En kvinne var blitt utsatt for familievold og seksuelt overgrep av en nærstående. Erstatningsnemnda fant et tilfelle av seksuelt overgrep som klart sannsynliggjort, og hun ble tilkjent 50 000 kroner i oppreisningserstatning.


Erstatningsnemnda for voldsofre – vedtak – ENV-2016-2029

 

Politianmeldt:
Seksuelle overgrep ble anmeldt 11.05.2004 og 25.01.2006 til X politidistrikt. De resterende forholdene er ikke anmeldt.

 

Rettsgrunnlag:
Voldsoffererstatningsloven

NN skal ha blitt utsatt for fysisk og seksuell vold samt vært vitne til vold begått mot familiemedlemmer. Forholdene skal ha blitt begått at en nærstående i familiehjemmet i X i X. Som følge av dette skal klager ha fått psykisk skade.
Det er søkt om skjønnsmessig oppreisning og utgifter til innhenting av spesialisterklæring. I tilleggssøknad 27. februar 2015 er det videre søkt om dekning av behandlingsutgifter etter forvaltningens skjønn.
Klagen gjelder vedtak av 17. desember 2014 og vedtak av 18. mars 2016 fra Kontoret for voldsoffererstatning. I førstnevnte vedtak ble klager tilkjent kr 20.000 i oppreisning for å ha vært vitne til vold i hjemmet. Søknaden hva gjelder andre forhold ble avslått. I vedtak 18. mars 2016 ble søknad om dekning av behandlingsutgifter etter voldsoffererstatningsloven § 4, avslått.
Advokatfullmektig X har på vegne av klager påklaget vedtaket. Klagen er begrunnet med at Kontoret for voldsoffererstatning har vurdert bevisene feil. Det er videre klaget på vurderingen hva gjelder dekning av utgifter til spesialisterklæring og dekning av behandlingsutgifter.
Da den delen av saken som gjelder at klager har vært vitne til vold mot mor ikke er nærmere kommentert i klagen, vurderer ikke nemnda dette forholdet.

