Voldtekt: Årlig begås det mellom 8 – 16 000 voldtekter i Norge. Mørketallene er svært store. Den som er utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk har ubetinget krav på bistandsadvokat og erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning.

 Hva er voldtekt?

Hva som anses som voldtekt i juridisk forstand reguleres av straffeloven § 291. Kort sagt er det fravær av samtykke som gjør den seksuelle omgangen til voldtekt.

Hva som er seksuell omgang er nærmere presisert gjennom rettspraksis. Samleie er den mest alvorlige formen for seksuell omgang, men grensen for seksuell omgang er overtrådt ved for eksempel masturbasjon. Seksuell omgang grenser til det som i strafferetten kalles “seksuell handling”, jfr. straffeloven § 297.

Kriteriet om fravær av samtykke kan være oppfylt ved vold eller truende oppførsel fra gjerningspersonen. Legg likevel merke til at det skal svært lite til for at en handling skal anses som vold i juridisk forstand. Det vil også være fravær av samtykke dersom fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, for eksempel dersom fornærmede sov mens gjerningsmannen forgrep seg. Det samme gjelder selvsagt dersom gjerningspersonen har gitt fornærmede voldtektsdop for at hun ikke skulle motsette seg handlingene.

Voldtekt og statistikk

Voldtektsutvalget estimerte at det begås mellom 8 – 16 000 voldtekter i Norge på årsbasis. Dersom dette legges til grunn, betyr det at 90 prosent av alle voldtekter ikke anmeldes til politiet.

Man vet ikke hvorfor så mange lar være å anmelde voldtekt. Det antas å ha sammenheng med ofrenes manglende tillit til politiet og rettssystemet.

De klart fleste voldtekter og voldtektsforsøk blir begått av noen fornærmede kjenner fra før. TIl sammenlikning skjer det svært få overfallsvoldtekter. Rundt 15 prosent av alle anmeldte voldtekter blir henlagt grunnet ukjent gjerningsperson. Et viktig poeng her er at man likevel kan ha krav på voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning, og en har uansett krav på bistandsadvokat til å bistå med dette. Det samme gjelder dersom voldtekten blir anmeldt etter svært mange år, slik at gjerningspersonen ikke kan straffes grunnet foreldelse eller problematisk bevissituasjon. I også andre saker er det vanlig at fornærmede får voldsoffererstatning selv om straffesaken henlegges, ettersom det er mindre strengt beviskrav ved Kontoret for voldsoffererstatning.

Bistandsadvokat ved voldtekt

Alle som har blitt utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtekt har krav på bistandsadvokat. Man har krav på advokat allerede før man anmelder. Mange er jo ikke sikre om de vil anmelde gjerningspersonen. Advokaten kan levere en skriftlig anmeldelse på vegne av fornærmede, deriblant sørge for at overgrepet blir anmeldt som voldtekt, og ikke som for eksempel kvinnemishandling. Det er et generelt problem at politiet kategoriserer anmeldelser under feil straffebestemmelse, noe som igjen kan medføre at det blir vanskelig å få bistandsadvokat.

Bistandsadvokatens rolle

Bistandsadvokaten representerer offeret og gir juridisk bistand gjennom hele prosessen fra før anmeldelse og til gjerningspersonen evt. er dømt, og videre til offerets fulle økonomiske tap er erstattet fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Bistandsadvokaten skal ivareta offerets interesserr i at gjerningspersonen blir dømt, og i erstatningsarbeidet ovenfor Kontoret for voldsoffererstatnin. Samtidig skal han bidra til å minske belastningen for fornærmede.

Videre skal bistandsadvokaten gi annen hjelp og støtte som har rimelig tilknytning til saken, for eksempel dersom fornærmede får problemer med bolig eller arbeidssituasjon i etterkant av voldtekten, eller til å formidle psykologhjelp. I Advokatfirmaet Teigstad AS har vi knyttet til oss en rekke private psykologer som vi benytter til dette, slik at våre klienter ikke skal måtte vente på behandling.

Journalene fra disse psykologene kan i tillegg benyttes som bevismateriale ovenfor Kontoret for voldsoffererstatning.

Et bistandsadvokatoppdrag er ulikt et vanlig advokatoppdrag. Foruten gode juridiske kvalifikasjoner bør en bistandsadvokat ha gode mellommenneskelige ferdigheter for å takle klientenes sårbare situasjon på en god måte. De fleste bistandsadvokater har solide kunnskaper om straffeprosessen, men en god bistandsadvokat bør også ha innsikt i den svært komplekse personskadeerstatningsretten.

Prosessen i en voldtektssak

Før anmeldelse

Fornærmede har som nevnt krav på advokathjelp allerede før en eventuell voldtektsanmeldelse. Advokaten kan sende inn en anmeldelse til politiet, og avtale time for fornærmedes avhør(forklaring). Bistandsadvokaten kan bli med under avhøret.

Etterforskning

Voldtekten vil deretter etterforskes hos politiet. Politiet avhører mistenkte, vitner, foretar åstedsgranskning og analyserer biologiske og tekniske funn mv. Bistandsadvokaten kan begjære fortgang i saken, og begjære nye etterforskningsskritt. Om fornærmede sitter på noen bevis i saken kan dette videreformidles politiet gjennom bistandsadvokaten.

