I personskaderetten brukes påregnelighet i forbindelse med adekvat årsakssammenheng, som ett av flere grunnvilkår for erstatning. Kort fortalt går påregnelighet ut på at det må være en viss nærhet mellom den skadeutløsende begivenhet og skaden/det økonomiske tapet. Skadevolder/forsikringsselskapet hefter ikke for upåregnelige, atypiske og fjerne følger av skaden. Les mer om årsakssammenheng i artikkelen om årsakssammenheng for å få et mer helthetlig bilde.
Mer teoretisk er adekvanskravets funksjon i erstatningsretten å begrense den uendelige årsaksrekke enhver handling kan ha. Illustrerende her er Flymanøverdommen (Rt. 1973 s. 1268) der et ørretklekkeri fikk et økonomisk tap grunnet strømstans etter at en strømledning ble kappet av et jagerfly ved en øvelse i regi av forsvaret. Høyesterett kom til at tapet var upåregnelig, ettersom det må settes en grense for erstatningsansvarets uendelige rettsvirkninger. Ellers ville erstatningsansvaret få urimelige, uoverskuelige og ruinerede følger for den enkelte skadevolder.
En annen funksjon er å begrense ansvaret for helt atypiske(upåregnelige) skader. Som hjelp for tanken kan man se for seg en kusk som sovner før et vegkryss, slik at hesten velger feil retning. Vognen blir etter en stund truffet av lynet, og det oppstår skade. Det er årsakssammenheng mellom den uaktsomme handlingen (at kusken sovnet) og at vognen ble truffet av lynet – vogna ville jo ikke blitt truffet av lynet om han hadde vært våken og valgt riktig vei. Årsakssammenhengen er imidlertid ikke påregnelig.
Kravet om påregnelighet er hjemlet i rettspraksis, men det er en veldig upresis regel.
Dersom du lurer på noe angående påregnelighet kan du spørre en personskadeadvokat ved å bruke skjemaet i margen.
