Krav om erstatning forutsetter at det foreligger et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og adekvat årsakssammenheng. Et sentralt ansvarsgrunnlag er culparegelen, som innebærer at den som har forvoldt en skade uaktsomt eller forsettlig er erstatningsrettslig ansvarlig.
Innhold
Den alminnelige culparegelen
“Det alminnelige ansvarsgrunnlaget i norsk erstatningsrett er culpaansvaret. ‘Culpa’ er latin og betyr ‘skyld’.” Kilde: Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok, Oslo, 2016, s. 83.
Culparegelen pålegger ansvar for uaktsom eller forsettlig skadeforvoldelse. Regelen pålegger ansvar for både personskade og tingsskade. Den som sykler med bind for øynene ned Karl Johan og påfører noen en personskade vil måtte svare erstatning for dennes økonomiske tap, samt potensielt menerstatning og/eller oppreisning (uaktsomhet/grov uaktsomhet). En person som slår noen vil måtte betale erstatning for volden (forsett – vold er som hovedregel culpøst). Den som sykler i vanlig fart ned karl johan og knuser en iPhone som en av gjestene på TGI Fridays mistet ut av lommen har derimot ikke handlet uaktsomt, og slipper å betale erstatning (hendelig uhell).
Regelen som pålegger erstatningsansvar ved uaktsomhet og forsett er hjemlet i langvarig rettspraksis. I noen tilfelle er den hjemlet i lov, men aktsomhetsnormen følger i alle tilfelle av rettspraksis.
Utvikling og begrunnelse
Culparegelen springer ut av 1800-tallets liberalisme. Da var det mest mulig handlefrihet for individet. Ett sted måtte man sette en grense for denne handlefriheten. Man ville ikke akseptere uaktsom eller forsettlig skadeforvoldelse. Tre hovedhensyn begrunner culparegelen:
1. Rimelighetshensyn.
Det er et rimelighetskrav at man må betale erstatning for det en har ødelagt ved å være uaktsom eller ved forsett.
2. Prevensjonshensynet.
a) Det generelle preventive hensynet: At en må betale erstatning for uaktsomhet øker forsiktigheten i samfunnet.
b) Det spesielle preventive hensynet: En skadevolder som har betalt erstatning vil la være å gjøre det samme igjen.
c) Det økonomisk preventive hensynet: De næringsdrivende vil gjøre det de kan for å unngå å bli dømt for uaktsomhet/culpa. Det er jo dårlig PR.
3. Gjenopprettelseshensynet.
Den skadelidte som for eksempel har fått en nakkeskade bør få erstatning for tapet sitt av den uaktsomme skadevolderen.
Problemstilling og momenter ved vurderingen
Når man skal avgjøre om det foreligger alminnelig uaktsomhet, altså om det er noe å bebreide skadevolder, må man ta utgangspunkt i de typisk relevante skjønnsmomenter som har kommet til uttrykk i norsk rettspraksis(tidligere dommer om uaktsomhet/culpa).
Har skadevolder overholdt lover og bestemmelser om sikkerhet på gjeldende område?
Det kan være trafikkregler, dersom det er snakk om erstatning etter bilulykke. Eller det kan være regler hvordan en skal sikre et stillas, dersom det er snakk om erstatning for yrkesskade (arbeidsulykke). Har skadevolder overtrådt slike, så er det et moment som taler sterkt for at det foreligger uaktsomhet. Det er ingen unnskyldning at han ikke kjente til reglene. Dersom overtredelsen av reglene har hatt liten innvirkning kan det tenkes unntak, og samme dersom skadelidte må forvente at skadevolderen bryter reglene. Har han derimot overholdt lover og bestemmelser vil momentet tale mot at det foreligger uaktsomhet.
Har skadevolder overholdt uskrevne regler i gjeldende bransje?
Hvis skadevolder har overtrådt slike, taler det for at det foreligger uaktsomhet, og motsatt. Her kan det benyttes sakkyndige erklæringer/uttalelser. F.eks en sakkyndig erklæring fra en overlege om hvorvidt en annen lege har vært uaktsom ved feilbehandling (erstatning etter pasientskade – dog ikke det samme som pasientskadeerstatning fra norsk pasientskadeerstatning). Dersom skikk og bruk på området viser seg å være fullstendig uvøren, behøver ikke retten legge vekt på dette momentet i favør skadevolder.
Rettspraksis om tilsvarende tilfelle
Rettspraksis har ikke så stor betydning når det gjelder skjønnsregler. Det vil kun være et moment. Selv en konkret høyesterettsdom er kun et moment. Hvor sterkt momentet er kommer an på likhet med faktum i sammenliknbare avgjørelser.
Skadepotensiale. Hvor stor er risikoen som objektivt sett er forbundet med handlingen?
Den som driver med gullfisk trenger ikke være like forsiktig som den som eksperimenterer med å utvikle sorte hull. Det er ikke nødvendigvis bare økonomisk skadepotensiale en må vurdere, men også personskade og menneskeliv. Eksempelvis er det stor risiko forbundet med å kjøre bil i 150 km/t gjennom karl johan. Det vil lett oppstå bilulykke og menneskeliv kan gå tapt. Det er åpenbart uaktsomt.
Hadde skadevolder handlingsalternativer?
Dersom skadevolder ved enkle tiltak av ubetydelige ekstraomkostninger kunne ha forebygget skade, er dette et moment som taler for at det foreligger uaktsomhet. Ville det krevd betydelige tiltak vil dette momentet tale mot uaktsomhet.
