Har du blitt utsatt for diskriminering grunnet din legning eller hudfarge? Eller har arbeidsgiver utsatt deg for usaklig forskjellsbehandling grunnet din graviditet? Da kan du ha krav på erstatning for økonomisk tap og/eller ikke-økonomisk tap. Erstatning kan tilkjennes for diskriminering både i og utenfor arbeidslivet.
Innhold
Hva er diskriminering?
Diskriminering vil si at man behandler noen mindre gunstig enn andre grunnet eksempelvis kjønn, religion, etnisitet, funksjonsevne eller seksuell legning. Mange opplever diskriminering i arbeidslivet, for eksempel i forbindelse med ansettelse. Andre har opplevd diskriminering i forbindelse med leie av bolig eller på skolen.
Det skilles mellom direkte og indirekte diskriminering. Direkte diskriminering foreligger når mennesker som i utgangspunktet er like, behandles forskjellig. Et tilfelle kan være at en person ikke får en jobb grunnet sin legning eller hudfarge. Indirekte diskriminering vil si at mennesker med forskjellige forutsetninger og behov behandles på samme måte, slik at resultatet blir diskriminering. Eksempelvis kan mangel på en rullestolrampe utgjøre diskriminering.
All forskjellsbehandling er imidlertid ikke diskriminering. Enkelte typer forskjellsbehandling som søker å fremme likestilling kan være tillatt. Eksempelvis kvotering til høyere utdanning, ekstra studiepoeng for underrepresenterte grupper, krav om en viss andel av kvinner som styremedlemmer eller tiltak for å øke rekruttering av underrepresenterte arbeidstakere.
Likestillingsloven
Likestillings- og diskrimineringsloven skal “fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person”, jf. § 1. Loven forbyr både direkte og indirekte diskriminering, jf. §§ 6 og 7. Mennesker som har blitt diskriminert i strid med bestemmelsene i likestillingsloven kan kreve erstatning og oppreisning, jf. § 38.
Erstatning utenfor arbeidslivet
Diskriminering utenfor arbeidslivet kan knytte seg til leieforhold, kjøp av tjenester, skolehverdagen m.m. Erstatning skal dekke det økonomiske tapet den diskriminerte har lidt grunnet den diskriminerende behandlingen. Oppreisning for ikke-økonomisk skade kan tilkjennes for såkalt tort og svie, og fastsettes med utgangspunkt i hva som er rimelig basert på skadens art og omfang, partenes forhold og omstendighetene for øvrig.
Erstatning i arbeidsforhold
Arbeidsgiver har et objektivt erstatningsansvar. Det innebærer at arbeidsgiver står ansvarlig for diskriminering uavhengig av skyld.
Likestillingsloven kapittel 5 angir særlige regler for arbeidsforhold. Det fremgår blant annet at forbudene i lovens kapittel 2 gjelder alle sider av et arbeidsforhold, herunder utlysning av stilling, ansettelse, omplassering og forfremmelse, opplæring og kompetanseutvikling, lønns- og arbeidsvilkår og opphør, jf. § 29.
Videre er det forbudt å innhente opplysninger i ansettelsesprosesser knyttet til søkers graviditet, adopsjon eller planer om barn, religion eller livssyn, etnisitet, funksjonsnedsettelse og seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, jf. § 30. Visse unntak følger der den enkelte opplysning er avgjørende for utøvelsen av arbeidet eller yrket.
En annen viktig regel følger av lovens § 34 som angir at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Vurderingen av om arbeidene har lik verdi følger av en helhetsvurdering hvor kompetansen som er nødvendig for arbeidet og andre relevante faktorer, som anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold vektlegges.
I ytterligere utstrekning angir arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd at diskriminering på grunn av politisk syn, medlemsskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder er forbudt.
Du kan lese mer om erstatning etter mobbing her.
Hvem skal klage fremsettes til?
Klage fremsettes til Diskrimineringsnemnda. Det er viktig at du skriver i klagen at du krever erstatning og/eller oppreisning som følge av diskrimineringen. Behandling av din sak hos Diskrimineringsnemnda er gratis.
Kontakt advokat ved diskriminering
Har du blitt utsatt for diskriminering? Ta kontakt med advokat i dag for en gratis forhåndsvurdering av din sak. Vi har kompetanse og erfaring på området, og kan bistå deg med å fremsette ditt krav. Våre advokater er tilgjengelig på telefon og e-post. Du kan også sende oss en henvendelse ved å fylle ut skjemaet under.
Vanlige spørsmål
Hva er diskriminering?
Diskriminering innebærer at noen behandles mindre gunstig enn andre grunnet eksempelvis kjønn, religion, etnisitet, funksjonsevne eller seksuell legning. Det skilles mellom direkte og indirekte diskriminering. Direkte diskriminering vil si at mennesker som i utgangspunktet er like, behandles forskjellig. Indirekte diskriminering innebærer at mennesker med forskjellige forutsetninger og behov behandles likt, slik at resultatet blir diskriminering. Begge former for diskriminering er i all hovedsak forbudt.
Er forskjellsbehandling lovlig?
Forskjellsbehandling kan være lovlig så langt den er saklig begrunnet. All forskjellsbehandling er nemlig ikke diskriminering. Forskjellsbehandling som søker å fremme likestilling kan eksempelvis være tillatt. Det kan være tale om kvotering til høyere utdanning eller tiltak for å øke rekruttering av underrepresenterte arbeidstakere.
Kan jeg få erstatning etter å ha vært utsatt for diskriminering?
Ja. Det fremgår av likestillingsloven at den som har blitt diskriminert i strid med bestemmelsene i loven kan kreve oppreisning og erstatning, jf. § 38.
Hvem skal klage om diskriminering fremsettes til?
Klage om diskriminering fremsettes til Diskrimineringsnemda. Husk å opplyse i klagen at du krever erstatning og/eller oppreisning for diskrimineringen.
Kan arbeidsgiver spørre om jeg er gravid på et jobbintervju?
Nei. Spørsmål om graviditet eller om du planlegger å bli gravid under jobbintervju utgjør diskriminering. Du har derfor heller ingen plikt til å opplyse om dette.
