Blir du skadet etter å ha blitt utsatt for vold på arbeidsplassen, er det å regne som en yrkesskade. Blir du arbeidsufør i kortere eller lengre tid på grunn av en slik hendelse, vil du ha bedre økonomiske vilkår enn hva mange andre skader eller sykdommer kan bringe. Norske arbeidstakere er nemlig godt sikret gjennom […]
Har du blitt utsatt for en yrkesskade, men ikke fremsatt krav overfor arbeidsgivers forsikringsselskap ennå? Da bør du handle raskt, slik at ditt erstatningskrav ikke foreldes. Foreldelse innebærer at et krav ikke lenger kan gjøres gjeldende, fordi en nærmere angitt tidsfrist er oversittet. Hva er en yrkesskade? En yrkesskade er en personskade, sykdom eller dødsfall […]
tvalget til å vurdere arbeidstakernes erstatningsrettslige stilling ved yrkesskader og yrkessykdommer (yrkesskadeserstatningslovutvalget) ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. september 1981. Som medlemmer av utvalget ble oppnevnt: 1. Statssekretær, nåværende byrettsjustitiarius Hans Bendiksby (formann), Oslo 2. Konsulent, nåværende advokat Signe Dekke, Oslo 3. Advokat Karl Nandrup Dahl, Oslo 4. Advokat, distriktssjef Reidar Vigen, Hamar 5. Underdirektør, […]
Dersom du har blitt skadet i en arbeidsulykke på jobben vil du kunne ha krav på erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap. Lov om yrkesskadeforsikring gjelder personskader eller sykdom som en person har fått under utføring av sitt arbeid. Arbeidsgivers plikter I Norge plikter alle arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere jfr. § 3. Hensikten med en […]
Gjennom de siste hundre år har erstatningsretten gjennomgått en sterk utvikling. Særlig har domstolene med Høyesterett i spissen gått foran og bidratt i utviklingsprosessen ved å ilegge erstatningsansvar for bedrifter og virksomheter o.l uten at skyld har vært konstatert. Gjennom årene er det fastslått erstatningsansvar uten skyld for eiere av gassverk, sprengstoffabrikker, sporvognselskaper, eiere av […]
Ved fastsetting av erstatningsnivå er det naturlig å ta utgangspunkt i den erstatning som skal ytes ved 100 % uførhet. Summene ved lavere uførhetsgrader kan så beregnes i forhold til dette. Med hensyn til den nærmere utforming, er imidlertid løsningene forskjellige i de modeller arbeidsgruppen har studert. En utmålingsskala kan være progressiv. Det ytes da […]
Arbeidsgruppen har, for å kunne vurdere erstatningsnivå og valg mellom engangserstatning og terminytelser, funnet det nødvendig å trekke inn visse skattespørsmål til drøftelse. Erstatning for tap i framtidig erverv er skattefri når den utbetales som et engangsbeløp. Erstatningen anses som en kompensasjon for tapt arbeidsevne. Regelen er ikke slått klart fast i rettspraksis. Den er […]
Arbeidsgruppen forutsetter at den standardiserte erstatningen til barn skal komme som et tillegg ti lytelser fra folketrygden. En oversikt over nivået på disse trygdeytelsene er en forutsetning for fastlegging av standarderstatningens nivå. Barn som skades kan for det første få medisinsk stønad m.v etter folketrygdloven kapittel 2. Videre kan det ytes attføringshjelp etter lovens kapittel […]
Ménerstatning skal etter skl § 3-2 utmåles under hensyn til ménets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Regelen er utpreget skjønnsmessig. Et forslag om binding til yrkesskadeserstatningens satser ble ikke fulgt opp av Stortingets justiskomité, jf Innst.O.nr.32 (1972-1973) side 145 sp 1. Komiteen mente imidlertid at reglene om yrkesskadeerstatning til en […]
Skadeserstatningsloven gir i § 3-2 og § 3-5 regler om erstatning for ikke-økonomisk tap, henholdsvis ménerstatning og oppreisning. Mandatet pålegger arbeidsgruppen å vurdere også standardisering av ménerstatningen. Nedenfor gis derfor en kort oversikt over prinsippene i § 3-2. Regelen om ménerstatning kom inn ved lovendring i 1973. Den begrunnes i Innst 71 side 57 sp 1 og 2 […]