Vurdering
Vold og vitne til vold mot søsken fra 1993–2005
Nemnda viser til Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak hva gjelder vurderingen anmeldelsesvilkåret og vilkåret om klar sannsynlighetsovervekt.
For å tilkjenne voldsoffererstatning må det være klart sannsynliggjort at klager har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, og fått en personskade som følge av dette, jf. voldsoffererstatningsloven § 1, jf. § 3 fjerde ledd. Selv om beviskravet ikke er like strengt som for domfellelse i en straffesak, må det likevel foreligge en kvalifisert grad av sannsynlighetsovervekt. I praksis kreves det som regel bevismomenter utover en troverdig erklæring fra skadelidte.
Klager har anført at hun og søsknene ble utsatt for vold av oppgitt skadevolder mens de bodde hjemme. Volden skal ha bestått av «klask» med hånden og bruk av «ris».
Nemnda er etter en gjennomgang av sakens dokumenter, i likhet med Kontoret for voldsoffererstatning, kommet til at det ikke foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at barna ble utsatt for vold, herunder at klager ble slått eller at hun har vært vitne til vold andre søsken. Ved avgjørelsen har nemnda lagt vekt på at det ikke er sannsynliggjort konkrete hendelser eller fremlagt medisinsk dokumentasjon som belyser forholdet. Nemnda finner ikke at det er sannsynliggjort at barna ble utsatt for forhold som overskrider de irettesettelseshandlingene som var lovlig på dette tidspunktet, jf. barneloven § 30. Nemnda viser videre til Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak på dette punkt.
Nemnda bemerker for øvrig til at omsorgssvikt faller utenfor ordningens virkeområde, jf. ENV-2013-1835.
Seksuelt overgrep i 2001
Nemnda viser til Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak hva gjelder vurdering av unntak fra anmeldelsesvilkåret, som støttes i det alt vesentlige.
Nemnda går så videre til å vurdere om grunnvilkåret for voldsoffererstatning er oppfylt.
For å tilkjenne voldsoffererstatning må det være klart sannsynliggjort at klager har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, og fått en personskade som følge av dette, jf. voldsoffererstatningsloven § 1, jf. § 3 fjerde ledd. Selv om beviskravet ikke er like strengt som for domfellelse i en straffesak, må det likevel foreligge en kvalifisert grad av sannsynlighetsovervekt. I praksis kreves det som regel bevismomenter utover en troverdig erklæring fra skadelidte.
Begrepet straffbar handling må anvendes i lys av EMK art. 6 nr. 2. Nemnda foretar en selvstendig vurdering av bevisene i saken og vurderer de anførte handlinger i forhold til et eventuelt erstatningsansvar, og ikke et eventuelt straffeansvar. En innvilgelse av voldsoffererstatning rokker derfor ikke ved henleggelsen.
Det fremkommer av barnevernets anmeldelse av 11. mai 2004 og 20. desember 2005 og dommeravhør av 15. september 2006 at klager fortalte at hun hadde vært utsatt for et seksuelt overgrep av en nærstående. Oppgitt skadevolder hadde vært svært beruset, og lagt seg naken i sengen til klager. Han var naken og skal ha holdt klager fast inntil seg. Han hadde forsøkt å beføle henne, men klager skal ha kommet seg løs ved å si at hun skulle på toalettet. Hun hadde deretter låst oppgitt skadevolder inn på rommet sitt og løpt inn til sin søster.
I samtale med barnevernet 20. desember 2005 har oppgitt skadevolder forklart at han ikke husker hendelsen, men at han ikke så bort i fra at han kan ha forsøkt å forgripe seg på klager. Han beklaget hendelsen.
Det er fremlagt en stor mengde journaler fra tilsynsmøter og rapporter fra barnevernet. Klagers søsken har videre forklart seg om at klager fra ung alder fortalte om denne hendelsen.
Nemnda viser for øvrig til bevisgjennomgangen som fremgår av Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak.
I klageomgangen er det fremlagt journaler fra klagers samtaler hos psykolog X, ved X DPS for perioden mai 2015 til februar 2016. Det er i journalen antydet at klager kan ha vært utsatt for overgrep, men det fremgår at klager ikke ønsket eller klarte å snakke om dette med behandleren. Dette er dermed ikke vurdert nærmere.
Nemnda finner det etter dette tilstrekkelig godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at klager har vært utsatt for en handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1, herunder seksuell handling i form av beføling. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at klagers forklaring er troverdig og at hun kort tid etter hendelsen fortalte om forholdet til barnevernet og har fastholdt sin forklaring til flere instanser, noe som førte til at forholdet ble anmeldt ved flere anledninger. Nemnda har ved vurderingen sett hen til rapporter fra psykologene X datert 17. mars 2004 og Xs rapport av 20. september 2006, gjengitt i vedtak fra Fylkesnemnda for sosiale saker av 16. oktober 2007, som fremholder klagers forklaring som troverdig. Videre er det lagt vekt på at oppgitt skadevolder ikke har benektet forholdet, men snarere unnskyldt seg overfor klager.
