Dersom du er påført en skade eller sykdom på jobben vil det ofte være snakk om en yrkesskade. Arbeidsgiver er pålagt å tegne forsikring for yrkesskade, jfr. lov om yrkesskadeforsikring. Erstatning for yrkesskade er basert på samme system som ved trafikkskade, skadelidte kan kreve erstatning direkte fra arbeidsgivers forsikringsselskap uten å gå veien om arbeidsgiver eller skadevolder. Erstatningsansvaret er objektivt, slik at yrkesskadeerstatning ikke forutsetter at noen er skyld i skaden. Videre vil en yrkesskade utløse ulike rettigheter ovenfor NAV.

Det er flere erstatningsposter for økonomisk tap som er aktuelle, samt menerstatning. Ettersom yrkesskader er komplekse, er det også slik at det ansvarlige forsikringsselskapet dekker den yrkesskaddes utgifter til advokat. Det kan være lurt å ta kontakt med advokat tidlig i prosessen, slik at man får meldt skaden i tide og får bistand til et riktig erstatningsoppgjør ovenfor forsikringsselskapet.

Litt om omfanget av erstatning etter yrkesskader

Det kommer inn ca. 2000 meldinger om yrkesskade til forsikringsselskapene hvert år. Tallene kan være noe underrapporterte. I tillegg kommer det inn ca. 300 meldinger om yrkessykdom. De fleste yrkesskadene blir meldt innen ett år etter at skaden fant sted. Det er pleie og omsorgsyrkene som har flest meldte skader, mens det er bygg- og anleggsbransjen som står for de mest omfattende erstatningssakene med nesten en million kroner i snittutbetaling per arbeidsulykke.

De hyppigste yrkessykdommene er kols, astma, pleuritt og andre luftveis- og lungesykdommer. Vanlige yrkesskader er skade i skulder, arm, nakke, rygg, hånd, hofte, bein, fot og hode, hvorav ryggskadene er de som oftest medfører uførhet. Det er gjerne snakk om forstuing eller forvridning, brudd, overbelastning og hjernerystelse. Sjokkskade og andre psykiske skader utgjør en liten del av statistikken. Fall og sammenstøt er blant de mest vanlige skadeforløpene. Dette fremgår av Daysy-rapporten for 2011, der alle forsikringsselskapene som tilbyr yrkesskadeforsikring plikter å melde inn skader.

I 2009 ble det utbetalt over 1,3 milliarder kroner i yrkesskadeerstatning fra forsikringsselskapene, dette kommer i tillegg til en tilsvarende sum som blir utbetalt i form av ytelser fra NAV.

Eksempler på yrkesskadesaker fra underrettspraksis:

  • TOSLO-2008-172075 – Muskelsmerter, nakkesmerter med hodepine og redusert hukommelse, løsemiddelskade. 2,2 millioner kroner i erstatning.
  • LE-2005-80368 – Psykisk skade, hodepine og økt trettbarhet. 800 000 kr i erstatning.
  • LB-2002-1169 – Nakkeskade, smerter og stivhet i hode, nakke og skuldre, problemer med konsentrasjon og hukommelse. 2,3 millioner kroner i erstatning.
  • LG-2008-136002 – Ptsd (posttraumatisk stressyndrom) mv. 4,2 millioner kroner i yrkesskadeerstatning.
  • LG-2007-48772 – Nakkesleng, smerter i rygg og skuldre. 2,2 millioner kroner i erstatning.
  • LG-2006-56767 – Hørselskade: Tinnitus og hyperacusis. 2 millioner kroner i yrkesskadeerstatning.
  • LB-2005-32441 – Håndledd og bein. 1,4 millioner kroner i erstatning fra forsikringsselskapet.
  • LF-2006-133558 – Bruddskader, nerveskader, funksjonssvikt i arm og hånd. Ca. 2,3 millioner kroner i samlet erstatning.

