Har barnet ditt forårsaket skade? Foreldre er pliktig til å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt foreldrene har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve etter forholdene for å hindre skadeforvoldelse. Også barn kan bli erstatningsansvarlige dersom skade er voldt forsettlig eller uaktsomt. I slike tilfeller kan foreldre hefte på objektivt grunnlag for opptil 5.000 kroner.
Innhold
Barns ansvar
Barn og ungdom under 18 år kan bli erstatningsansvarlige for skade de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist atferd, økonomisk evne og forholdene ellers, jf. skadeserstatningsloven § 1-1.
Det fremgår ingen nedre aldersgrense for ansvar etter loven. I Innst. I 1964 s. 9-10 er det imidlertid uttalt at det “bare i klart ekstraordinære tilfelle vil bli tale om å ilegge barn under skolepliktig alder ansvar”. Det betyr som hovedregel en aldersgrense på rundt 7 år.
Forsettlig eller uaktsomt
Videre stilles det krav til at skaden er voldt “forsettlig” eller “uaktsomt”. Forsettlig betyr med vilje. Et av formålene med bestemmelsen var å skaffe hjemmel for å pålegge barn ansvar for hærverk og andre forsettlige handlinger, jf. Innst. I 1964 s. 10. Dersom handlingen ikke er utført med vilje kan det likevel foreligge uaktsomhet. Vurdering tar utgangspunkt i den vanlige skyldvurdering, men legger særlig vekt på hensynene som er oppregnet i bestemmelsen, herunder barnets alder og utvikling. Eksempelvis kan det naturligvis i utgangspunktet stilles strengere krav til en 17-åring enn en 12-åring.
I høyesterettsdommen Rt. 2003 s. 433 kom flertallet på fire dommere til at en gutt på 11 år som støtet borti en kvinne mens han syklet ikke hadde handlet uaktsomt. Flertallet la særlig vekt på det psykologiske momentet i at vedkommende syklet etter kameraten og fulgte hans handlemåte, jf. avsnitt 43. Mindretallet på én dommer mente imidlertid at man måtte forvente at gutten brukte ringeklokke og bremset i en slik situasjon, og dermed burde ungått ulykken.
Et ytterligere eksempel følger av Rt. 2004 s. 1942 (Kinaputtdommen). I dommen kom Høyesteretts flertall til at to gutter på 15 og 16 år hadde handlet grovt uaktsomt. Førstvoterende uttaler at “Aktsomhetsvurderingen må således knyttes til de krav og forventninger man med rimelighet kan stille til gutter i denne aldersgruppen.” Når guttene gjennomførte en veloverveid hærverkshandling gjennom å avfyre en kinaputt inntil en husvegg var det et klart avvik fra forsvarlig handlemåte, jf. avsnitt 38.
Utmåling og lemping
Videre knytter rimelighetskriteriet med oppregnede forhold seg til utmåling og eventuell lemping av erstatningssummen. Det skal tas hensyn til alder, utvikling, utvist atferd, økonomisk evne og forholdene ellers. Terskelen for lemping er lavere enn etter den generelle regel i § 5-2, jf. HR-2018-1014-A avsnitt 47.
Foreldres ansvar
Skadeserstatningsloven § 1-2 om foreldres ansvar oppstiller to ulike ansvarsgrunnlag for foreldre: mangel på tilbørlig hensyn og et objektivt ansvar. Ordlyden “foreldre” viser til personer som har foreldretilknytning til barnet.
Tilsynsansvar
Skadeserstatningsloven § 1-2 nr. 1 angir følgende: “Foreldre plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadeforvoldelse.”
Bestemmelsen oppstiller to alternative vilkår for ansvar. Foreldrene må enten ha latt det “mangle på tilbørlig tilsyn” eller ikke gjort det som “etter forholdene er rimelig å kreve”. Disse vilkårene må avgjøres konkret etter omstendighetene i den enkelte sak. En veiledende rettesnor vil være hvordan en alminnelig fornuftig person ville handlet i samme situasjon. Avvik kan tilsi at vilkårene er oppfylt.
Det skal imidlertid relativt mye til før svikt foreligger, jf. Innst. I 1964 s. 24. Bestemmelsen bygger på det alminnelige skyldansvaret, hvilket innebærer at foreldrene ikke har en kontinuerlig plikt til å overvåke sine barn. Hva som er tilbørlig eller kreves etter forholdene vil naturligvis påvirkes av barnets alder, hvor man befinner seg og hvilke aktiviteter det er tale om.
Den eventuelle erstatningsplikten til foreldrene etter § 1-2 nr. 1 er uavhengig av om barnet selv fyller vilkårene for ansvar etter § 1-1.
Objektivt ansvar
Det fremgår av skadeserstatningsloven § 1-2 nr. 2 at “Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5.000 kroner for hver enkelt skadevolding.”
Etter denne regelen blir foreldre erstatningsansvarlige for barnet uavhengig av egen skyld. Foreldre kan altså bli erstatningsansvarlige selv om de ikke har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller har gjort det som er rimelig å kreve. Ansvaret er følgelig objektivt.
Et vilkår for at det objektive ansvaret skal komme til anvendelse er at foreldrene bor sammen med og har omsorgen for barnet. Videre vil det avgjørende spørsmål være om skaden er voldt forsettlig eller uaktsomt av barnet. Formuleringen “forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år” indikerer at barnet må oppfylle vilkårene for ansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1. Det innebærer blant annet at barnet som hovedregel må ha passert den nedre aldersgrensen som ligger rundt 7 år.
