Den som opplever vold i hjemmet kan ikke lukke døra til verden utenfor og føle seg trygg. Hjemmet blir et farlig sted, og den som skulle gi støtte og nærhet blir en trussel. Følgene er alvorlige både for den som utsettes direkte, og for eventuelle barn som lever i en tilværelse preget av vold.
Med denne meldingen til Stortinget drøfter regjeringen den framtidige politikken for arbeidet mot vold i nære relasjoner. Meldingen gir en beskrivelse av tiltak som er gjennomført, og skisserer linjene i det videre arbeidet. Målet er at alle hjem skal være en arena for trygghet og omsorg – frie for vold. Frihet fra vold er en grunnleggende forutsetning for vekst og livsutfoldelse, og for å kunne leve et godt liv.
Vold i nære relasjoner er et omfattende samfunnsproblem. Basert på ulike spørreundersøkelser fra det siste tiåret anslås det at mellom 75 000-150 000 mennesker i Norge årlig utsettes for vold i en nær relasjon. Hvert år oppsøker anslagsvis 6 000-8 000 mennesker krisesentertilbudene og/eller anmelder forholdet til politiet (Vista Analyse, 2012).
Bruk av vold er i strid med norsk lov, og et angrep på grunnleggende menneskerettigheter. Vold i nære relasjoner er straffbare handlinger på lik linje med vold som skjer i andre sammenhenger. Norge har også sluttet seg til en rekke internasjonale avtaler som forplikter staten til å beskytte egne borgere mot vold, overgrep og annen inhuman behandling.
Vold som foregår i nære relasjoner medfører noen særlige utfordringer. Det kan være vanskelig å anmelde en nærstående, og den utsatte kan heller velge å skjule volden. Det gjør det utfordrende å avdekke og stoppe volden, og å hjelpe den utsatte.
I tillegg til de synlige og umiddelbare fysiske skadene volden medfører, er det klare sammenhenger mellom vold og senere fysisk og psykisk uhelse. Både de helsemessige konsekvensene og omfanget av vold i nære relasjoner, tilsier at vi står overfor et alvorlig folkehelseproblem. Dette perspektivet er understreket av Verdens helseorganisasjon (WHO), som har utpekt voldsforebyggende arbeid og forskning om vold, særlig mot kvinner og barn, som et prioritert folkehelseområde.
I tillegg til de helsemessige konsekvensene, vet vi at vold i nære relasjoner også har store sosiale konsekvenser. Den enkeltes mulighet til å delta aktivt i samfunnet reduseres, og kan føre til isolasjon, økonomiske problemer og arbeidsledighet.
Vold har også store samfunnsøkonomiske kostnader i form av økte behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barneverntiltak samt krisesenterhjelp og økt behov for politiressurser. Den samfunnsøkonomiske analysen av vold i nære relasjoner, som ble offentliggjort i desember 2012, anslår at denne volden koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig (Vista Analyse, 2012).
Arbeidet mot vold i nære relasjoner er høyt prioritert av regjeringen. Gjennom flere års systematisk innsats for å styrke likestillingen og synliggjøre volden, er vold i nære relasjoner løftet ut av de private rommene og inn på den offentlige arenaen. I internasjonal målestokk er Norge langt framme i arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner.
Regjeringens fjerde handlingsplan mot vold i nære relasjoner ble lagt fram i januar 2012. Tiltakene i denne og forutgående handlingsplaner har hatt som mål å legge til rette for at politiet, utdanningsinstitusjonene og hjelpeapparatet blir bedre skolert, mer samordnet og dyktigere til å forebygge, avdekke og hjelpe, og forøvrig ivareta de mange og sammensatte problemstillingene som vold i nære relasjoner reiser.
Målet om et samfunn fritt for vold i nære relasjoner kan bare nås gjennom å ha med seg både rettslige, sosiale, økonomiske og likestillings- og helserelaterte perspektiver. I NOU 2011: 18 Struktur for likestilling framhever Likestillingsutvalget at man langt på vei har lykkes med å bygge opp de organisatoriske rammene og et landsdekkende apparat for å arbeide med vold i nære relasjoner. Det gjenstår imidlertid fortsatt utfordringer. Det er fremdeles mange som lever et liv med vold og frykt. Regjeringen ser derfor et behov for å styrke innsatsen ytterligere.
For å bli mest mulig målrettet i det videre arbeidet gjør vi med denne meldingen til Stortinget opp status for feltet så langt, gjennom å gi en samlet framstilling av kunnskapsgrunnlaget og de erfaringer som hittil er gjort. Gjennomgangen gjør det mulig å identifisere gjenstående utfordringer, og legge opp en målrettet strategi for det framtidige arbeidet.
Utfordringene knytter seg til kvaliteten på tjenestene innenfor den strukturen som allerede foreligger, og samarbeid og samordning innenfor og mellom de enkelte tjenestene. Manglende kvalitet og samordning medfører at utsatte ikke får den hjelpen de har behov for, og særlig sårbare grupper faller i noen tilfeller utenfor. Det er også behov for å styrke den forebyggende innsatsen.
I det videre arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner vil regjeringen rette særlig oppmerksomhet mot forebygging og kunnskap. Forebygging av vold i nære relasjoner innebærer både å forhindre store menneskelige lidelser og i ytterste konsekvens tap av liv, men også å spare samfunnet for store kostnader. Erfaringsmessig vil forebygging på et tidlig tidspunkt kunne redusere volden, og innebærer både å hindre at vold oppstår og å stanse pågående vold.
Kunnskap og kompetanse om vold i nære relasjoner er en viktig forutsetning for å kunne iverksette gode forebyggende tiltak, og bedre kvaliteten i tjenestene for å ivareta voldsutsatte, gjennomføre domstolsbehandling, og bidra til at voldsutøver får nødvendig hjelp.
Noen personer har en livssituasjon og bakgrunn som gjør dem mer sårbare for vold og overgrep. Det er regjeringens mål å nå alle som utsettes for vold i nære relasjoner. Framover ønsker vi derfor at det skal gjøres en særlig innsats overfor sårbare grupper som ikke i like stor grad har blitt fanget opp tidligere.
Både forebyggingstiltak og hjelpe- og beskyttelsestiltak må så langt mulig være språklig og kulturelt tilpasset. Slik tilpasning inkluderer både innvandrerbefolkningen, den samiske befolkningen og de nasjonale minoritetene.
Regjeringens fremste mål med denne meldingen er således at vi gjennom økt kompetanse og bedre samordning skal bli bedre til å forebygge vold i nære relasjoner, og gi bedre hjelp til utsatte generelt og til sårbare grupper spesielt.
En handlingsplan om vold i nære relasjoner vil bli fremmet i etterkant av denne meldingen. Det er også utarbeidet en egen handlingsplan når det gjelder kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, og det utarbeides et strategidokument for arbeidet mot vold og overgrep mot barn og ungdom.
Ved utarbeidelsen av denne meldingen til Stortinget har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) bidratt med tekstinnspill for å beskrive utvikling og status i arbeidet med vold i nære relasjoner, samt kommet med forslag til hva det er behov for av forskning. Justis- og beredskapsdepartementet har også gjennomført et seminar for å innhente erfaringsbasert kunnskap og innspill til arbeidet. Statlige og frivillige organisasjoner og andre sentrale aktører som er en del av feltet, har i den forbindelse holdt innlegg og gitt skriftlige innspill til meldingen. Vi vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt i arbeidet.
