrytelser i utvalg, Oslo, 2020, s. 75.
Dette er straffebudet som benyttes ovenfor de som har krenket noen de har en nær relasjon til, det typiske er kvinnemishandling eller barnemishandling. Men det kan selvsagt være at sønnen slår mor, eller at mor slår far. Bestemmelsen favner vidt, og rammer den som gjentatt eller grovt mishandler:
- Sin tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer
- Sin eller tidligere eller nåværende ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje (barn, barnebarn og videre)
- Sin slektning i rett oppstigende linje (foreldre, besteforeldre og videre)
- Noen i sin husstand, eller
- Noen i sin omsorg
Men hva må mishandlingen/krenkingen gå ut på for at den skal rammes av “vold i nære relasjoner”? Også her favner bestemmelsen vidt. Det er tale om vold i nære relasjoner dersom en mishandler en av persongruppene ovenfor ved å:
- True
- Tvinge
- Begrense bevegelsesfriheten til
- Utøve vold mot
- Eller på annen måte krenke
Jeg vil i det følgende gå litt dypere inn på de ulike kategoriene krenkelser, da dette er strafferettslige definisjoner som de fleste ikke kjenner hele innholdet av.
True
Med “true” menes trusler om å foreta en handling som kan gi fengsel i inntil ett år. Dersom omstendighetene er slik at de er skikket til å fremkalle alvorlig frykt, er det nok at trusselen gjelder handlinger som kan gi fengsel i inntil 6 måneder. Praktiske eksempler er voldstrusler og drapstrusler mot offeret, hennes familie eller bekjente.
Tvinge
Med tvinge menes den som påvirker noen til å handle eller unnlate å handle mot sin vilje, for da tvinger man noen til å gjøre noe den ikke vil.
Begrense bevegelsesfriheten til
Etter en naturlig språklig forståelse rammer dette alternativet den som f.eks hindrer sin samboer i å gå ut, eller begrense hvor kvinnen kan dra. Enhver har rett til å bevege seg fritt.
Vold
Bestemmelsen rammer selvsagt også vold. Vold i nære relasjoner er straffbart også etter andre straffebud, men dersom forholdet subsumeres under denne bestemmelsen medfører det høyere straff for gjerningsmannen og økt oppreisningsnivå. Det skal ikke mye til før en handling anses som vold. Vold forutsetter en kraftanstrengelse mot en annens legeme. Det typiske er slag, spark, dytting og lugging. Det er ikke noe vilkår om at volden har medført skade.
Andre krenkelser
Som nevnt er bestemmelsen ment å favne vidt, og handlingsakternativet “på annen måte krenker” er ment å fange opp ulike sider ved mishandlingsmønstre i nære relasjoner som ikke omfavnes av alternativene ovenfor. Dette kan være mindre alvorlige trusler, psykisk “terror”, mindre seksuelle krenkelser, brudd på besøksforbud, mangel på stell og pleie, avlyttelse av telefonsamtaler, overvåkning mv.
Grovt eller gjentatt
For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må det være snakk om mer enn et tilfelle av vold eller andre krenkelser nevnt ovenfor. Eksempelvis to tilfeller av trusler. Det er inget krav om at det må være snakk om samme krenkelse, og det har ikke betydning hvor nære krenkelsene er i tid. Bestemmelsen kan imidlertid komme direkte til anvendelse ved ett enkelt tilfelle dersom det er grovt. Her skal det legges vekt på handlingens objektive grovhet, og om handlingen var av en slik karakter at den kunne medføre frykt for ytterligere krenkelser eller vold.
Kontakt en bistandsadvokat
En har altså ubetinget krav på bistandsadvokat om en er utsatt for vold i nære relasjoner. I noen tilfeller opplever jeg likevel problemer med å få oppnevning som bistandsadvokat fordi politiet kategoriserer anmeldelsen under andre bestemmelser, for eksempel straffebestemmelsene om trusler eller vold. Da kan det være litt vanskelig å overbevise tingretten om at forholdet gjelder vold i nære relasjoner, og at offeret har krav på bistandsadvokat. At politiet ikke kategoriserer forholdene som familievold skyldes nok at politiet er godt vant med straffebestemmelsene om vold og trusler, og at de ikke tenker over at slik feilsubsummering medfører konsekvenser for offeret. Riksadvokaten tilskrev alle landets politiembeter i 2005 for å forsøke å rette på dette.
Dersom forholdene ikke er anmeldt, så vil bistandsadvokaten anmelde forholdet som vold i nære relasjoner, og da vil han konsekvent få oppnevning som din bistandsadvokat. Det kan altså være greit å la bistandsadvokaten anmelde forholdet, men ikke dersom dette medfører at bevis kan gå tapt ved at anmeldelsen tar for lang tid.
En har også ubetinget krav på bistandsadvokat dersom det er snakk om seksuelle krenkelser, eller dersom det er voldsutøvelse som har medført skade av en viss grad.
Voldsoffererstatning etter vold i nære relasjoner
I alle tilfeller av vold i nære relasjoner vil offeret ha krav på oppreisning. I tillegg kan en ha krav på erstatning for økonomisk tap en har lidt grunnet volden. Dersom familievolden har medført alvorlig psykisk skade kan en også ha krav på menerstatning. Dette gjelder mange av de kvinnene som har levd i et “terrorregime” over en viss tid. Personskadeerstatning er et komplisert fagfelt, og svært mange bistandsadvokater begrenser seg til kun å søke oppreisning. Dette er svært uheldig.