Advokaten opptrer som et bindeledd mellom fornærmede og politiet. Når saken er ferdig etterforsket blir det tatt ut tiltale. Saken kan også bli henlagt. Bistandsadvokaten vil da vurdere henleggelsen, og evt. påklage denne.

Hovedforhandling (rettssaken)

Etter at tiltale er tatt ut vil det bli berammet tidspunkt for straffesaken i domstolen. Det kan ta noen måneder fra tiltale blir tatt ut til det er ledig kapasitet i retten.

Bistandsadvokaten er til stede under rettssaken. Advokaten kan anmode om at tiltalte forlater rettssalen når fornærmede skal forklare seg. Bistandsadvokaten har anledning til å utspørre vitner, til å føre egne vitner, og til å protestere på forsvarerens spørsmål mv.

Videre vil bistandsadvokaten fremme erstatnings- og oppreisningskrav under rettssaken.

Arbeidet med voldsoffererstatning

Etter at straffesaken er oppe og avgjort vil den som har blitt utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk ha krav på erstatning. Dette gjelder også for svært mange tilfeller der det ikke har vært straffesak fordi gjerningsmannen er ukjent, eller bevisene ikke var gode nok til å idømme straff. Man kan få alle de vanlige erstatningspostene erstattet fra Kontoret for voldsoffererstatning. Nedenfor følger en kort oversikt over de ulike erstatningspostene.

Erstatning etter voldtekt

Den som er utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk vil ha krav på erstatning. I prinsippet kan dette kreves direkte fra gjerningspersonen, men mer praktisk er det å søke dette dekket fra Kontoret for voldsoffererstatning. Kontoret for voldsoffererstatning krever ofte disse pengene tilbake fra gjerningspersonen.

Det er bistandsadvokaten som tar seg av søknadsprosessen. Han kan sende flere søknader ettersom flere tap materialiserer seg, f.eks om det oppstår psykiske senskader som medfører inntektstap lenge etter overgrepet har funnet sted.

Erstatningspostene

Alle de vanlige erstatningspostene er erstatningsmessige i forhold til Kontoret for voldsoffererstatning.

Erstatning for merutgifter

Utgifter man har som følge av voldtekten er erstatningsmessige. Dette vil typisk dreie seg om egenandeler til lege, psykolog og medisiner, transportutgifter, ødelagte klær mv. Slike tap er også erstatningsmessige for fremtiden, dersom det er sannsynlig at en for eksempel vil ha behov for behandling i lang tid.

Erstatning for inntektstap

Voldtekt er en svær alvorlig krenkelse som i alle tilfelle vil medføre reaksjoner i form av traumer og depresjoner, og ofte alvorlige lidelser som PTSD. Overgrep vil lett kunne medføre lengre sykemeldingsperioder, og i verste tilfelle at fornærmede ikke lenger takler en vanlig arbeidssituasjon, og dermed havner i NAV-systemet. Da vil det oppstå et inntektstap, og dette inntektstapet kan være gjenstand for erstatning. Dette gjelder også fremtidig inntektstap. Bistandsadvokater som jobber med personskade har dataprogrammer som regner ut fremtidig inntektstap.

 Menerstatning

Dersom voldtekten medfører varige og betydelige psykiske (eller fysiske) skader, kan det være grunnlag for menerstatning. Menerstatning er en økonomisk kompensasjon for tapt livsutfoldelse. Menerstatningen øker i takt alvorlighetsgraden av de psykiske eller fysiske skadene.

For å få menerstatning må man gjennomgå en liten sakkyndig utredning hos en spesialist, som fastslår omfanget av skadene, og hvorvidt traumene har sammenheng med voldtekten eller om det også skyldes andre tidligere oppleverlser. Her er det viktig å velge en spesialist med erfaring fra voldsrelaterte traumer.

Oppreisning etter voldtekt

Alle som har vært utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk kan ha krav på oppreisning fra gjerningspersonen eller Kontoret for voldsoffererstatning. Oppreisning er en erstatning for den “tort og svie”/krenkelsen en har vært utsatt for. Les mer om oppreisning hos Advokatfirmaet Teigstad AS.

Oppreisning utmåles etter en rimelighetsvurdering. Sentrale momenter er handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, skadens omfang og fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen.

Voldtekt er en svært alvorlig krenkelse, og Høyesterett har unnet det formålstjenelig å normere en minimumsoppreisning på kroner 150 000. Det kan likevel tenkes elementer i den konkrete sak som gjør det rimelig med en høyere oppreisning, f.eks om fornærmede var mindreårig eller om det var tale om gruppevoldtekt.

Kontakt en av våre advokater

Dersom du har blitt utsatt for voldtekt eller andre seksualforbrytelser kan du kontakte våre bistandsadvokater ved å benytte skjemaet under.

Du kan også lese mer om fremgangsmåte ved anmeldelse av voldtekt her, og hva advokaten kan bistå med.

Les også mer om bytte av bistandsadvokat dersom du allerede har fått tildelt en advokat. På nettovergrep.no kan du lese mer om voldtekt på nettet.