Blir du skadet etter å ha blitt utsatt for vold på arbeidsplassen, er det å regne som en yrkesskade.
Blir du arbeidsufør i kortere eller lengre tid på grunn av en slik hendelse, vil du ha bedre økonomiske vilkår enn hva mange andre skader eller sykdommer kan bringe. Norske arbeidstakere er nemlig godt sikret gjennom forsikringer, Nav-ytelser og voldsoffererstatning.
Det er imidlertid en rekke formaliteter du må i gjennom for å få det du måtte ha krav på.
Innhold
Volden må ha skjedd på jobben
Er du vekter, dørvakt eller politi er det en viss risiko for å bli utsatt både for det ene og det andre i tjenesten. Du kan lese mer om yrkesskadeerstatning for dørvakter på Erstatning.no®.
Det er kanskje ikke så typisk yrkesskade som å miste en tung pall på foten, men det er likevel ingen tvil om at det kvalifiserer til utbetaling fra arbeidsgivers forsikringsselskap. Alle arbeidsgivere er pålagt å ha en egen yrkesskadeforsikring.
For de som er ansatt i kommunal tjeneste kan det også omfatte voldshendelser i den ansattes fritid, så sant man er kjent med gjerningspersonen i jobbsammenheng. En lærer eller barnevernansatt som blir utsatt for vold av elever eller brukere i fritiden er dermed også dekket.
Hva kan du kreve i erstatning?
Erstatningsbeløpet kan fordeles på merutgifter i forbindelse med skaden, tapte lønnsinntekter, hjemmearbeid og menerstatning.
Det vil si at hvis du for kortere eller lengre tid ikke kan jobbe og taper lønn, har du mulighet til å få dekket differansen mellom denne og det du får utbetalt i offentlige ytelser (for eksempel AAP som er betydelig mindre enn lønnen du har mottatt).
Har du fått avslag på søknad om AAP, og ønsker å klage? Les mer om det her
Du kan også kreve dekket kostnader til hjelp i hjemmet dersom du som følge av volden ikke er i stand til å utføre dette selv. For varig medisinsk invaliditet kan det kreves menerstatning for tapt livsutfoldelse i tillegg til øvrige erstatninger som er rettet mot dokumenterte økonomiske tap.
Yrkesskadeerstatning gjelder også psykiske skader
Fysiske skader er lette å konstatere enn sår på sjelen.
Men en traumatisk voldsopplevelse er man ikke alltid ferdig med selv om man er rehabilitert fysisk. Utvikling av et posttraumatisk stressyndrom (PTSD) kan også være en konsekvens. I mange tilfeller er det dette som fører til at man ikke kommer seg tilbake på jobben.
Effekten av psykiske skader krever mer utredning og lengre tid å stadfeste. Det er derfor ikke alltid de kommer med i erstatningskravet i første omgang.
Det er dermed viktig å sørge for oppfølging av spesialister etter en slik hendelse slik at man kan kartlegge også psykiske skader.
Oppreisning i tillegg til yrkesskadeerstatning
Oppreisning , også kalt erstatning for tort og svie, er ofte noe som kan komme i tillegg i saker der man er utsatt for vold. Dersom det er en straffesak i det aktuelle tilfellet, bør et krav om oppreisning fremmes i forbindelse med straffesaken.
Oppreisning er ikke dekket av forsikringen, og må derfor betales av Kontoret for voldsoffererstatning.
Les advokat Eirik Teigstads artikkel om yrkesskadeerstatning for ansatte i psykiatrien her.
Størrelsen på oppreisningen fastsettes etter rettens skjønn. I voldssaker varierer den fra 10 000 til 80 000 kroner.
Mulig å få dekket advokathjelp
Ettersom regelverket er ganske innfløkt, vil yrkesskadeforsikringen også dekke den advokathjelpen som anses nødvendig. Det anbefales å benytte seg av dette for å få en mest mulig korrekt beregning av erstatningsbeløpet. Det er ikke gitt at forsikringsselskapet sørger for at alle poster blir vurdert dersom de ikke er med i kravet.
