Ved brev 15 juli 1971 ble Erstatningslovkomitéens innstilling forelagt følgende departementer, institusjoner og organisasjoner m. v.:
Samtlige departementer.
Regjeringsadvokaten.
Forbrukerrådet.
Forsikringsrådet.
Rikstrygdeverket.
Statens pensjonskasse.
Pensjonstrygden for sjømenn.
Kommunal Landspensjonskasse.
Norske Forsikringsselskapers Forbund.
Skadeforsikringsselskapenes Forening.
Trafikkforsikrings-Forbundet.
De Norske Livsforsikringsselskapers Forening
Norsk Forsikringsjuridisk Forening.
Forbrukernes forsikringskontor.
Norske Folk Livs- og Pensjonsforsikring A/S
Norsk Bilforsikring Gjensidig.
Norges Brannkasse.
Drosjeforsikringen Gjensidig.
Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig.
Landsorganisasjonen i Norge.
Norsk Arbeidsgiverforening.
Den norske Dommerforening.
Den Norske Advokatforening.
Skattedirektøren.
Vegdirektoratet.
Kongelig, Norsk Automobilklub.
Motorførernes Avholdsforbund.
Norges Automobil-Forbund.
Norsk Motorklubb.
Trygg Trafikk.
Akershus fylkes pensjonskasse.
Vest-Agder fylkes pensjonskasse.
Pensjonskassen i:
Oslo kommune.
Bergen kommune.
Trondheim kommune.
Drammen kommune.
Kongsberg kommune.
Sandefjord kommune.
Tønsberg kommune.
Larvik kommune.
Nøtterøy kommune.
Fredrikstad kommune.
Halden kommune.
Moss kommune.
Sarpsborg kommune.
Hamar kommune.
Elverum kommune.
Notodden kommune.
Skien kommune.
Arendal kommune.
Kristiansand kommune.
Stavanger kommune.
Haugesund kommune.
Ålesund kommune.
Bodø kommune.
Narvik kommune.
Det er innkommet uttalelser fra samtlige bortsett fra følgende: Sosialdepartementet (sistnevnte departement har man rådført seg med for så vidt angår opphevelse av regressretten for pensjonsinnretninger), Norsk Bilforsikring Gjensidig, Drosjeforsikringen Gjensidig, Norsk Motorklubb, Trygg Trafikk, Vest-Agder fylkes pensjonskasse samt de kommunale pensjonskasser i Bergen, Sandefjord, Halden, Notodden, Skien, Kristiansand og Stavanger.
Følgende meddeler at de ikke avgir uttalelse: Den norske Dommerforening, Handelsdepartementet, Norsk forsikringsjuridisk Forening og de kommunale pensjonskasser i Tønsberg og Bodø. Videre meddeler Norsk Arbeidsgiverforening, Skadeforsikringsselskapenes forening, Trafikkforsikrings-Forbundet, Norske Folk, Norges Brannkasse og Norske Livsforsikringsselskapers Forbund at de slutter seg til uttalelsen fra Norske Forsikringsselskapers Forbund. For Advokatforeningen er uttalelse avgitt av et nedsatt utvalg.
I forbindelse med merknadene til de enkelte paragrafer skal man komme nærmere inn på de uttalelser som er avgitt om komitéens forslag. Man skal her referere generelle merknader og gjengi de hovedsynspunkter som uttalelsene kan sies å gi uttrykk for.
Et spørsmål som er tatt opp i et par av de avgitte uttalelser, er spørsmålet om hurtigere utbetaling av erstatningsbeløp. Dette spørsmål tar man opp i avsnitt B (s. 23-26).
Spørsmålet om det bør gis nye lovregler om erstatning for tap i erverv og for tap av forsørger er ikke spesielt berørt i uttalelsene bortsett fra Forbrukernes forsikringskontor som bl. a. har uttalt:
| « Vi er enig i at det blir gitt nye lovregler om de forhold som erstatningslovkomitéen tar opp i denne innstillingen. Det synes hensiktsmessig at de nye regler tas inn som et nytt kapitel i lov om skadeserstatning i visse forhold (av 13. juni 1969). Vi er oppmerksom på at komitéen lar det stå åpent hvorvidt dette kapitel bør være kapitel 4 eller kapitel 5 i loven, – etter vår mening bør det være kapitel 4. » |
Når det gjelder de hovedspørsmål som er behandlet i innstillingen, jfr. foran, støtter uttalelsene i det vesentlige komitéens standpunkt. For et par spørsmåls vedkommende gis det av en del høringsinstanser uttrykk dels for avvikende syn, dels for tvil med hensyn til komitéens standpunkt. Dette gjelder forslaget om innføring av menerstatning samt spørsmålet om erstatningsformen og i den forbindelse særlig spørsmålet om verdisikring av terminbeløp.
Når det gjelder innføring av adgang til å tilstå skadelidte en særskilt menerstatning, er forslaget godt mottatt av høringsinstansene. Det er imidlertid i noen av uttalelsene pekt på at det i innstillingen er gitt liten vegledning for fastsettingen av menerstatningens størrelse. Det er på denne bakgrunn bl. a. uttalt frykt for at utmåling av menerstatning vil kunne føre til flere prosesser i erstatningsaker. Det vises for øvrig til s. 19 flg.
Om erstatningsformen er samtlige høringsinstanser enig med komitéen i at det bør være adgang til å utmåle erstatning i form av engangsbeløp eller terminvise beløp. En del høringsuttalelser (Norske Forsikringsselskapers Forbund, Landsorganisasjonen, Statsbanenes Pensjonskasse og Motorførernes Avholdsforbund) foreslår imidlertid at kapitalerstatning – i likhet med regelen i bilansvarslova – bør opprettholdes som den prinsipale erstatningsform.
En del høringsinstanser går inn for at det blir gitt regler om verdisikring av terminbeløp. Dette gjelder Landsorganisasjonen, Norges Automobilforbund, Statsbanenes Pensjonskasse, Kongelig Norsk Automobilklub og Rikstrygdeverket.
Om spørsmålet om verdisikring av terminerstatninger vises til s. 16 flg.
