I erstatningsretten gjelder at ansvar bare kan gjøres gjeldende for skader en skadevolder har forårsaket. I juridisk språkbruk sier vi at det gjelder et krav om årsakssammenheng mellom skaden (tapet) og ansvarshandlingen (culpa) eller den skadevoldende begivenhet (objektivt ansvar). Spørsmålet er om det tap skadelidte er påført står i årsaksforbindelse med den handling eller begivenhet […]
Gjennom de siste hundre år har erstatningsretten gjennomgått en sterk utvikling. Særlig har domstolene med Høyesterett i spissen gått foran og bidratt i utviklingsprosessen ved å ilegge erstatningsansvar for bedrifter og virksomheter o.l uten at skyld har vært konstatert. Gjennom årene er det fastslått erstatningsansvar uten skyld for eiere av gassverk, sprengstoffabrikker, sporvognselskaper, eiere av […]
Ved siden av det lovfestede objektive arbeidsgiveransvar, har man også innenfor enkelte andre felt statuert erstatningsansvar uavhengig av skyld: Det dreier seg om en lovfesting av objektivt erstatningsansvar for virksomheter som inngir en særlig stor skaderisiko. Objektivt erstatningsansvar på disse feltene er neppe innført spesielt i det øyemed å gi arbeidstakere et bedre erstatningsrettslig vern. […]
Ovenfor er redegjort for erstatningsansvar for uforsvarlig adferd generelt. I tilfelle der tapet skyldes en yrkesskade eller yrkessykdom, vil det normalt være en arbeidskamerat eller en overordnet som direkte har utvist skyld. Situasjonen vil nok bare unntaksvis være at det er arbeidsgiveren selv (som rettssubjekt) som er den som har utvist det uaktsomme forhold og […]
Turister, fremmedarbeidere og andre utlendinger er som hovedregel dekket av norske forsikrings- og erstatningsregler dersom de blir skadet i Norge. Ved arbeidsulykker har man krav på erstatning for yrkesskaden, ved feilbehandling kan en få kompensasjon fra Norsk pasientskadeerstatning, og ved bilulykke vil en ha krav på erstatning fra forsikringsselskapet. Advokatutgifter vil som hovedregel dekkes som […]
tvalget til å vurdere arbeidstakernes erstatningsrettslige stilling ved yrkesskader og yrkessykdommer (yrkesskadeserstatningslovutvalget) ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. september 1981. Som medlemmer av utvalget ble oppnevnt: 1. Statssekretær, nåværende byrettsjustitiarius Hans Bendiksby (formann), Oslo 2. Konsulent, nåværende advokat Signe Dekke, Oslo 3. Advokat Karl Nandrup Dahl, Oslo 4. Advokat, distriktssjef Reidar Vigen, Hamar 5. Underdirektør, […]
Dersom en sliter med psykiske problemer etter å ha bli traumatisert som følge av en ulykke eller hendelse, kan det være at senskadene vil følge en resten av livet. I de tilfellene der skaden fører til PTSD, vil du kunne kreve erstatning. Hva er PTSD? PTSD er en psykisk tilstand som står for posttraumatisk stresslidelse. […]
Arbeidsgruppen foreslår følgende endringer til skadeserstatningsloven: Utkast til lov om endring i lov 13. juni 1969 nr 26 om skadeserstatning I I lov 13. juni 1969 nr 26 om skadeserstatning gjøres følgende endringer: § 3-1 nytt fjerde ledd skal lyde: Har skadelidte på skadetidspunktet ikke fylt 16 år, utmåles erstatningen for tap i framtidig erverv etter […]
Til § 3-1 nytt fjerde ledd: , lov-1969-06-13-26-§ 3-1 (Skadeserstatningslov) Skl. § 3-1 inneholder den grunnleggende regelen om utmålingen av erstatning for økonomisk tap ved personskade. Forslaget til nytt fjerde ledd innebærer at første til tredje ledd ikke skal gjelde ved utmåling av erstatning for tap i framtidig erverv hvis skadelidte på skadetidspunktet var under […]
Ved fastsetting av erstatningsnivå er det naturlig å ta utgangspunkt i den erstatning som skal ytes ved 100 % uførhet. Summene ved lavere uførhetsgrader kan så beregnes i forhold til dette. Med hensyn til den nærmere utforming, er imidlertid løsningene forskjellige i de modeller arbeidsgruppen har studert. En utmålingsskala kan være progressiv. Det ytes da […]