Oppreisning
Oppreisning for påført tort og smerte kan tilkjennes med en slik engangssum som finnes rimelig, jf. voldsoffererstatningsloven § 6. Ved utmålingen legges det vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingen har fått for klageren.
Nemnda har funnet det tilstrekkelig sannsynliggjort at oppgitt skadevolder ved en anledning la seg naken i klagers seng og befølte henne utenpå klærne. Nemnda legger til grunn at hun ble utsatt for en handling som eventuelt kan subsumeres under straffeloven 1902 § 200 annet ledd.
Nemnda viser til sak ENV-2012-1986 hvor klageren hadde vært utsatt for beføling flere ganger samme dag av en bekjent av hennes far da hun var 12 år. Han befølte henne utenfor og innenfor klærne samt kysset henne mens hun lå og sov på sofaen. Nemnda tilkjente henne kr 30.000 i oppreisning forholdet.
I Agder lagmannsretts dom 24. juni 2016, LA-2015-197692, var skadevolder dømt for gjentatte ganger å ha befølt skadelidte på brystene utenfor og innenfor klærne. Forholdet fant sted da skadelidte fikk morsmålundervisning av skadevolder. Skadelidte ble tilkjent kr 50.000 i oppreisning for forholdet.
I Frostating lagmannsretts dom 13. april 2016, LF-2015-106395, ble skadevolder domfelt for å ha befølt en 5 år gammel jente i skrittet. Det skal ha skjedd ved flere anledninger, mens de var alene sammen i jentas leilighet. Skadelidte ble tilkjent kr 40.000 i oppreisning for forholdet.
Nemnda er etter dette kommet til at passende oppreisning bør settes til kr 30.000. Det er ved avgjørelsen sett hen til rettspraksis og de konsekvensene handlingen har fått for klageren. Nemnda anser at oppreisningen må ligge noe lavere enn de ovennevnte lagmannsrettsavgjørelsene, da det der var snakk om flere tilfeller av beføling.
Økonomisk tap
Voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden, jf. voldsoffererstatningsloven § 4. Det er et vilkår at det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom tapet og den skadevoldende handling. Det er videre et vilkår at tapet ikke kan dekkes gjennom andre ordninger, som forsikring, sykepenger etc., jf. § 9.
Klager har ikke fremlagt dokumentasjon på at hun har hatt utgifter til behandling i form av egendeler eller utgifter til privatpraktiserende psykolog.
Nemnda finner ikke at det dokumentert at klager har hatt utgifter knyttet til behandling, og kravet avslås på dette grunnlag. Nemnda bemerker at det ikke er tatt stilling til om eventuelle utgifter står i årsakssammenheng med de forholdene som anses sannsynliggjorte.
Forhåndstilsagn om dekning av spesialisterklæring
Etter voldsoffererstatningsloven § 14 femte ledd kan det i «særlige tilfelle» bestemmes at en part kan få dekket utgifter til innhenting av en spesialisterklæring.
Begrepet «særlig» viser at det skal mye til for at det foreligger et slikt tilfelle. Det følger av Ot.prp.nr.10 (2007–2008) s. 35 at det «bør legges vekt på sannsynligheten for at de aktuelle bevisene blir utslagsgivende i offerets favør».
Bestemmelsen benyttes som hovedregel i tilfeller hvor spesialisterklæringen skal belyse mulig årsakssammenheng, klagers varige medisinske invaliditet eller nedsatte ervervsevne.
I foreliggende sak er tatt forbehold om fremsettelse av ytterligere krav i påvente av utredning fra en sakkyndig, herunder krav om dekning av inntektstap samt menerstatning. Det er søkt om dekning av innhenting av en slik erklæring.
Det er sannsynliggjort at klager har vært utsatt for et tilfelle av beføling og vært vitne til vold mot mor. Nemnda finner imidlertid ikke at en spesialisterklæring vil kunne være utslagsgivende i klagers favør for å avklare hvorvidt klager har varige mén som følge av de forholdene som er sannsynliggjort. Søknad om dekning av forhåndstilsagn til dekning av spesialisterklæring avslås.
Klagen har delvis ført frem.
Beløpet vil bli utbetalt av Kontoret for voldsoffererstatning. Ved spørsmål om utbetalingen, ta direkte kontakt med Kontoret for voldsoffererstatning på tlf. 78 98 95 00. Til orientering er Kontoret for voldsoffererstatning pålagt å rapportere om utbetalinger i anledning voldsoffererstatning til Skatteetaten i henhold til gjeldende skattelovgivning, jf. ligningsloven § 5-5 nr. 3 andre punktum og § 6-3 nr. 2 bokstav a.
Det tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige, når vedtaket er endret til klagers gunst, jf. forvaltningsloven § 36. Krav om dekning av saksomkostninger vedlagt arbeidsoppgave/timeliste må fremsettes for Statens sivilrettsforvaltning senest 3 uker etter at melding om vedtaket er kommet frem. Dersom klager har vært bistått av bistandsadvokat, er utgangpunktet at saksomkostningene må søkes dekket gjennom bistandsadvokatordningen.

ENV-2016-2029
Side 4