Bakgrunnen for de særlige regler om yrkesskadeerstatning

Det var den industrielle revolusjonen som foranlediget særlige regler om erstatning ved yrkesskader. Før 1894 fantes det ingen regler som ga arbeidstakere spesielt vern mot skader de pådro seg under arbeid. De var henvist til å kreve erstatning etter de alminnelige erstatningsreglene, som forutsatte uaktsomhet fra arbeidsgivers side. Erstatningsreglene var utilstrekkelige, da de ikke vernet mot hendelige uhell på jobb. Sammen med en stadig fremvekst av forsikringsinstituttet har reglene om yrkesskade utviklet seg til dagens lovregler om erstatning etter yrkesskade, siden det ble ansett urimelig om arbeidstakere skulle stå uten rettigheter dersom de ble skadet på jobb. Les mer om lovens historie her.

At ikke arbeidstaker skal hefte for arbeidsulykker og yrkessykdommer er naturlig. I forarbeidene beskrives hensynene bak loven med rettferdighetssynspunkt ved at arbeidstakerne “påtar seg en særskilt og nødvendig risiko i arbeidsgivers og samfunnets interesse. Hvis denne risikoen gir seg utslag i skade, bør det økonomiske tap ses som en produksjonsomkostning som må bæres av arbeidsgiveren. Dekning på objektivt grunnlag er viktig også for å forebygge konflikter på arbeidsplassen. Gjensidige beskyldninger om hvem som er skyld i en skade kan ha uheldige virkninger på arbeidsmiljøet og dermed på produktiviteten. For det tredje vil lovregler om kompensasjon på objektivt grunnlag ved yrkesskade fremme likhet. Til slutt kan slike bestemmelser utformes med sikte på forebyggelse av skade.”

Lov om yrkesskadeforsikring: Bedre rettigheter for arbeidstakere som blir skadet på jobb

Lov om yrkesskadeforsikring

Etter lov om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989 § 3 har alle arbeidsgivere i Norge plikt til å inngå avtale om yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Loven en preseptorisk i forhold til forsikringsavtaler, slik at yrkesskadeforsikringsloven og dets forskrifter oppstiller en minstestandard av rettigheter som utløses ved yrkesskade. Det er selvsagt ingenting i veien for at forsikringsavtalen gir den ansatte bedre rettigheter enn det som fremgår av lov om yrkesskadeforsikring med tilhørende forskrifter. Bestemmelsen medfører også at arbeidsgiver eller dets forsikringsselskap ikke kan avtale med arbeidstaker at han selv må ta ansvar for visse arbeidsulykker.

Det er straffbart å unnlate å tegne yrkesskadeforsikring. Dersom arbeidsgiver ikke har tegnet yrkesskadeforsikring vil skaden dekkes gjennom Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF), som alle forsikringsselskapene er medlem av. Arbeidsgiver vil på sin side bli erstatningsansvarlig ovenfor YFF.

Hvem er omfattet av yrkesskadeforsikringsloven?

Virkeområde

Det følger av lov om yrkesskadeforsikring § 1 at “Loven gjelder ved personskade påført arbeidstakere hos arbeidsgivere i riket”. Det er uten betydning om skaden skjedde i utlandet, loven gjelder så lenge arbeidsgiveren holder til i Norge.

Videre må det være tale om en “arbeidstaker”, altså gjelder loven den som er ansatt, slik at andre faller utenfor de særlige yrkesskadereglene i loven. Arbeidstaker er “enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste, herunder ombudsmann i offentlig virksomhet, befal og menige under militærtjeneste og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l.”, jfr. lovens § 2. Arbeidstaker avgrenses mot selvstendige oppdragstakere, som for eksempel eksterne konsulenter som advokater. Det er videre uten betydning om det er snakk om fast ansettelse, deltidsstilling, sommerjobb, vikariat eller annen midlertidig ansettelse.

Konstateringstidspunkt

Det er forsikringsselskapet til den arbeidsgiveren arbeidstakeren var i tjeneste hos på konstateringstidspunktet som blir ansvarlig for yrkesskaden eller yrkessykdommen, jfr. yrkesskadeforsikringsloven § 5. I forhold til denne bestemmelsen anses skaden som konstatert da den ansatte:

  • a) døde av skaden eller sykdommen uten å ha søkt legehjelp,
  • b) første gang søkte legehjelp for skaden eller sykdommen, eller
  • c) første gang meldte krav til forsikringsgiveren på grunn av skaden eller sykdommen.

