Har du vært utsatt for en yrkesskade eller personskade? Da kan du ha krav på menerstatning. Menerstatning er erstatning for tapt livsutfoldelse grunnet varig medisinsk invaliditet (varige men), og kan tilkjennes både for fysisk og psykisk personskade. Som regel kreves en skade av et omfang på minst 15 prosent medisinsk invaliditet med minimum 10 års varighet.
Innhold
Hva er menerstatning?
Menerstatning er en form for erstatning som ytes for varig og betydelig skade av medisinsk art, jf. skadeserstatningsloven § 3-2 og folketrygdloven § 13-17. Det er altså tale om kompensasjon for tapt livsutfoldelse ved personskader. I motsetning til vanlige erstatningstyper skal ikke menerstatningen dekke et konkret økonomisk tap. Av den grunn kan menerstatning tilkjennes i tillegg til andre erstatningsposter.
Dersom du har blitt utsatt for en personskade i form av kroppskrenkelse, kan du lese mer om dette her.
Vilkår
Vilkårene for menerstatning fremgår av skadeserstatningsloven § 3-2 (personskader) og folketrygdloven § 13-17 (yrkesskader). Begge bestemmelsene oppstiller tre kumulative vilkår for krav på menerstatning. Skaden må være “varig”, “betydelig” og av “medisinsk art”. Vilkåret “medisinsk art” innebærer at det må være tale om en personskade, hvilket kan omfatte både fysiske og psykiske skader.
Varighet
Videre må skaden være “varig”. Vilkåret krever ikke livsvarig, men langvarig skade. I Rt. 2003 s. 841 om ei 12 år gammel jentes krav på menerstatning etter å ha vært utsatt for seksuell omgang påpekte Høyesterett at det “må kunne utmåles erstatning for langvarige medisinske skader, i hvert fall når skaden antas å ville få minst en tiårs varighet”, jf. avsnitt 53. Det må dermed antas at vilkåret “varig” er oppfylt ved minimum 10 års varighet. Likevel foreligger noe uenighet i juridisk teori, hvor enkelte teoretikere hevder en må akseptere en kortere tidsramme ved smertefulle eller plagsomme men.
Betydelighet – invaliditetstabell
Det siste vilkår er at skaden må være “betydelig”. Menet må følgelig være av en viss alvorlighetsgrad og størrelse. Den nedre grensen ligger på 15% medisinsk invaliditet etter folketrygdloven § 13-17 og tilhørende forskrift. Det er imidlertid ikke gitt at menerstatning er utelukket etter skadeserstatningsloven § 3-2 ved lavere uføregrader, dersom skaden er særlig merkbar. Dette er et uavklart spørsmål.
Vurderingen av invaliditetsgrad tar utgangspunkt i den medisinske invaliditetstabellen fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet, som er inntatt i forskrift om menerstatning ved yrkesskade Del II. Invaliditetstabellen danner en oversikt over en rekke ulike sykdommer og skader, samt hvilken varig medisinsk invaliditet de ulike sykdommene og skadene er antatt å gi.
Beregning
Menerstatning for personskade fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse, samt dets betydning for personlig livsutfoldelse, jf. skadeserstatningsloven § 3-2 første ledd andre punktum. Ordlyden “menets medisinske art og størrelse” sikter til den medisinske uføreprosenten. Denne prosentsatsen vil gi grunnlag for utmåling av menerstatningen. Både forarbeid og høyesterettspraksis, herunder Rt. 1977 s. 782 og Rt. 1981 s. 183, gir uttrykk for at det skal tas utgangspunkt i utmålingssystemet som følger ved menerstatning etter yrkesskade i tråd med folketrygdloven § 13-17.
Ved yrkesskader er utmålingen av menerstatning standardisert og følger av forskrift om menerstatning ved yrkesskade § 3. Erstatningen utmåles basert på grad av medisinsk invaliditet, forventet gjenlevende levealder og folketrygdens grunnbeløp. For å utmåle menerstatning etter skadeserstatningsloven § 3-2 bruker man summen i utmålingstabellen i forskrift om menerstatning ved yrkesskade som utgangspunkt, men øker denne med en tredjedel. Dette danner det som kalles sammenlikningssum. Denne summen kan igjen være gjenstand for individuelle justeringer.