Påregnelighetsmomentet
Hvis det er klart påregnelig at handlingen vil føre til en eller annen skade taler dette for uaktsomhet. Og motsatt. Påregnelighet i denne betydningen er skadevolders mulighet til å forutse at handlingen vil volde en eller annen skade. Det kreves ikke påregnelighet til den konkrete skade som har oppstått. Påregneligheten skal vurderes på skadetidspunktet, det er jo lett å være etterpåklok. Det er rettsuvisshet om hvorvidt en skal legge til grunn en objektiv eller subjektiv vurdering av påregneligheten, men noe kan utledes av rettspraksis. Når det gjelder allmenne kunnskaper i en bransje bør en legge til grunn en objektiv vurdering. Ved spesiell kunnskap (f.eks feilbehandling ved hjernekirurgi) må en legge til grunn subjektive forhold.
Tidsmomentet
Har skadevolderen hatt god tid til å forberede sin handling, eller måtte han handle i en plutselig oppstått faresituasjon? Har man hatt god tid til å tenke over handlingen taler dette for culpa. Handlet han under tidspress grunnet en plutselig oppstått situasjon taler dette mot uaktsomhet, selv om skadevolder valgte et dårlig handlingsalternativ. Et eksempel kan være bestefar som ser at fårikalgryta står i full fyr. Han får panikk og pøser på med nærmeste flaske med væske, som i retrospekt viste seg å være en flaske med 80% Absinth som sønnen hadde kjøpt i Praha.
Betydningen av skadelidtes forhold.
Hovedregelen er at skadelidtes forhold ikke har betydning ved aktsomhetsvurderingen. Men dersom skadelidte ved uforsiktighet har øket risikoen for skade, og dette måtte være klart for skadelidte, blir skadelidtes forhold et moment mot uaktsomhet. I 2 tilfelle vil skadelidtes forhold ha betydning:
1) Dersom skadelidte har særlig kunnskap om faremomentet/risikoen, må det kunne ventes forsiktighet fra ham. Dette er et moment mot culpa.
2) Hvis skadelidte i vesentlig grad ved egen uforsiktighet øker risikoen for skade vil det også være et moment mot culpa (mot at skadevolder var uaktsom).
Oppsummering av aktsomhetsvurderingen
Man kan ikke uttømmende angi hvilke hensyn som skal være relevante ved en skjønnsvurdering, idet en skjønnsregel er dynamisk og vil forandre seg med tiden. Men det er de overnevnte momentene som typisk har blitt vektlagt i norsk høyesterettspraksis ved vurderingen av om noen har utvist uaktsomhet.
Ingen av momentene er isolert sett avgjørende ved aktsomhetsvurderingen. De inngår i en helhetsvurdering som vil variere fra livsområde til livsområde. Det er for eksempel strengere culpanorm i profesjonelle livsforhold enn i dagliglivet. Det er dette som omtales som culparegelens relativitet.
Rettsvirkninger av uaktsomhet
Dersom det foreligger uaktsomhet eller forsett, så er dette et selvstendig ansvarsgrunnlag. Et av tre grunnvilkår for erstatning er da oppfylt. Det må i tillegg foreligge et økonomisk tap, evt. oppreisning (“tort og svie”) eller menerstatning for tapt livskvalitet. En må også vurdere om det foreligger påregnelig årsakssammenheng mellom den uaktsomme handlingen og skaden/tapet som skadelidte er påført.
Strafferetten har noen egne bestemmelser hvor straffeansvar er betinget av uaktsomhet eller grov uaktsomhet, for eksempel ved uaktsom kjøring eller grovt uaktsom voldtekt.
Advokathjelp
Har du spørsmål om culparegelen eller trenger bistand i forbindelse med et erstatningskrav? Ta kontakt med en av våre advokater i dag for en gratis og uforpliktende forhåndsvurdering av din sak. Våre advokater er tilgjengelig på telefon og e-post. Du kan også fylle ut skjemaet på nettsiden, så tar vi kontakt med deg snarest.
Vanlige spørsmål
Hva er culpa?
Culpa er et latinsk ord og betyr skyld. Culparegelen pålegger ansvar for uaktsom eller forsettlig skadeforvoldelse.
Hva er vilkårene for erstatning?
For å kreve erstatning må det foreligge et ansvarsgrunnlag, økonomisk tap og adekvat årsakssammenheng mellom den skadegjørende hendelsen og skaden/tapet. Culpa er et av de vanligste ansvarsgrunnlag.
Hvilke momenter vektlegges i culpavurderingen?
I culpavurderingen vil det overordnede spørsmål være om skadevolder burde ha handlet annerledes. Relevante momenter vil være om vedkommende har overtrådt lover eller bransjenormer, om det var stort skadepotensiale, sannsynligheten for skade, hvor mye tid vedkommende hadde til rådighet, samt om skadelidte bidro til skaden.
Hva er begrunnelsen bak culparegelen?
Flere forhold begrunner culparegelen. For det første er det rimelig at man betaler for skade en har forårsaket. Videre virker slikt ansvar preventivt og er egnet til å gjenopprette situasjonen forut for skaden.
Hvor mye kan jeg kreve i erstatning?
Hvor mye du kan kreve i erstatning vil variere basert på sakens konkrete omstendigheter. Som klart utgangspunkt kan du kreve ditt fulle økonomiske tap som følge av skaden erstattet. Ved alvorlige skader kan også menerstatning og/eller oppreisning kreves.
Kilder
Hagstrøm, Viggo og Are Stenvik. Erstatningsrett, 2. utg. Oslo, 2019.
Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok, Oslo, 2016.
