Har du blitt utsatt for psykisk vold av en person du står i nær relasjon med, og vurderer anmeldelse? Dersom du har lidt et tap som følge av dette, kan du ha rett på erstatning. En eventuell erstatning vil omfatte både økonomisk og ikke-økonomisk tap (ménerstatning og oppreisning). I denne artikkelen vil det ses nærmere på hva psykisk vold er, og hva du kan ha krav på dersom du er blitt utsatt for det.
Innhold
Hva er psykisk vold?
Det finnes ingen allmenn definisjon på psykisk vold. Psykisk vold, også omtalt som emosjonell vold eller psykisk terror, kan bestå av for eksempel trusler, tvang, verbale beskyldninger, nedsettende kommentarer eller identitetstyveri. Hvis vi definerer psykisk vold vidt, kan vi si at det omfatter alle ikke direkte fysiske måter å skade, skremme eller krenke noen på.
Nøyaktig hvor grensen for psykisk vold går, vil variere utifra omstendighetene, men skadevolders atferd må være av en viss alvorlighetsgrad. Typiske eksempler på psykisk vold kan være i de tilfeller noen utnytter en maktposisjon eller trusler for å eksempelvis kontrollere, dominere, degradere eller ydmyke en annen. Andre eksempler på psykisk vold kan være isolering av skadelidte eller utagerende sjalusi.
Under følger en liste over konkrete eksempler på elementer som etter en helhetsvurdering kan utgjøre psykisk vold:
- Å definere noen som som en de ikke, negativt eller som et objekt
- Å fortelle noen hva de tenker eller føler
- Å kritisere eller dømme noen
- Å bruke nedverdigende kallenavn
- Å fortelle noen hvilke motiver de har
- Å kontrollere eller degradere noen
- Å legge skylden på noen
- Å true eller ydmyke noen
- Utagerende sjalusi
- Å angripe noen som menneske
- Å isolere noen fra omverden
- Å være sint på noen uten å ha noen grunn til det
Ettervirkninger av psykisk vold
Psykisk vold kan blant annet lede til ettervirkninger slik som, negativ selvfølelse, skam, tristhet, skyldfølelse, sinne, søvnproblemer, mareritt, forvirring, hukommelse- og konsentrasjonsvansker, at skadelidte isolerer seg, tillits-problemer med andre, kroppslige plager, svimmelhet, generell tretthet.
Slike ettervirkninger kan komme etter nylig opplevelse av psykisk vold, men de kan også oppstå lenge etter den psykiske volden skjedde slik som for eksempel ved tilfeller som mobbing eller omsorgssvikt i barndommen. Ettervirkninger kan vare over lengre tid, og i noen tilfeller lede til kliniske diagnoser slik som angst, depresjon, spiseforstyrrelser, rusavhengighet eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Statistikk ved psykisk vold
Statistikken på forekomsten av psykisk vold er mangelfull. Under Livskvalitet-undersøkelsen i 2021 svarte tre prosent at de har vært utsatt for psykisk vold. Psykisk vold antas også å være den vanligste formen for vold i nære relasjoner. Tall fra Krisesentre viser at 92% av de som oppsøkte et krisesenter i 2021, oppsøkte krisesenteret på grunn av psykisk vold.
Når det gjelder psykisk vold mot barn er det noe mer statistikk å oppdrive. Det er flere jenter enn gutter som rapporterer å ha vært utsatt for psykisk vold i barndommen. I aldersgruppa 12-16 år oppgir 1 av 5 at de har vært utsatt for psykisk vold fra omsorgsgivere.
Fortsett: https://www.advokat-teigstad.no/hvor-mye-kan-fa-i-erstatning-for-psykisk-vold/
Hvordan bør du gå frem dersom du blir eller er blitt utsatt for psykisk vold?
Ved akutt eller livstruende vold skal du ringe politiet (tlf: 112) eller ambulanse (tlf: 113). I ikke-akutte eller livstruende tilfeller er det muligheter for å ta kontakt med VO-linjen 116 006, som er en hjelpetelefon for individer som blir utsatt for psykisk vold eller overgrep i nære relasjoner. Denne siden har også en chat-funksjon du kan benytte deg av. En annen mulighet kan være å oppsøke et krisesenter. Et krisesenter kan tilby et trygt sted å være, i tillegg til både råd og veiledning. Ditt nærmeste krisesenter kan du finne ved å følge denne linken. Ved behov for medisinsk hjelp burde du oppsøke fastlege, overgrepsmottak eller helsestasjon.
Familier som har pågående konflikter kan ta kontakt med familivernkontorene for bistand. De arbeider blant annet med sinne- og voldsproblematikk. Dersom det er barn som utsettes for vold, kan du ta kontakt med barnevernet i din kommune og/eller alarmtelefonen for barn og unge (tlf: 116 111).
Det strafferettslige vernet mot psykisk vold i nære relasjoner
Psykisk vold er, som nevnt, ofte en følge av fysisk vold, trusler, tvang, overvåkning, identitetstyveri, ødeleggelse av gjenstander og lignende. Slike handlinger er ulovlige. Dersom du har vært utsatt for psykisk vold kan det være grunnlag for å kreve erstatning fra den som har utført den psykiske volden.
