Ovenfor er redegjort for erstatningsansvar for uforsvarlig adferd generelt. I tilfelle der tapet skyldes en yrkesskade eller yrkessykdom, vil det normalt være en arbeidskamerat eller en overordnet som direkte har utvist skyld. Situasjonen vil nok bare unntaksvis være at det er arbeidsgiveren selv (som rettssubjekt) som er den som har utvist det uaktsomme forhold og […]
Turister, fremmedarbeidere og andre utlendinger er som hovedregel dekket av norske forsikrings- og erstatningsregler dersom de blir skadet i Norge. Ved arbeidsulykker har man krav på erstatning for yrkesskaden, ved feilbehandling kan en få kompensasjon fra Norsk pasientskadeerstatning, og ved bilulykke vil en ha krav på erstatning fra forsikringsselskapet. Advokatutgifter vil som hovedregel dekkes som […]
Dersom man ser gjeldende kompensasjonsordning ved yrkesskader i et historisk perspektiv, peker enkelte begivenheter seg ut: 1894 da Norges første lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker m v ble vedtatt, 1957 da lov om yrkesskadetrygd ble vedtatt og 1966 da lov om folketrygd ble vedtatt. Fram til ulykkesforsikringsloven ble vedtatt i 1894 gjaldt ingen […]
Dersom en sliter med psykiske problemer etter å ha bli traumatisert som følge av en ulykke eller hendelse, kan det være at senskadene vil følge en resten av livet. I de tilfellene der skaden fører til PTSD, vil du kunne kreve erstatning. Hva er PTSD? PTSD er en psykisk tilstand som står for posttraumatisk stresslidelse. […]
Nakkeskader i form av nakkesleng er hyppig forekommende i forbindelse med ulykker. Særlig ved bilulykker med påkjørsel bakfra vil det lett oppstå whiplash, grunnet den meget ugunstige bevegelsen nakken blir utsatt for ved kollisjonen. Nakkeslengskader er likevel også utbredt ved andre type ulykker. Det er på det rene at en kan ha krav på erstatning […]
Departementet viser til Komitéens motiver som man i det vesentlige slutter seg til. Man skal for øvrig til de enkelte bestemmelser bemerke følgende: Til § 3-1. , lov-1969-06-13-26-§ 3-1 (Skadeserstatningslov) Paragrafen svarer med mindre endringer til komiteutkastets § 5-1, dog slik at menerstatningsregelen er tatt inn i en egen paragraf (§ 3-2). For så vidt […]
I forbindelse med denne lovsak har Justisdepartementet i samråd med Sosialdepartementet tatt opp spørsmålet om å oppheve pensjonsinnretningers regressrett. Man viser til s. 9 flg. der det også er gjort rede for høringsinstansenes standpunkt til dette spørsmål. Det framgår av de uttalelser som der er sitert, at Erstatningslovkomitéens forslag om å oppheve pensjonsinnretningenes regressrett stort […]
Som nevnt foran s. 5 har Erstatningslovkomitéen foreslått at det – uavhengig av erstatning for økonomisk tap – blir innført adgang til å tilstå skadelidte en særskilt menerstatning dersom skadelidte er påført varig men av betydning. Dette vil være en erstatning for ikke-økonomisk skade. Fra tidligere har man generelle bestemmelser om slik erstatning, såkalt oppreisning, […]
Erstatningslovkomitéen foreslår som nevnt foran (s. 5) at erstatning for tap i erverv og for tap av forsørger, som hittil må ta sikte på å gi full erstatning for det økonomiske tap. Det er ingen høringsinstanser som har erklært seg uenig med komitéen på dette punkt. Departementet er enig med Erstatningslovkomitéen i at erstatningsutmålingen fortsatt […]
Erstatningslovkomitéen har i sin innstilling anbefalt at regressretten for pensjonsinnretninger blir opphevd. Spørsmålet ble derfor tatt opp av departementet i brev 15. juli 1971 til høringsinstansene. Det heter i brevet om dette: « Komitéen foreslår at det som hittil skal gjøres fradrag i erstatningsbeløpet for pensjonsytelser som skadelidte har fått eller kommer til å få […]
