En arbeidsulykke kan gi rett til yrkesskadeerstatning og er en plutselig eller uventet ytre hending som arbeidstakeren har vært utsatt for i arbeidet. Det kan også være tale om en en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en usedvanlig påkjenning eller belastning.
Innhold
Hva er en yrkesskade?
En yrkesskade er en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en “arbeidsulykke” som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket, jf. folketrygdloven § 13-3. Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.
Vilkåret arbeidsulykke
Det tradisjonelle arbeidsulykkebegrepet
De fleste forbinder nok det tradisjonelle arbeidsulykkebegrepet med en “ulykke” på jobben. Det følger av lov om folketrygd § 13-3 andre ledd første punktum at som “arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet.” Vilkåret “ytre” innebærer at det må være noe utenfor skadelidtes egen kropp som forårsaker ulykken, jf. Rt. 2005 s. 1757 avsnitt 48. Videre skal ordlyden “plutselig eller uventet” tolkes som “plutselig og uventet”, jf. Rt. 2006 s. 1642 avsnitt 29. Det vil si at skaden både må ha skjedd akutt eller umiddelbart og være uforutsett. Sistnevnte beror på hva som er vanlig i vedkommende arbeid.
Et klart eksempel på en slik arbeidsulykke er en bilmekaniker som ligger under en bil og skrur da den tekniske innretningen som holder bilen oppe brekker, slik at han får bilen på seg. Han vil da ha krav på å få skaden godkjent som yrkesskade, med de fordeler det gir. Andre typiske tilfelller er akutt skade ved bruk av verktøy eller maskiner, eksplosjon, fallende gjenstand, glatt gulv osv.
Det avdempede arbeidsulykkebegrepet
Som arbeidsulykke regnes også “en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid”, jf. folketrygdloven § 13-3 annet ledd annet punktum. Bestemmelsen regulerer påkjenninger eller belastninger som følge av bevegelser i en kroppslig uheldig stilling.
“Ulykkesmomentet ligger da i den usedvanlige påkjenningen – det vil si en påkjenning som den skadelidte ikke er forberedt på eller ikke kan unngå.” Kilde: Narvland, Runar. Yrkesskade, Oslo, 2021, s. 52.
I høyesterettsdommen Rt. 2005 s. 1757 ble det fastslått at det ikke gjelder noe krav om “ytre” hendelse. Det må imidlertid være tale om en “konkret tidsbegrenset” hendelse som medfører en usedvanlig påkjenning eller belastning. Sistnevnte innebærer at det må foreligge et avvik, hvilket kan bestå i at arbeidstakeren har utført oppgaver utenfor rammene for arbeidet, eller at det ordinære arbeidet har blitt gjennomført på en usedvanlig måte. Også andre forhold som mangelfull erfaring grunnet alder eller sterkt tidspress kan aktualisere arbeidsulykke-begrepet. Vilkåret “konkret tidsbegrenset” er ikke endelig fastlagt, men det er i alle fall klart at påkjenninger som overstiger en arbeidsdag eller et skift ikke omfattes.
Belastningsskader som utvikler seg over tid er i all hovedsak ikke omfattet. Det kan du lese mer om her.
Eksempler arbeidsulykke
I saken som følger av høyesterettsdommen Rt. 2005 s. 1757 pådro en arbeidstaker seg en kneskade mens han i en huksittende stilling måtte gjøre et byks for å unngå det han trodde var en bjelke som kom mot ham. Skaden ble godkjent som en arbeidsulykke fordi det var tale om en ekstraordinær belastning.
Rt. 2007 s. 882 gjaldt en pakkerimedarbeider som fikk akutte ryggplager under bortrydding av 7-8 paller i tre, hver med en vekt på 23-25 kg. Vedkommende utførte vanligvis ikke dette arbeidet. Høyesterett kom likevel til at stabling og bortrydding av paller var en del av den ansattes normale arbeidsoppgaver. Det forelå derfor ikke noe ekstraordinært når medarbeideren påtok seg denne arbeidsoppgaven. Vekten var kjent for skadelidte og selve stablingen foregikk på vanlig måte. Ryggskaden var ikke å anse som en arbeidsulykke.
En ytterligere sak følger av Rt. 2009 s. 1626. En lærer i musikk hadde i forbindelse med danseinstruksjon snudd seg fordi elevene var urolige. Friksjonen mellom skosåle og gulv medførte at vedkommende ikke fikk med seg den ene foten i rotasjonen, og skadet dermed menisken. Det var ingenting galt med gulvbelegget og det var heller ikke noe uvanlig ved måten undervisningen foregikk på. Av den grunn var det ikke tale om en arbeidsulykke.
Advokathjelp
Lurer du på om du har vært utsatt for en arbeidsulykke? Ta kontakt med en av advokatene i Advokatfirmaet Teigstad for en gratis og uforpliktende samtale. Dersom du ønsker å fremme et krav om yrkesskadeerstatning hjelper vi deg også gjerne med det. Arbeidsgivers forsikringsselskap vil dekke nødvendige og rimelige advokatutgifter som en del av erstatningen. Ta kontakt ved å ringe, sende en e-post eller fylle ut skjemaet på nettsiden.
Vanlige spørsmål
Hva er en yrkesskade?
En yrkesskade er en personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en ¨arbeidsulykke¨ som oppstår mens medlemmet er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, jf. folketrygdloven § 13-3 og § 13-6.
Hva er en arbeidsulykke?
En arbeidsulykke er en plutselig eller uventet ytre hendelse som arbeidstakeren har vært utsatt for i arbeid. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.
Hvilke krav stiller det avdempede arbeidsulykkebegrepet?
Det avdempede arbeidsulykkebegrepet krever at en konkret tidsbegrenset hendelse har medført en usedvanlig påkjenning eller belastning. Påkjenninger som overstiger en arbeidsdag eller et skift er ikke omfattet. Usedvanlig vil si at det foreligger et avvik, enten ved at arbeidstakeren har utført arbeidsoppgaver som ligger utenfor arbeidets vanlige rammer eller at ordinært arbeid blir utført på en usedvanlig måte.
Hva er en ¨plutselig eller uventet ytre hending¨?
Vilkåret ¨ytre¨ vil si at noe utenfor skadelidtes egen kropp må forårsake ulykken. Videre skal ordlyden ¨plutselig eller uventet¨ tolkes som ¨plutselig og uventet¨, jf. Rt. 2006 s. 1642 avsnitt 29. Det vil si at skaden både må ha skjedd akutt eller umiddelbart og være uforutsett.
Må jeg betale for advokat etter en arbeidsulykke?
Som hovedregel må du ikke betale for advokat etter en arbeidsulykke. Arbeidsgivers forsikringsselskap vil dekke nødvendige og rimelige advokatutgifter som en del av erstatningen.
Kilder
Narvland, Runar. Yrkesskade, Oslo, 2021.
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/50750/569.pdf?sequence=7&isAllowed=y
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21387/68022.pdf?sequence=2&isAllowed=y
