Har du blitt utsatt for sykdom i forbindelse med arbeidslivet? Da kan det være tale om en yrkessykdom. Skadelige påvirkninger som arbeidsplassen din utsetter deg for, kan under visse vilkår gi deg krav på erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap.
Innhold
Hva er en yrkessykdom?
En yrkessykdom er en sykdom som oppstår på grunn av skadelig påvirkning under arbeid. Yrkesskade betegnes på sin side som en skade oppstått ved en arbeidsulykke. Rettslig sett er mange yrkessykdommer likestilt med yrkesskader, jf. folketrygdloven § 13-4. Forskrift om sykdommer og forgiftninger m.v. som skal likestilles med yrkesskade § 2 og forskrift om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade § 1 angir lister over sykdommer som gir grunnlag for erstatning. Eksempelvis nevnes sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning, hud- og lungesykdommer, nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy e.l. og sykdommer som skyldes smitte av visse sykdommer under arbeid i laboratorium eller medisinske institusjoner.
Rettslige vilkår
Det fremgår av folketrygdloven § 13-6 at arbeidstakere som er medlemmer i trygden, er yrkesskadedekket, jf. også yrkesskadeforsikringsloven § 11. Videre gjelder yrkesskadedekningen for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er “i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden”, jf. folketrygdloven § 13-6 andre ledd.
Bestemmelsen oppstiller følgelig tre kumulative vilkår for at en arbeidstaker kan kreve erstatning. Vedkommende må for det første ha vært “i arbeid”. Arbeidet må videre ha blitt foretatt “på arbeidsplassen”, og ha vært utført “i arbeidstiden”. Vilkårene er tolket vidt i høyesterettspraksis, og det er ansett å være en viss indre sammenheng mellom dem. Dersom vilkåret “i arbeid” er oppfylt, vil de to øvrige vilkårene nærmest automatisk anses som oppfylt. Formålet med reglene er å “erstatte skader som skyldes arbeidet eller den spesielle risiko det medfører”, jf. Ot.prp. nr. 35 (1957-1958) s. 25.
Et eksempel følger av høyesterettsdommen Rt. 2014 s. 513. Dommen gjelder riktignok en arbeidsulykke, men gir en indikasjon på hva som er å anse som “i arbeid”. Saken gjaldt en skade pådratt under aking betegnet som teambyggingsaktivitet, organisert av arbeidsgiveren under et faglig seminaropphold. Ifølge Høyesterett representerte saken et grensetilfelle, men dommerne var likevel ikke i tvil om at skadelidte var “i arbeid”. I avsnitt 39 påpeker førstvoterende at kjernen i vilkåret knytter seg til de ordinære arbeidsoppgaver, men at det også kan omfatte mer sporadiske oppgaver. Vanligvis omfattes ikke sosiale aktiviteter i regi av arbeidsgiver, men unntak kan følge der aktiviteten har tilknytning til et faglig seminar eller lignende. I saken var det forventet at arbeidstakerne var med på akingen som inngikk i seminaret. I tillegg arrangerte og betalte arbeidsgiver for aktiviteten og kunne dermed kontrollere risikoen. Dette tilsa at arbeidstaker ikke skulle bære risikoen for skade.
I folketrygdloven § 13-4 annet ledd bokstav a-d følger ytterligere kumulative vilkår for at sykdommene angitt i forskriftene skal anses som en yrkesskade. At vilkårene er kumulative innebærer at samtlige vilkår må være oppfylt. Disse behandles nærmere under punktet “årsakssammenheng”.
Samlet, er en yrkessykdom en sykdom oppstått som følge av visse skadelige påvirkninger under arbeid, og som samtidig er inntatt i listene over sykdom som er likestilt med yrkesskade. Dersom du er usikker på om din sykdom er relatert til ditt arbeid, bør du kontakte fastlegen din for nærmere undersøkelser. Det kan eventuelt være hensiktsmessig å oppsøke en spesialist på det aktuelle medisinske området.
Grunnvilkår for erstatning
For å kreve erstatning for yrkessykdom må videre de tre grunnvilkårene for erstatning være oppfylt.
Økonomisk tap
For det første må det foreligge et økonomisk tap som kan påvises. Det kan eksempelvis være tale om utgifter til behandling og/eller inntektstap. Skadelidte må kunne bevise det økonomiske tapet. Skadelidte har imidlertid en tapsbegrensningsplikt, hvilket vil si at utgiftene skal begrenses til det nødvendige.
Ansvarsgrunnlag
Videre må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Det vil si at det må foreligge et rettslig grunnlag for ansvaret. Ved yrkessykdom følger ansvarsgrunnlaget av yrkesskadeforsikringsloven, som innfører et objektivt ansvar. Arbeidsgivere er pliktig til å tegne yrkesskadeforsikring i tråd yrkesskadeforsikringsloven § 3. Forsikringsselskapet tegnet av arbeidsgiver hefter dermed for økonomisk tap som følge av yrkessykdom, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 5 første og annet ledd.
