Arbeidsgruppen forutsetter at den standardiserte erstatningen til barn skal komme som et tillegg ti lytelser fra folketrygden. En oversikt over nivået på disse trygdeytelsene er en forutsetning for fastlegging av standarderstatningens nivå.
Barn som skades kan for det første få medisinsk stønad m.v etter folketrygdloven kapittel 2. Videre kan det ytes attføringshjelp etter lovens kapittel 5. Arbeidsgruppen finner ikke grunn til å gå nærmere inn på disse stønadsformene.
Den sentrale ytelse ved uførhet er uførepensjonen, jf folketrygdloven kapittel 8. Uførepensjon ytes imidlertid ikke før fylte 16 år. Skadelidte barn som ikke har fylt 16 år kan under visse forutsetninger kreve grunnstønad, jf § 8-2 bokstav a, og hjelpestønad, jf § 8-2 bokstav b.
Grunnstønad gis ved ekstrautgifter av betydning. Laveste sats er 314 kr pr måned, høyeste sats 1.044 kr pr måned. På årsbasis betyr dette fra 3.768 til 12.528 kr. Hjelpestønad skal dekke særskilt tilsyn, pleie eller hjelp. Satsene varierer fra 522 kr til 2.924 kr pr måned, henholdsvis 6.264 og 25.088 kr pr år.
Maksimalbeløpene etter § 8-2 skulle etter dette bli kr 47.414 pr år. Arbeidsgruppen har på dette punkt bygget på opplysninger innhentet muntlig fra RTV.
Fra fylte 16 år kan skadelidte kreve uførepensjon hvis lovens øvrige vilkår er oppfylt. § 8-1 stiller oppbetingelser av generell karakter. Hovedvilkåret ellers er at ervervsevnen må være varig nedsatt med minst 50 %, se folketrygdloven § 8-3. Uførepensjon består for skadelidte som er mellom 16 og 20 år av tre komponenter: Grunnpensjon, særtillegg og kompensasjonstillegg.
Grunnpensjonen utgjør ved 100 % uførhet 28.000 kr, jf § 7-2 nr 2 bokstav a. Den reduseres forholdsmessig ved uførhetsgrader mellom 50 og 100 %, jf § 8-f.
Særtillegget er regulert i lov 19. juni 1969 nr 61 . Det utgjør 54,5 % av grunnbeløpet, dvs 15.260 kr pr år. Tillegget reduseres forholdsmessig ved lavere uførhetsgrader.
For det tredje vil skadelidte få kompensasjonstillegg, jf lov 19. desember 1969 nr 80 . Tillegget utgjør kr 500 kr pr år. Det skjer ingen avkorting ved uførhetsgrader lavere enn 100 %.
De maksimale utbetalinger i denne aldersgruppen skulle etter det ovennevnte bli kr 43.760 pr år. Arbeidsgruppen bemerker imidlertid at grunnstønad og hjelpestønad kan komme i tillegg også her, jf § 8-2 annet ledd.
Fra og med det år skadelidte fyller 20 år, endres utbetalingene noe. Fortsatt ytes det grunnpensjon – kr 28.000 pr år. Likeledes får skadelidte et kompensasjonstillegg på kr 500. Tilleggspensjon vil imidlertid komme i stedet for særtillegget, jf § 8-4 nr 3 tredje ledd. Fødte uføre og andre som før fylte 21 år har tapt minst halvparten av ervervsevnen får medregnet et framtidig årlig poengtall på 2. Dette gir en tilleggspensjon etter § 7-3 nr 2 på kr 25.200 pr år. Det følger av lov om særtillegg § 3 at særtillegget faller bort når det ytes tilleggspensjon. Arbeidsgruppen bemerker at det med virkning fra 1. mai 1987 skal regnes med et framtidig årlig poengtall på 2,5, jf lov 12. desember 1986 nr 64 .
De maksimale utbetalinger i denne aldersgruppen utgjør følgelig kr 53.700 pr år. Fortsatt kan grunnstønad og hjelpestønad komme i tillegg.
Elever og studenter kan under visse forutsetninger falle inn under yrkesskadedekningen i folketrygdloven kapittel 11. Det må for det første dreie seg om en yrkesskade. Dessuten må skaden ha blitt påført på undervisningsstedet i undervisningstiden. Vilkåret er utfyllende drøftet av Kjønstad 79 s 125 flg. Her skal bare nevnes følgende: Hele tidsrommet fra skolestart til skoleslutt omfattes, altså også friminuttene. Kravet om skolested er imidlertid blitt meget strengt praktisert: Det avgjørende skille går ved skoleporten. Hendelser på skoleveien faller således utenfor.
Arbeidsgruppen legger til grunn at barn under 16 år på grunn av ovennevnte strenge fortolkning sjelden vil få stønad etter folketrygdloven kapittel 11. Derfor nevnes bare hovedforskjellene mellom yrkesskadedekningen og de alminnelige regler i kapittel 8.
I store trekk gis de samme ytelser ved yrkesskade som ved uførhet forøvrig. Imidlertid gjelder ved yrkesskader et prinsipp om full dekning for utgifter m.m, jf folketrygdloven § 2-7. Videre kan hjelpestønaden forhøyes, jf § 11-5 nr 3. For det tredje kan det ytes uførepensjon også under 16 år. For skoleelever og studenter dreier det seg imidlertid kun om en snever unntaksmulighet, jf § 11-5 nr 5 annet punktum. RTV opplyser at den i praksis sjelden benyttes. Hovedregelen er altså også ved yrkesskade at uførepensjon ikke utbetales før fylte 16 år. Bestemmelsen i § 11-5 nr 4 er derimot av betydning: Uførepensjon kan ytes helt ned til uførhetsgrad på 15 %. Til slutt gjelder en særregel for beregning av tilleggspensjon i § 11-11 nr 3.
Den vesentligste forskjellen mellom ytelser til yrkesskadde barn og andre uføre barn utgjøres likevel av yrkesskadeerstatningen, jf folketrygdloven § 11-8. Denne kan nå opp i 3/4 G pr år, dvs 21.000 kr. Også yrkesskadeerstatningen kan gis helt ned til 15 % uførhet.
