Turister, fremmedarbeidere og andre utlendinger er som hovedregel dekket av norske forsikrings- og erstatningsregler dersom de blir skadet i Norge. Ved arbeidsulykker har man krav på erstatning for yrkesskaden, ved feilbehandling kan en få kompensasjon fra Norsk pasientskadeerstatning, og ved bilulykke vil en ha krav på erstatning fra forsikringsselskapet. Advokatutgifter vil som hovedregel dekkes som […]
Dersom man ser gjeldende kompensasjonsordning ved yrkesskader i et historisk perspektiv, peker enkelte begivenheter seg ut: 1894 da Norges første lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker m v ble vedtatt, 1957 da lov om yrkesskadetrygd ble vedtatt og 1966 da lov om folketrygd ble vedtatt. Fram til ulykkesforsikringsloven ble vedtatt i 1894 gjaldt ingen […]
Utvalget til å vurdere arbeidstakernes erstatningsrettslige stilling ved yrkesskader og yrkessykdommer (yrkesskadeserstatningsutvalget) ble oppnevnt ved kgl res 11 september 1981. I denne innstillingen redegjør utvalget for den historiske utvikling, gjeldende rett i Norge og visse andre land, samt for sine overveielser og forslag. Kapittel 1 redegjør nærmere for utvalgets sammensetting, mandat og arbeidsmåte. I kapitlet […]
tvalget til å vurdere arbeidstakernes erstatningsrettslige stilling ved yrkesskader og yrkessykdommer (yrkesskadeserstatningslovutvalget) ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. september 1981. Som medlemmer av utvalget ble oppnevnt: 1. Statssekretær, nåværende byrettsjustitiarius Hans Bendiksby (formann), Oslo 2. Konsulent, nåværende advokat Signe Dekke, Oslo 3. Advokat Karl Nandrup Dahl, Oslo 4. Advokat, distriktssjef Reidar Vigen, Hamar 5. Underdirektør, […]
Departementet viser til Komitéens motiver som man i det vesentlige slutter seg til. Man skal for øvrig til de enkelte bestemmelser bemerke følgende: Til § 3-1. , lov-1969-06-13-26-§ 3-1 (Skadeserstatningslov) Paragrafen svarer med mindre endringer til komiteutkastets § 5-1, dog slik at menerstatningsregelen er tatt inn i en egen paragraf (§ 3-2). For så vidt […]
I forbindelse med denne lovsak har Justisdepartementet i samråd med Sosialdepartementet tatt opp spørsmålet om å oppheve pensjonsinnretningers regressrett. Man viser til s. 9 flg. der det også er gjort rede for høringsinstansenes standpunkt til dette spørsmål. Det framgår av de uttalelser som der er sitert, at Erstatningslovkomitéens forslag om å oppheve pensjonsinnretningenes regressrett stort […]
Erstatningslovkomitéen har i sin innstilling anbefalt at regressretten for pensjonsinnretninger blir opphevd. Spørsmålet ble derfor tatt opp av departementet i brev 15. juli 1971 til høringsinstansene. Det heter i brevet om dette: « Komitéen foreslår at det som hittil skal gjøres fradrag i erstatningsbeløpet for pensjonsytelser som skadelidte har fått eller kommer til å få […]
Dersom du har vært innblandet i en bilulykke, arbeidsulykke, blitt feilbehandlet eller vært utsatt for vold vil du som regel ha krav på erstatning for det økonomiske tapet du lider som følge av personskaden. Erstatningskrav “Erstatningsretten er læren om økonomisk kompensasjon for skadeforvoldelse, og rommer to hovedspørsmål. Det ene er om den som er påført […]
Det er den som krever erstatning som har bevisbyrden for at vilkårene for erstatning er oppfylt. Altså bevisbyrden for at det foreligger ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng. Skadelidte har også bevisbyrden for tapets/erstatningens størrelse. Skadelidte må sannsynliggjøre at alle vilkårene er tilstede, og dersom det ikke er mer sannsynlig at det er oppfylt enn ikke, så går […]
En advokat kan bistå deg med å kreve erstatning fra skadevolder, et ansvarlig forsikringsselskap, Kontoret for voldsoffererstatning eller Norsk pasientskadeerstatning. I mange tilfeller vil utgiftene til juridisk bistand dekkes som en del av erstatningen eller gjennom offentlige rettshjelpsordninger. Bruke advokat for å kreve erstatning? Det er mange grunner til at det er fordelaktig å få advokathjelp […]