Gitt at et objektivt ansvar foreligger vil foreldrenes ansvar være begrenset til 5.000 kroner for hver enkelt skadegjørende handling. Avgjørende for om det er tale om én skadegjørende handling vil være om skadeforvoldelsen skjedde på samme sted til samme tid. Beløpsgrensen på 5.000 kroner innebærer at foreldrene ikke er pliktig til å betale skade som overstiger dette beløpet. Foreligger tilsynssvikt kan foreldrene bli erstatningsansvarlige for en høyere sum.
Øvrige vilkår for erstatning
Krav om erstatning betinges av at det foreligger et økonomisk tap, et ansvarsgrunnlag og en årsakssammenheng mellom den skadevoldende handling og tapet.
- For det første må det foreligge et økonomisk tap hos skadelidte grunnet den skadevoldende handling. Erstatning er i all hovedsak økonomisk fundert.
- Videre må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Barns ansvar kan som omtalt over ilegges etter skadeserstatningsloven § 1-1, mens to ulike former for foreldreansvar følger av § 1-2 nr. 1 og 2.
- Siste vilkår innebærer at det må foreligge årsakssammenheng mellom den skadegjørende handling og tapet. Handlingen må utgjøre en nødvendig og vesentlig betingelse for at skaden inntraff, jf. Rt. 1992 s. 64. Det vil si at skaden ikke ville ha skjedd dersom handlingen ikke hadde blitt utført. Tapet kan heller ikke være for fjernt og avledet, hvilket kan være tilfellet ved tredjemannsskader.
Tapsposter
Økonomisk tap
Som hovedregel skal erstatningen dekke det fulle økonomiske tap. Ved personskade vil det typisk innebære inntektstap og merutgifter, som kan kreves dekket etter skadeserstatningsloven § 3-1 første ledd. Merutgifter kan eksempelvis utgjøre utgifter til behandling, undersøkelser eller medisiner skadelidte er påført som følge av skaden. En personskade kan videre medføre at skadelidte i en kortere eller lengre periode ikke er i stand til å arbeide eller må skaffe seg annet arbeid. Vedkommende vil da ha krav på å få erstattet differansen mellom inntekten personen ville hatt uten personskaden og den inntekt vedkommende har (eller ikke har) med personskaden.
Ikke-økonomisk tap
Ved alvorlige personskader vil skadelidte kunne inneha et krav om menerstatning og/eller oppreisning. Menerstatning er erstatning for tapt livsutfoldelse. Skadelidte må være påført en varig og betydelig skade av medisinsk art, jf. skadeserstatningsloven § 3-2. Kravene vil vanligvis være oppfylt ved en uføregrad på minst 15 % med en varighet på minimum 10 år.
Oppreisning utgjør erstatning for tort og svie. Slik erstatning kan tilkjennes når skadevolder forsettlig eller grovt uaktsomt har voldt skade på person eller tilført krenkelse eller utvist mislig atferd, jf. skadeserstatningsloven § 3-5.
Advokathjelp ved spørsmål om erstatningsansvar for barn
Vi hører gjerne fra deg! Våre erstatningsadvokater har kompetanse og erfaring på området. Ta kontakt per telefon for en uforpliktende samtale. Du kan også henvende deg til våre advokater via e-post eller ved å fylle ut skjemaet under for en gratis forhåndsvurdering av din sak.
Vanlige spørsmål
Er foreldre erstatningsansvarlig for skade voldt av barn?
Foreldre kan bli erstatningsansvarlige for skade voldt av deres barn. Det kan være tilfellet dersom foreldrene har latt det mangle på tilbørlig tilsyn. Foreldrene hefter også på objektivt grunnlag for opptil 5.000 kroner dersom barnet har voldt skade forsettlig eller uaktsomt.
Hvilke tap er omfattet av foreldreansvaret?
Vanlige erstatningsposter kan aktualiseres etter foreldreansvaret. Potensielle erstatningsposter er merutgifter, inntektstap, menerstatning og oppreisning. Der foreldrene ikke har utvist skyld, men hefter på objektivt grunnlag, er erstatningssummen satt til maks 5.000 kroner per skadegjørende handling.
Hva er vilkårene for et erstatningskrav?
Et erstatningskrav forutsetter et økonomisk tap hos skadelidte, et ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng mellom den skadegjørende handling og tapet. Foreldre kan hefte som følge av mangelfullt tilsyn eller på objektivt grunnlag dersom barnet har handlet forsettlig eller uaktsomt.
Hva innebærer tilsynsansvaret?
Tilsynsansvaret innebærer at foreldrene kan stå erstatningsansvarlig dersom de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn¨ eller ikke gjort det som ¨etter forholdene er rimelig å kreve¨, jf. skadeserstatningsloven § 1-2. Vilkårene må vurderes konkret etter omstendighetene i den enkelte sak. En veiledende rettesnor er likevel hvordan en alminnelig fornuftig person ville handlet i samme situasjon. Avvik fra dette utgangspunktet kan tilsi mangelfullt tilbørlig tilsyn.
Kan barn bli erstatningsansvarlige?
Barn kan bli erstatningsansvarlige dersom de volder en skade forsettlig (med vilje) eller uaktsomt, jf. skadeserstatningsloven § 1-1. Barn under skolepliktig alder vil imidlertid sjelden anses som erstatningsansvarlig.