Psykisk vold er straffbart på lik linje med fysisk vold.
Mishandling i nære relasjoner reguleres av reglene i straffeloven, § 282. Straffeloven § 282 sier at ved mishandling slik som trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, kan den som alvorlig eller gjentatt mishandler sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer straffes med fengsel i inntil 6 år. Dette gjelder også dersom den som mishandles er skadevolder sin nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, skadevolder sin slektning i rett oppstigende linje, i skadevolder sin husstand eller i skadevolders omsorg.
Ved grov mishandling i nære relasjoner er det straffeloven § 283 som kommer til anvendelse. Slike tilfeller straffes med fengsel inntil 15 år og gjelder tilfeller som har ledet til betydelig skade eller død. Videre ved vurderingen om det foreligger grov mishandling, vurderes mishandlingens varighet, om mishandlingen er utført på en særlig smertefull måte, eller har hatt til følge betydelig smerte eller om mishandlingen er begått mot en forsvarsløs person, jf. Straffeloven § 283.
Erstatning ved psykisk vold
Dersom du har blitt utsatt for psykisk vold, kan du ha krav på erstatning av gjerningspersonen eller Kontoret for voldsoffererstatning (KFV). For å kunne kreve erstatning er det nødvendig med dokumentasjon på behandling og erklæringer fra leger og psykologer.
Du kan ha rett på å få erstattet både ditt økonomiske og ditt ikke-økonomiske tap, som følge av den psykiske volden.
Erstatning for økonomisk tap
Hvis du kan bevise at du har hatt utgifter eller mistet inntekt som et resultat av den psykiske volden, kan du søke om erstatning for dette. Dette innebærer først og fremst utgifter til medisinsk behandling som ikke dekkes av det offentlige. Dette inkluderer utgifter til lege, medisiner, behandlingsopphold, og reisekostnader relatert til behandling. Det er derfor viktig å sikre alle kvitteringer.
Dersom du ikke er i stand til å arbeide etter volds-hendelsen, vil også tapt inntekt inkluderes i erstatningskravet. Hvis det ender med at du blir ufør, kan du kreve erstatning for tap av fremtidig inntekt. For relativt unge personer kan det dreie seg om svært høye beløp.
Erstatning for ikke-økonomisk tap
I tillegg til økonomisk erstatning, kan du også søke erstatning for ikke-økonomiske tap, som for eksempel tap av livskvalitet (ménerstatning) og erstatning for krenkelsen man har blitt utsatt for (oppreisning).
Ménerstatning
For å kunne ha rett på ménerstatning må det fastslås en permanent medisinsk uførhet på minst 15%. Dette vurderes av medisinske eksperter og krever en grundig utredning. I tilfeller av psykisk vold, vil ofte psykologer eller psykiatere være involvert i denne prosessen.
Ménerstatningen beregnes basert på fastsatte satser for ulike grader av uførhet fra 15 til 100%, og avhengig av alderen til offeret. Yngre individer kan forvente et høyere beløp da de potensielt har flere leveår igjen
Oppreisning
Det er også vanlig å søke om oppreisning for offeret i straffesaker. Dette er en form for kompensasjon for det som tidligere ble omtalt som “tort og svie”. Beløpet for oppreisning fastsettes av domstolen basert på omstendighetene i hver enkelt sak.
Både økonomisk og ikke-økonomisk erstatning ved psykisk vold utbetales fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV).
Advokathjelp
Ta kontakt med Advokatfirmaet Teigstad, for en gratis og uforpliktende forhåndsvurdering av din sak. Våre advokater har kompetanse på området, og bistår deg gjerne gjennom hele prosessen. Du kan ringe oss per telefon eller sende oss en e-post. Alternativt kan du fylle ut skjemaet under, så tar en advokat kontakt med deg snarest.
Alle har rett på 3 timers gratis advokathjelp uten egenandel til å få veiledning fra en advokat om hvorvidt det vil være hensiktsmessig å anmelde.
Dersom anmeldelse er aktuelt vil en advokat kunne bistå deg i prosessen. En anmeldelse vil da bli levert i samråd med advokaten, som samtidig vil begjære seg oppnevnt som bistandsadvokat.
Kilder
Bufdir (2022): Tall og statistikk fra krisesentrene i norske kommuner: Om beboerne
Dinutvei: Hvor skal du begynne ved vold og overgrep?
Dokkedal mfl. (2019) s.2: «The psychological subtype of intimate partner violence and its effect on mental health: Protocol for a systematic review and meta-analysis.» Systematic Reviews vol. 8, nr. 1 (2019) s. 198-19
FHI: Vold og seksuelle overgrep
Lødrup, Peter. Lærebok i erstatningsrett, 5. utgave, Oslo, 2015.
Overgrep: Hva er psykisk vold? [2021]
Statistisk sentralbyrå: Negative livshendelser – hvem rammes mest?
UiO masteroppgave ved det juridiske fakultet (2023): Det strafferettslige vernet mot psykisk vold i nære relasjoner