Årsakssammenheng
Til slutt må det foreligge årsakssammenheng. I folketrygdloven § 13-4 annet ledd angis krav til årsakssammenheng mellom sykdommen og den skadelige påvirkningen i fire vilkår. Samtlige vilkår må være oppfylt. Sykdomsbildet må for det første være karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan fremkalle. Videre må vedkommende ha vært utsatt for påvirkningen i tid og konsentrasjon i en slik grad at det er rimelig sammenheng mellom påvirkning og sykdomsbildet. Symptomene må ha oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, og det kan ikke være mer sannsynlig at annen påvirkning eller sykdom er årsak til symptomene.
Grunnvilkåret om årsakssammenheng vil i mange sammenhenger være omtvistet i erstatningssaker vedrørende yrkessykdom. Eksempelvis vil forsikringsselskapet kunne hevde at sykdommen skyldes skadelidtes underliggende helseproblemer, og at det derfor ikke foreligger adekvat årsakssammenheng. Det er dermed viktig å oppsøke en medisinsk sakkyndig for å få en spesialistvurdering. I denne anledning er det viktig å være klar over at arbeidstakers særlige mottakelighet for sykdommen i utgangspunktet ikke skal ilegges vekt. Unntak følger der den særlige mottakeligheten må anses som den “helt overveiende årsak”, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 11 tredje ledd.
Erstatningskravet
Når det er fastslått at en yrkessykdom foreligger etter folketrygdloven § 13-4 med tilhørende forskrifter og øvrige grunnvilkår for erstatning er tilstede, er det yrkesskadeforsikringsloven som regulerer kravet om erstatning. Lovens § 3 angir at arbeidsgivere plikter å tegne yrkesskadeforsikring. Det medfører videre at et erstatningskrav skal rettes direkte mot forsikringsselskapet til arbeidsgiver, jf. § 5 første og annet ledd.
Foreldelse av erstatningskravet
Det er viktig å være klar over at et eventuelt erstatningskrav mot arbeidsgivers forsikringsselskap vil bortfalle dersom det ikke fremsettes innen en nærmere angitt frist. Yrkesskadeforsikringsloven § 15 første ledd angir at arbeidstakerens krav vil foreldes etter tre år. Fristen vil begynne å løpe ved utløpet av det kalenderår arbeidstaker fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om yrkessykdommen. Selv om arbeidstaker ikke skulle ha positiv kunnskap om sykdommen, kan det foreligge forhold som gjør at vedkommende bør undersøke saken nærmere. Dersom dette ikke gjøres kan det etter de konkrete forhold i saken innebære at skadelidte burde hatt kunnskap om skaden. Erstatningskravet vil falle bort dersom fristen ikke overholdes. Det er derfor tilrådelig å fremme erstatningskrav så raskt som mulig.
Advokathjelp ved yrkessykdom
Har du blitt påført en yrkessykdom og lurer på hvordan du skal gå frem for å kreve erstatning? Ta gjerne kontakt med vårt advokatkontor for en gratis og uforpliktende forhåndsvurdering av din sak. Våre erstatningsadvokater er tilgjengelig på både e-post og telefon. Du kan også fylle ut skjemaet under, så tar en av våre advokater kontakt med deg.
Vanlige spørsmål
Hva er en yrkessykdom?
En yrkessykdom er en sykdom som oppstår grunnet skadelig påvirkning under arbeid. Mange yrkessykdommer er rettslig sett likestilt med yrkesskader, jf. folketrygdloven § 13-4 med tilhørende forskrifter.
Hva er en yrkesskade?
Yrkesskade er en samlebetegnelse på personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke, jf. folketrygdeloven § 13-3. Med arbeidsulykke menes en plutselig eller uventet ytre hendelse i arbeidet som leder til en skade.
Hva er vilkårene for å kreve erstatning for yrkessykdom?
For å kreve erstatning for yrkessykdom må sykdommen for det første ha oppstått som følge av skadelig påvirkning i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Videre må de tre grunnleggende erstatningsrettslige vilkår være oppfylt, hvilket omfatter et økonomisk tap, et ansvarsgrunnlag og en adekvat årsakssammenheng mellom den skadelige påvirkning og yrkessykdommen.
Hva kan jeg kreve erstattet?
Ved varig og betydelig sykdom kan menerstatning være aktuelt, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 12 første ledd. Etter menerstatningsforskriften § 3 vil dette være tilfellet dersom en medisinsk invaliditetsgrad på minimum 15% kan påvises. Videre kan påførte og fremtidige merutgifter, typisk utgifter til legevisitt eller medisiner, kreves erstattet. Det samme gjelder påført og fremtidig inntektstap.
Hvem skal erstatningskravet rettes mot?
Erstatningskravet skal rettes direkte mot forsikringsselskapet til arbeidsgiver, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 5 første og annet ledd. Dette har sin bakgrunn i at arbeidsgivere er pliktig til å tegne yrkesskadeforsikring i tråd med yrkesskadeforsikringsloven § 3.