Som ved eksempelet fra industriarbeideren som fikk lungeproblemer grunnet asbest, ser vi at det er forsikringsselskapet til den arbeidsgiveren han var ansatt i når han første gang konsulterte lege om lungebesværet som svarer for yrkessykdommen. Etter forarbeidene skal “legehjelp” forstås utvidende til også å gjelde henvendelser til andre helsearbeidere enn leger: “Både bokstav a og b inneholder uttrykket « legehjelp ». Dette må ikke forstås i snever forstand. Likt med lege må regnes annet autorisert helsepersonell, f.eks fysioterapeut eller tannlege. Etter bokstav b kreves det ikke at endelig diagnose ble stilt da skadelidte første gang søkte legehjelp. Men årsaken til at lege e l ble oppsøkt må være den skade eller sykdom som senere ble fastslått å være en yrkesskade eller -sykdom som gir rett til erstatning etter loven. Tilsvarende er det ikke en betingelse for at vilkåret i bokstav c er oppfylt at diagnose forelå da kravet ble meldt.” Dersom vedkommende ikke lenger er i arbeid men likevel rammes av senskader, er siste arbeidsgivers forsikringsselskap ansvarlig for yrkesskaden.

Yrkesskaden må ha skjedd i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden

Dette følger av folketrygdloven § 13-6 og lov om yrkesskade § 10, som angir dekningsområdet for hvilke skader som skal gi rett til erstatning som yrkesskade. De to bestemmelsene skal forstås likt, jfr. forarbeidene: “Uttrykket « i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden » er det samme som i folketrygdloven § 11-1 nr 1 bokstav a. Meningen er at det også skal forstås på samme måte.” I tillegg kommer krav til skadens art, som vil omtales nærmere nedenfor.

I arbeid

Som hovedregel anses skaden for å ha skjedd i arbeid dersom den inntrer under utførelse av den ansattes arbeidsoppgaver. Det samme gjelder skade under hjemmekontor, obligatoriske seminarer eller kurs. Private ærender faller klart utenfor, som for eksempel handletur i lunsjpausen. Her kan det oppstå vanskelige problemstillinger, det er for eksempel ikke gitt at middagen etter seminaret skjer “i arbeid”.

På arbeidsstedet

Arbeidsstedet er den lokasjonen hvor arbeidet foregår, for eksempel den bygningen de ansatte arbeider i. Dersom arbeidet ikke foregår på et fast arbeidssted, noe som kan være tilfelle for sjåfører og konsulenter etc., er arbeidsstedet det sted hvor arbeidet utføres. En taxisjåfør vil være yrkesskadedekket dersom han havner i trafikkulykke når han er ute på oppdrag. Det samme gjelder som hovedregel reise til og fra arbeid, men her kan det oppstå noen særlige problemstillinger i visse tilfelle.

I arbeidstiden

Skaden må ha skjedd i arbeidstiden, herunder i pauser. Dette vilkåret volder ikke særlige problemer i praksis.

Yrkesskade: Krav til skadens art

Selv om en skade inntrer i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden er det likevel ikke slik at skaden ubetinget vil anses som en yrkesskade. Lov om yrkesskade § 11, sammenholdt med folketrygdloven § 13-3 og § 13-4, regulerer hvilke skader som anses som yrkesskader i forhold til erstatning fra forsikringsselskapet. Bestemmelsenes ordlyd er den samme, og skal forstås på samme måte, jfr. forarbeidene til lov om yrkesskade.

