I prosessretten går det et skille mellom sivilprosess og straffeprosess. Sivile krav følger tvisteloven, og saker om straff følger straffeprosessloven. Borgerlige rettskrav er betegnelsen på krav som normalt tilhører sivilprosessen, men som likevel kan kreves under en straffesak.
Når man snakker om borgerlige rettskrav tenker man først og fremst på skadelidtes/fornærmedes krav om erstatning fra en gjerningsmann som har brutt et straffebud. Skadelidte vil da få muligheten til å fremme sitt krav om erstatning i selve straffesaken, som typisk blir berammet langt raskere enn om skadelidte skulle krevet erstatning i et sivilt søksmål.
Det er et krav om at kravet springer ut av samme forhold som straffesaken omhandler.
Eksempler på borgerlige rettskrav:
Krav om oppreisning for tort og svie etter voldtekt.
Krav om erstatning for tannlegeutgifter samt oppreisning etter vold.
Bistandsadvokaten kan fremme kravet
I alvorlige voldssaker, ved voldtekt og andre sedelighetssaker kan man ha krav på bistandsadvokat på det offentliges bekostning. Bistandsadvokaten fremmer i så fall fornærmedes borgerlige rettskrav.
Ved alvorlige skader har man ofte ikke oversikt over skadeomfanget og hvordan det påvirker skadelidtes fremtidige økonomiske situasjon. Etter en voldsepisode der skadelidte blir alvorlig skadet kan det ta flere år før man får oversikten over dette. Ytterligere erstatning kan senere kreves ved sivilt søksmal eller krav om voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning.