Tabell
Forskrift om menerstatning ved yrkesskade angir følgende tabell for utmåling av årlig menerstatning:
| Gruppe | Fastsatt invaliditetsgrad | Menerstatning |
|---|---|---|
| 0 | Lavere enn 15% | Ingen erstatning |
| 1 | 15 – 24% | 7% av grunnbeløpet |
| 2 | 25 – 34% | 12% av grunnbeløpet |
| 3 | 35 – 44% | 18% av grunnbeløpet |
| 4 | 45 – 54% | 25% av grunnbeløpet |
| 5 | 55 – 64% | 33% av grunnbeløpet |
| 6 | 65 – 74% | 42% av grunnbeløpet |
| 7 | 75 – 84% | 52% av grunnbeløpet |
| 8 | 85 – 100% | 63% av grunnbeløpet |
| 9 | Betydelig større skadefølger enn | |
| ved invaliditetsgrad på 100% | 75% av grunnbeløpet |
Utebetaling – engangsbeløp
Menerstatning utbetales i hovedsak som et engangsbeløp. Ved yrkesskade utbetales imidlertid menerstatningen som utgangspunkt månedlig fra Nav som en livsvarig ytelse. Likevel kan også menerstatning for yrkesskade utbetales som et engangsbeløp, hvilket vil utgjøre den totale menerstatningen skadelidte har krav på fra og med betalingstidspunktet.
Ta kontakt med advokat for spørsmål om menerstatning
Har du vært utsatt for en personskade og mistenker at du har krav på menerstatning? Ta kontakt med vårt advokatkontor i dag for en gratis og uforpliktende forhåndsvudering av din sak. Fyll ut skjemaet under, så tar en av våre personskadeadvokater kontakt med deg. Vi er også tilgjengelig på telefon og e-post.
Les mer om menerstatning etter yrkesskade her.
Vanlige spørsmål
Hva er menerstatning?
Menerstatning er en type erstatning som ytes for varig og betydelig skade av medisinsk art, jf. skadeserstatningsloven § 3-2 og folketrygdloven § 13-17. Det er med andre ord tale om kompensasjon for tapt livsutfoldelse ved personskader.
Har jeg krav på menerstatning?
Du kan ha krav på menerstatning dersom du har en skade av medisinsk art, som er både varig og betydelig, jf. skadeserstatningsloven § 3-1 og folketrygdloven § 13-17. Vilkåret om medisinsk art innebærer at du må ha blitt påført en personskade. Videre krever vilkåret varig som hovedregel minimum 10 år, og betydelig innebærer i all hovedsak en uførhetsgrad på minimum 15%.
Hvordan beregnes menerstatningsbeløpet?
Menerstatningen utmåles med grunnlag i medisinsk invaliditet, forventet gjenlevende levealder og folketrygdens grunnbeløp. Beregningen tar utgangspunkt i tabellen som følger av forskrift om menerstatning ved yrkesskade § 3.
Hva innebærer det at personskaden må være varig og betydelig?
Personskaden må som hovedregel være av minimum 10 års varighet. Det er altså ikke tale om livslang varighet. Vilkåret om betydelighet oppstiller et minstekrav til alvorlighetsgrad, som i utgangspunktet er satt til minimum 15% uføregrad.
Hvorfor ytes menerstatning?
Menerstatning ytes som kompensasjon for tapt livsutfoldelse ved personskader. Det er altså ikke tale om erstatning for et økonomisk tap.
Når kan krav om menerstatning fremsettes?
Krav om menerstatning kan i hovedsak ikke fremsettes før skadelidte har fått hensiktsmessig behandling og rehabilitering. Bakgrunnen er at tilstanden må stabilisere seg før beregning kan foretas. Normalt bør det ha gått minimum 1 år. Unntak følger dersom vilkårene klart er oppfylt tidligere.
Hvem rettes krav om menerstatning mot?
Hvem krav om menerstatning skal rettes mot vil variere avhengig av skadetype. Ved yrkesskade rettes søknad mot Nav eller arbeidsgivers forsikringsselskap. Dersom det er tale om eksempelvis en trafikkulykke rettes kravet mot det ansvarlige forsikringsselskap. Ved skade som følge av en straffbar handling skal kravet rettes mot skadevolder.
