Skadelidtes medvirkning kan få betydning for erstatningen

Skadelidtes medvirkning kan ha betydning for erstatningsansvaret. Regelen om skadelidtes medvirkning finner vi i skadeserstatningsloven § 5-1. (under). Ved medvirkning kan erstatningen settes ned eller falle helt bort. Et eksempel er at Peder Ås løper ut i veien uten å se seg for å blir trafikkskadd i en bilulykke.

Hensynet bak regelen om skadelidtes medvirkning er at det i disse tilfellene ikke vil være rimelig med full reparasjon(erstatning). Prevensjonshensynet tilsier også reaksjon i forhold til skadelidtes adferd.

Medvirkning kan bestå i 3 ulike forhold

§ 5-1 første ledd nr. 1:
TIlfeller der skadelidte har medvirket ved egen skyld.  Tar utgangspunkt i den alminnelige aktsomhetsvurdering. Skyldgraden vil få innvirkning på hvor mye man skal lempe ansvaret med.

§ 5-1 første ledd nr. 2:
Her har skadelidte unnlatt å fjerne eller minske en risiko. Det er kun skadelidtes adferd før skaden skjedde som er relevant. Også en aktsomhetsvurdering.

§ 5-1 første ledd nr. 2 (siste del):
TIlfeller der skadelidte kunne begrense skaden når den først har funnet sted. Kommer inn i tillegg til skadelidtes tapsbegrensningsplikt. Eksempel er Leiebil (Rt. 1992 s. 1489).

Virkningene av medvirkning: Erstatningen kan settes ned eller falle bort.

Dersom skadelidte har medvirket til skaden eller unnlatt å begrense skaden kan erstatningen bli nedsatt eller falle helt bort. Hvor mye erstatningen skal settes ned vil bero på en helhetsvurdering etter hvor grov skadelidtes forhold var, betydningen medvirkningen hadde på skaden, omfanget av skaden samt forholdene ellers, for eksempel om det er en forsikring inne i bildet som kan bære kostnadene.

Les også om lemping av erstatningsansvar og aksept av risiko.

 

§ 5-1. (den skadelidtes medvirkning)

1. Dersom den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren har medvirket til skaden ved egen skyld, kan erstatningen settes ned eller falle bort for så vidt det er rimelig når en tar hensyn til atferden, og dens betydning for at skaden skjedde, omfanget av skaden og forholdene ellers. Dette gjelder likevel ikke dersom skadelidte på skadetiden ikke hadde fylt 10 år.

2. Som medvirkning reknes det også når den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren har latt være i rimelig utstrekning å fjerne eller minske risikoen for skade eller etter evne å begrense skaden.

3. Reglene i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende ved medvirkning av andre personer eller forhold som den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren i denne sammenheng hefter for.