I nær sammenheng med de ovenfor nevnte tilfeller hvor skadelidtes erstatning reduseres eller bortfaller som følge av samtykke og/eller medvirkningsbetraktninger, står aksept av risikotilfellene: I stedet for å avgi en erklæring der ansvaret uttrykkelig fraskrives, utledes den samme rettsvirkningen fra skadelidtes handlemåte. Avgjørende blir da om skadelidte har disponert på en slik måte at det […]
Ved siden av det lovfestede objektive arbeidsgiveransvar, har man også innenfor enkelte andre felt statuert erstatningsansvar uavhengig av skyld: Det dreier seg om en lovfesting av objektivt erstatningsansvar for virksomheter som inngir en særlig stor skaderisiko. Objektivt erstatningsansvar på disse feltene er neppe innført spesielt i det øyemed å gi arbeidstakere et bedre erstatningsrettslig vern. […]
Ovenfor er redegjort for erstatningsansvar for uforsvarlig adferd generelt. I tilfelle der tapet skyldes en yrkesskade eller yrkessykdom, vil det normalt være en arbeidskamerat eller en overordnet som direkte har utvist skyld. Situasjonen vil nok bare unntaksvis være at det er arbeidsgiveren selv (som rettssubjekt) som er den som har utvist det uaktsomme forhold og […]
Avgjørende for om en arbeidstaker som er påført yrkesskade eller -sykdom kan kreve erstatning fra arbeidsgiver, andre arbeidstakere eller en utenforstående tredjeperson som f.eks en oppdragsmottaker, er om det kan påvises at den handling som forårsaket skaden var uaktsom. Skyldansvaret har en objektiv og en subjektiv side: Ved en objektiv vurdering spør man om handlingen […]
tvalget til å vurdere arbeidstakernes erstatningsrettslige stilling ved yrkesskader og yrkessykdommer (yrkesskadeserstatningslovutvalget) ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. september 1981. Som medlemmer av utvalget ble oppnevnt: 1. Statssekretær, nåværende byrettsjustitiarius Hans Bendiksby (formann), Oslo 2. Konsulent, nåværende advokat Signe Dekke, Oslo 3. Advokat Karl Nandrup Dahl, Oslo 4. Advokat, distriktssjef Reidar Vigen, Hamar 5. Underdirektør, […]
Justisdepartementet nedsatte ved brev 11 september 1986 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til standardiserte erstatningsregler ved personskade påført barn. Gruppen fikk følgende sammensetning: Professor dr juris Peter Lødrup (Universitetet i Oslo), formann Politisk rådgiver Ole Steen-Olsen (Justisdepartementet) Advokat Hans Kristian Bøe (foreslått av Norges Forsikringsforbund) Ekspedisjonssjef Stein Rognlien (Justisdepartementet) Fungerende lovrådgiver […]
Departementet viser til Komitéens motiver som man i det vesentlige slutter seg til. Man skal for øvrig til de enkelte bestemmelser bemerke følgende: Til § 3-1. , lov-1969-06-13-26-§ 3-1 (Skadeserstatningslov) Paragrafen svarer med mindre endringer til komiteutkastets § 5-1, dog slik at menerstatningsregelen er tatt inn i en egen paragraf (§ 3-2). For så vidt […]
I forbindelse med denne lovsak har Justisdepartementet i samråd med Sosialdepartementet tatt opp spørsmålet om å oppheve pensjonsinnretningers regressrett. Man viser til s. 9 flg. der det også er gjort rede for høringsinstansenes standpunkt til dette spørsmål. Det framgår av de uttalelser som der er sitert, at Erstatningslovkomitéens forslag om å oppheve pensjonsinnretningenes regressrett stort […]
Erstatningslovkomitéen har i sin innstilling anbefalt at regressretten for pensjonsinnretninger blir opphevd. Spørsmålet ble derfor tatt opp av departementet i brev 15. juli 1971 til høringsinstansene. Det heter i brevet om dette: « Komitéen foreslår at det som hittil skal gjøres fradrag i erstatningsbeløpet for pensjonsytelser som skadelidte har fått eller kommer til å få […]
Enkelte spørsmål om endringer i bilansvarslova 3. februar 1961 er kommet opp i tilknytning til Erstatningslovkomitéens innstilling om utkast til nye lovbestemmelser om erstatning for tap i framtidig erverv og for tap av forsørger. Dette gjelder spørsmål om endringer i § 6 om utmåling av erstatning, § 9 om begrensningsbeløp og § 11 om lemping av ansvaret. Disse […]
