Ménerstatning skal etter skl § 3-2 utmåles under hensyn til ménets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Regelen er utpreget skjønnsmessig. Et forslag om binding til yrkesskadeserstatningens satser ble ikke fulgt opp av Stortingets justiskomité, jf Innst.O.nr.32 (1972-1973) side 145 sp 1. Komiteen mente imidlertid at reglene om yrkesskadeerstatning til en viss grad burde være veiledende for utmålingen.
Rettspraksis har presisert forholdet til yrkesskadeerstatningen nærmere. I Pallas-dommen Rt-1977-782 ble det sett hen til hva yrkesskadetrygden tillagt en tredjedel ville gitt som resultat. Tilsvarende fastslo Sevaldsen-dommen Rt-1981-138 at dette kunne gi en grovt skissemessig atntydning om erstatningsnivået. Det må idag ansees som gjeldende rett at størrelsen på yrkesskadeerstatningen tillagt en tredjedel skal tjene som utgangspunkt ved utmåling av ménerstatning, men at det skal skje en skjønnsmessig tilpassing i det konkrete tilfellet.
Arbeidsgruppen har studert rettspraksis med henblikk på nivået for ménerstatning til barn og ungdom: I RG-1982-284 (Indre Sogn) var skadelidte 8 år gammel da han ble påført store skader på høyre hånd. Den medisinske uførhet ble satt til 50 %. Retten utmålte en ménerstatning på 105.000 kr. RG-1982-511 (Eidsivating) omhandler en 14-åring som ble påført 80 % medisinsk uførhet. Erstatningen for mén ble her fastsatt til 275.000 kr.
Rettspraksis gir flere eksempler på utmåling av ménerstatning til barn og ungdom ved 100 % medisinsk uførhet. I Sevaldsen-dommen Rt-1981-138 , se foran punkt 2.2.2.2, satte Høyesterett ménerstatningen til 300.000 kr. Kjønstad 82 side 6-10 kommenterer dommen og viser hva skadelidte ville fått i yrkesskadeerstatning. Ménerstatningen ble i Rt-1984-1246 satt til kr 385.000. Den ble likevel redusert med 50 % pga skadelidtes medvirkning. Dommen er kommentert også foran punkt 2.2.4. Til slutt vises til den foran punkt 2.2.2.3 og 2.2.24 omtalte Trine-dommen RG-1982-632 (Senja). Trine fikk 315.000 kroner i ménerstatning.