Yrkesskade og arbeidsulykke

Det følger av yrkesskadeforsikringsloven § 11 at forsikringen skal dekke “skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade)”. Det følger av forarbeidene at det med “arbeidsulykke forstås en plutselig hendelse eller begivenhet.” Det må altså være snakk om en ulykkessituasjon, men det er ikke dermed sagt at det behøver å være noe dramatikk involvert. Eksempel kan være at man sklir på såpete underlag. Det er på det rene at psykiske og fysiske skadefølger er likestilte. En verditransportør kan jo tenkes å få PTSD/angst etter et ran, noe som utvilsomt må anses som en arbeidsulykke som gir rett til erstatning som yrkesskade.

Videre vil en arbeidsulykke anses som en yrkesskade dersom den er utslag av en “konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.”, jfr. folketrygdloven § 13-3.

Typiske skader som faller utenfor er belastningslidelser som følge av gjentagende og tungt/statisk arbeid. Dette er bevisst unntatt fra lovgivers side.

Hvorvidt en situasjon faller innenfor arbeidsulykkebegrepet og dermed gir grunnlag for erstatning for yrkesskade er kompleks juss. Dersom du har skadet deg i tilknytning til arbeid bør du derfor kontakt en advokat som jobber med yrkesskade for å få avklart nærmere om du har noen rettigheter som yrkesskader. Men som illustrasjon vises det til en del tilfeller fra trygderetten og underretten som har gitt yrkesskadeerstatning:

  • En bibliotekar flyttet alle bøkene, under tidspress.
  • En helsearbeider som utviklet angst etter å ha oppdaget en pasient som hadde tatt livet sitt.
  • Helsearbeidere som skader rygg/nakke under bæring av pasient, dersom pasienten har en plutselig reaksjon ved at han uventet rører på seg.
  • Ryggskade etter å ha forsøkt å flytte en tung plate.
  • Ryggskade i forbindelse med bæring av vaskemaskin gjennom en trang dør i en kjeller.
  • Ryggskade i forbindelse med flytting av et tungt arkivskap.
  • Hjelpepleier som besvimte og slo tennene etter å ha fått påkjenning i form av sterke inntrykk på arbeidsstedet.

Det må presiseres at arbeidsulykkebegrepet er i stadig utvikling i rettspraksis, og at tendensen klart går mot en utvidelse av skadene som anses å falle innunder begrepet. I tillegg til yrkesskader har vi også de mange yrkessykdommene.

Ved varige skader kan du ha krav på menerstatning ved yrkesskade

 

Utmåling av erstatning etter yrkesskade

Generelle prinsipper for erstatningsutmålingen

I tråd med erstatningsretten ellers er det en rekke erstatningsposter som er aktuelle ved yrkesskade. Spesielt for yrkesskadeerstatning er at utmåling av erstatning er standardisert, og altså ikke følger individuell utmåling som ellers i erstatningsretten, med unntak av lidt tap før avslutning av saken.

De ulike tapspostene som skal erstattes

Merutgifter

Med merutgifter regnes alle mulige slags ekstrautgifter som man pådrar seg som følge av skaden. Utmålingen skjer individuelt. Som ved de andre erstatningspostene er det et mål om at skadelidtes tap skal dekkes fullt ut, men dette er et juridisk begrep. Supplementsprinsippet og skadelidtes tapsbegrensningsplikt gjelder også her, noe som byr på vanskelige grensedragninger for i hvilket omfang de ulike merutgiftene er erstatningsrettslig vernet. NAV vil dekke de fleste utgifter i forbindelse med behandling, men dette vil bli omtalt nærmere nedenfor. Les mer om de ulike erstatningsrettslige prinsippene her. Kort fortalt er det de rimelige og nødvendige utgiftene som er erstatningsrettslig vernet.

Noen typiske merutgifter som kan være gjenstand for erstatning:

  • Utgifter i forbindelse med rehabiliteringsopphold, f.eks ved Sunnaas.
  • Tilpasning av bolig, f.eks for å gjøre den egnet for rullestolbruker.
  • Pleie- og omsorgsutgifter, for de som er hardt skadet og dermed pleietrengende.
  • Annen bistand i hjemmet, for eksempel til vedlikehold og snømåking etc.
  • Behandlingsutgifter til kiropraktor, psykolog og spesielle tilfelle privat behandling eller behandling i utlandet (selv om sistnevnte vanskelig kan tenkes dekningsmessig).
  • Utgifter til trening.
  • Utgifter til anskaffelse av ulike hjelpemidler utover det folketrygden dekker.
  • Reiseutgifter.
  • Telefonutgifter.
  • Utgifter til reise til varmere strøk, noe som kan være aktuelt ved visse kroniske lidelser.
  • Rimelige og nødvendige utgifter til advokat er en alminnelig erstatningspost som selskapet dekker.
  • Utgifter til spesialisterklæring for å utrede skadeomfanget.

