Dersom man er utsatt for en kroppskrenkelse vil man kunne fremme et erstatningskrav mot gjerningspersonen. Skadelidt kan også kreve erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Hva slags erstatningskrav man skal fremsette vil variere og avhenger av hvilke skader og senskader kroppskrenkelsen har medført.
Innhold
Kroppskrenkelse
Kroppskrenkelse er hjemlet i straffeloven §§ 271-272. En kroppskrenkelse er når noen øver vold mot en annen person, eller på en annen måte krenker personen fysisk. En kroppskrenkelse kan anses å være grov, og det vil blant annet få betydning for straffutmålingen. I vurderingen av om en kroppskrenkelse er grov vil faktorer som smerte, skade eller død vektlegges. I tillegg kan handlingsmønsteret få betydningen for handlingens grovhet, herunder om handlingene har skjedd sammen med andre, om fornærmede ikke hadde mulighet til å forsvare seg, om handlingen har karakter av å være en mishandling osv.
Les også vår artikkel om erstatning for PTSD.
Erstatningskrav
Det er primært den som har blitt utsatt for kroppskrenkelsen som vil kunne kreve erstatning. Dersom man blir utsatt for kroppskrenkelse vil man kunne være berettiget til ulike typer erstatning. Hvis du har hatt utgifter i etterkant av skaden vil disse også være aktuelt å kreve erstattet. Videre vil erstatning som følge av tapt inntekt, oppreisningserstatning (erstatning for tort og svie) og menerstatning (erstatning for tapt livsutfoldelse) være sentrale erstatningskrav.
Les mer om hvordan du fremmer et erstatningskrav her.
Menerstatning
Dersom offeret har fått varig og betydelig skade av medisinsk art har vedkommende krav på menerstatning. Hvor stor erstatningen vil være vil avhenge av skadens medisinske art, størrelse og betydning for skadelidt. Det gis likevel ikke menerstatning ved lavere uførhetsgrad enn 15%.
Oppreisningserstatning
Oppreisningserstatning er erstatning for ikke-økonomisk tap. Det kan fremmes et krav om oppreisning i de tilfeller der offeret er påført en kroppskrenkelse av gjerningspersonen og dette var forsettlig eller grovt uaktsomt. Oppreisningserstatning blir i stadig større grad tilkjent i de senere år. Høyesterett har behandlet spørsmålet i flere saker de siste tiårene med et ønske om en normering av beløpene som tilkjennes. Det er likevel slik at i mange tilfeller der gjerningspersonen blir dømt til å betale oppreisningserstatning har ikke gjerningspersonen penger til å betale en slik erstatning.
Voldsoffererstatning
Voldsoffererstatning utbetales av staten særlig til mennesker som har vært utsatt for vold, ran eller seksuelle overgrep. Det vil si at det er staten betaler ut erstatningen på vegne av skadevolder. Forutsetningen for voldsoffererstatning er at personen har blitt utsatt for en personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten. Et av hensynene bak denne ordningen er at det er viktig for staten å sikre offeret etter voldsovergrep i og med at det egentlig er statens oppgave å sørge for at ingen blir utsatt for slike handlinger.
Det rettslige grunnlaget for voldsoffererstatning er voldsoffererstatningsloven. Det er fire vilkår som må være oppfylt for å få tilkjent voldsoffererstatning jfr. voldsoffererstatningsloven § 3:
- den straffbare handlingen må være meldt til politiet
- søkeren må ha krevd at erstatningskravet tas med i straffesaken
- forholdet være sannsynliggjort og
- personskaden være påført som følge av den straffbare handlingen.
Etter voldsoffererstatningsloven skal erstatningen dekke de samme erstatningsposter som etter skadeerstatningsloven.
Har voldsofferet krav på advokat eller annen rettshjelpsbistand?
Fri rettshjelp er en sosial støtteordning som skal sikre nødvendig juridisk bistand. Offer for en voldshandling vil som regel ha krav på fri rettshjelp fra en advokat til bistand med å fremme blant annet erstatningskrav. I de mest alvorlige kroppskrenkelsessakene vil det også være anledning til å få oppnevnt en bistandsadvokat som kan veilede og bistå i forbindelse med erstatningskravene og rettssaken.
Vanlige spørsmål?
Kan andre enn de som har blitt utsatt for volden kreve erstatning?
Dersom kroppskrenkelsen er så grov at personen dør, kan de etterlatte kreve erstatning dersom avdøde forsørget de etterlatte da vedkommende ble drept. Dette kalles forsørgererstatning og er særlig aktuelt i de tilfeller der avdøde forsørget mindreårige barn, eller en ektefelle. Etterlatte ektefelle, samboer, barn eller foreldre kan også kreve oppreisningserstatning dersom offeret døde som følge av den påførte kroppskrenkelse.
Hvor mye kan jeg kreve i erstatning?
Hvor mye du kan kreve i erstatning vil først og fremst avhenge av hvor stort økonomisk tap du har hatt. Videre vil sakens omstendigheter om andre momenter spille inn ved erstatningsutmålingen.
Hvem skal jeg rette erstatningskravet mot?
Erstatningskravet skal rettes både mot gjerningspersonen og overfor Kontoret for voldsoffererstatning. Det er Kontoret for voldsoffererstatning som administrerer voldsofferordningen.
Vil Kontoret for voldsoffererstatning kunne dekke advokatutgiftene?
Du vil kunne få dekket rimelige og nødvendige advokatutgifter slik at du skal få søkt om voldsoffererstatning. Dersom du er representert av en bistandsadvokat vil utgiftene i forbindelse med dette dekkes av bistandsadvokatordningen. Denne ordningen dekker derimot ikke utgifter i forbindelse med straffesaken.
