Skadeerstatningsloven § 3-1 annet ledd nevner uttrykkelig at alder er et relevant moment ved erstatningsutmålingen, likeledes at mulighetene for omskolering kan tas i betraktning. Unge skadelidte vil lettere kunne tilpasse seg situasjonen med skaden. Ved valg av utdanning kan det tas hensyn til uførheten, og det vil kunne skje en tilvenning slik at skaden ikke får like store konsekvenser som den ville fått for en voksen. Flere dommer peker ut dette som et relevant moment ved fastsettelsen av tapet. I Rt-1975-82 inntraff virkningene av et kraniebrudd da skadelidte var 13 år gammel. Retten uttaler på s 87:
« I 1966 var han 13 år gammel og har kunnet planlegge sin utdannelse ut fra hensynet til lidelsen og dens konsekvenser. »
Samme syn er lagt til grunn i Rt-1976-909 . Skadelidte var her 14 år. Som følge av skaden ble han blind på venstre øye. På s 912 heter det:
« Haavik går nå i annen klasse i gymnaset, og han har ennå ikke foretatt noe nærmere yrkesvalg. Han har derfor relativt gode muligheter for å tilpasse seg til sin situasjon slik at tapene i framtidige inntekter og ulempene ellers blir begrenset. »
Synspunktet uttrykkes helt generelt i Rt-1977-79 . En 8 år gammel jente fikk skadet balanseorganet og ble døv på ett øre. Førstvoterende uttaler på s 81:
« Jeg har da tillagt vekt at tilvenningsmulighetene synes større jo yngre den person er som rammes av en skade. »
Erstatningslovkomiteen framhever også i sin innstilling mulighetene for innretting etter situasjonen, se Innst 71 s 13-14. Tilvenning vil gjøre selververvet større og ervervstapet dermed mindre.