En kan få voldsoffererstatning selv om gjerningsmannen ikke har penger, eller dersom straffesaken blir henlagt. Det er Kontoret for voldsoffererstatning som utbetaler voldsoffererstatning. Bistandsadvokaten tar seg av arbeidet med erstatningssaken, slik at det ikke blir så mye belastning for den som er utsatt for vold i nære relasjoner.
Oppreisning
Oppreisning er en “tort og svie”-erstatning for de krenkelsene en har opplevd. Nivået på oppreisning bestemmes ut i fra en rimelighetsvurdering, og det er inget krav om at volden har medført skade. I voldssaker er det vanlig med 10-30 000 kroner i oppreisning, men i saker som gjelder vold i nære relasjoner er det vanlig med oppreisning på 60 000 og oppover, avhengig av alvorlighetsgrad. En kan likevel ikke si at dette er særlig mye, ettersom det ofte er snakk om svært mange forskjellige krenkelser eller voldsepisoder.
Eksempler på oppreisningsnivå i saker om vold i nære relasjoner
- Rt. 2007 s.1537: En mann ble dømt til ett års fengsel for vold i nære relasjoner. Han ble i tillegg dømt til å betale fornærmede 60 000 kroner i oppreisning.
- Rt. 2010 s. 129: En mann ble dømt til to års fengsel for vold i nære relasjoner. Her ble oppreisningssummen satt til kroner 70 000.
- Rt. 2010 s. 949: En mann ble dømt til 16 mnd fengsel for vold i nære relasjoner. Han ble dømt til å betale kroner 70 000 i oppreisning til ektefellen og kroner 90 000 til stedatteren som hadde vært vitne til mishandlingen.
Annen erstatning
Som nevnt ovenfor kan en ha krav på erstatning for økonomisk tap, samt menerstatning. Det kan være at familievolden har medført psykiske skader som medfører at fornærmede ikke lenger takler en jobbsituasjon. Mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner over en viss tid havner i NAV-systemet. Dette kan medføre et virkelig stort økonomisk tap som er erstatningsmessig. Også her er det Kontoret for voldsoffererstatning som utbetaler erstatning. I slike tilfelle har en gjerne krav på menerstatning i tillegg.
Ta kontakt med en av våre advokater
Dersom du er utsatt for vold i nære relasjoner og ønsker advokatbistand kan du benytte skjemaet nedenfor. Jeg samarbeider med Landsforeningen for voldsofre, og bistår voldsofre over hele landet med straffesaker og voldsoffererstatning. Har du allerede fått utnevnt en bistandsadvokat, så kan du bytte ved å følge lenken. Våre bistandsadvokater holder til i Oslo, men bistår voldsofre over hele landet.
Vanlige spørsmål
Hva regnes som vold i nære relasjoner?
Vold i nære relasjoner reguleres av straffeloven § 282. Med nære relasjoner siktes det til nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, egen, nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, egen slektning i rett oppstigende linje, noen i egen husstand eller i egen omsorg. Vold i nære relasjoner er altså mishandling som blir foretatt av en eller flere av overnevnte persongrupper.
Hva er vilkårene for å kreve voldsoffererstatning etter vold i nære relasjoner?
For å få tilkjent voldsoffererstatning må fire inngangsvilkår være oppfylt. Den straffbare handlingen må være anmeldt til politiet, erstatningskravet må begjæres inkludert i straffesaken, det straffbare forholdet må være klart sannsynliggjort og personskaden må være påført som følge av den straffbare handlingen.
Hvem skal erstatningskrav rettes mot?
Etter å ha vært utsatt for vold i nære relasjoner kan erstatningskrav enten fremmes direkte overfor skadevolder eller overfor Kontoret for voldsoffererstatning (KFV). Ved å fremme kravet mot KFV slipper fornærmede å forholde seg til skadevolder. Etter å ha utbetalt erstatning til fornærmede vil KFV kreve regress fra skadevolder.
Hvor mye kan fornærmede kreve i erstatning ved vold i nære relasjoner?
Den klare hovedregel er at skadelidte kan kreve sitt fulle økonomiske tap dekket. Hvor mye fornærmede kan kreve i erstatning vil dermed avhenge av det konkrete økonomiske tapet i saken. Fornærmede kan i tillegg kreve erstatning for ikke-økonomisk tap, i form av oppreisning og/eller menerstatning. Oppreisning ytes for den “tort og svie” skadevolder har påført fornærmede. Menerstatning tilkjennes for redusert livsutfoldelse der skadelidte er påført en varig (minst 10 år) og betydelig skade (minst 15 % invaliditetsgrad).
Må jeg betale for advokat etter vold i nære relasjoner?
Nei, du må ikke betale for advokat etter vold i nære relasjoner. Mennesker som har vært utsatt for vold i nære relasjoner har rett til bistandsadvokat på det offentliges regning. Det er derfor viktig at forholdet anmeldes som vold i nære relasjoner etter straffeloven § 282.
Kilder
Jacobsen, Jørn, Erling Johannes Husabø, Linda Gröning og Asbjørn Strandbakken. Forbrytelser i utvalg, Oslo, 2020.
Øyen, Ørnulf. Er gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner hensiktsmessig utformet, Lov og Rett 09/2009 (Volum 58). https://doi.org/10.18261/issn.1504-3061-2019-09-01
https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/4708/thesis.pdf?sequence=1
