Som nevnt foran (s. 6) er spørsmålet om innføring av en alminnelig lempingsregel i erstatningsretten tatt opp under det nordiske lovsamarbeid. Dette arbeid er f. t. ikke avsluttet. Erstatningslovkomitéen har av den grunn foreslått inntatt en egen lempingsregel i personskadetilfellene, se komitéens lovutkast § 5-3. De høringsinstanser som har uttalt seg om dette spørsmål, er enig i at det innføres en lempingsregel. For så vidt angår det nærmere innhold i uttalelsene, viser man til de spesielle merknader til lovutkastets § 3-8.
I gjeldende lovgivning har man lempingsregler på forskjellige rettsområder, se komitéens innstilling s. 46-47. I forbindelse med spørsmålet om å innføre en alminnelig lempingsregel bør det vurderes hvorvidt de enkelte særlige lempingsregler kan eller bør oppheves.
Departementet er enig i at det nå innføres en særskilt lempingsregel for personskadetilfellene. For så vidt angår begrunnelsen for en slik lovregel, viser man til det som er anført av Erstatningslovkomitéen. Departementet kan i det vesentlige slutte seg til komitéens synspunkter.
Dersom det senere blir innført en alminnelig lempingsregel, forutsetter man at også spørsmålet om oppheving av denne særlige lempingsregel blir vurdert.
I forbindelse med drøftingene av hvorvidt skadevolderens ansvar for personskader bør begrenses, har komitéen også kommet inn på spørsmålet om det bør settes et « tak » for erstatningens størrelse. Om dette spørsmål har Landsorganisasjonen uttalt:
| « Ved en samlet vurdering av det foreliggende lovutkast er vi kommet til det resultat at det ikke bør foretas noen begrensning i form av et ,,tak » for erstatningens størrelse. Vi er for så vidt enig med komitéen i at det med den adgang som det er åpnet i det foreliggende lovutkast til å lempe på erstatningen og til ved erstatningsutmålingen å ta hensyn ikke bare til den økonomiske skade som er påført etter at de forskjellige fradragene er gjort, men også å ta hensyn til ,,omstendighetene forøvrig », ikke er grunn til å innføre noe sådant ,,tak ». » |
Departementet er enig med komitéen og kan i det vesentlige slutte seg til det som komitéen har uttalt, se innstillingen s. 48-49.