Fremtidige merutgifter utbetales som en engangserstatning. Ved beregningen skal årlige utgifter multipliseres med en faktor som er avhengig av skadelidtes alder.

  • Eksempel 1: Skadelidte er 34 år og er utsatt for en alvorlig yrkesskade, og har 150 000 kroner i årlige merutgifter. Merutgiftene skal da multipliseres med 21, noe som gir en engangserstatning på 3,15 millioner kroner.
  • Eksempel 2: Den som er yrkesskadet er 49 år, og har 100 000 kroner i årlige merutgifter som følge av yrkesskaden. Det årlige tapet skal mulitpliseres med 19, noe som gir 1,9 millioner kroner i erstatning.
  • Eksempel 3: Skadelidte er 69 år, og har 10 000 kroner i årlige utgifter. Ganger 14 utgjør dette en engangserstatning på kroner 140 000.

Erstatning for tapt arbeidsinntekt

Som tidligere nevnt er det en erstatningsrettslig grunnsetning at skadelidtes fulle tap skal erstattes, slik at han økonomisk sett skal stilles som om skaden ikke var skjedd. Etter en alvorlig yrkesskade kan det lett tenkes at skadelidte blir sykemeldt, og etterhvert går over på arbeidsavklaringspenger og uførepensjon fra NAV. Disse siste ytelsene medfører at man får mindre i trygd enn det man ville fått i lønn. Denne differansen er erstatningsmessig.

Enkelt eksempel: Skadelidte får 250 000 i arbeidsavklaringspenger fra NAV, men ville hatt en lønn på 400 000. Da vil differansen på 150 000 kroner være gjenstand for erstatning. Dette tapet erstattes individuelt etter en konkret vurdering av inntektsituasjonen med og uten skaden. Dette i motsetning til erstatning for tapt fremtidig arbeidsinntekt.

Erstatning for fremtidig inntektstap

Erstatningen for tapt fremtidig inntekt beregnes etter standardsatser i yrkesskadeforskriften. Erstatningen vil kunne gi seg noe utslag i overkompensasjon for de med lavest inntekt, og underkompensasjon for de med høy inntekt hvis man sammenligner med erstatning etter individuell utmåling (som er hovedregelen utenfor yrkesskadeområdet).

Ved utmålingen tas det hensyn til tidligere pensjonsgivende inntekt når det velges inntektstrinn som grunnlag for erstatningen. Videre tas det hensyn til skadelidtes alder, uføregrad mv.

Skjæringstidspunktet mellom lidt inntektstap og fremtidig inntektstap er ved oppgjørstidspunktet.

Menerstatning ved yrkesskade

Ved yrkesskader som gir varig medisinsk invaliditet av en viss alvorlighetsgrad, kan man ha krav på menerstatning. Menerstatning er en økonomisk kompensasjon for tapt livsutfoldelse, og således en erstatning for ikke-økonomisk tap. Det kan utmåles menerstatning grunnet både fysisk og psykisk skade. Ved yrkesskade utløses rettigheter til menerstatning både fra NAV og fra det ansvarlige forsikringsselskapet.

Menerstatning fra NAV

Det følger av folketrygdloven § 13-17 at den som er yrkesskadet har rett til menerstatning fra NAV ved varig skade på minst 15 prosent medisinsk invaliditet. Det betyr at skaden må være vesentlig før den utløser rettigheter til menerstatning. Omfanget på skaden fastsettes etter forskrift om menerstatning ved yrkesskade. Menerstatning fra NAV kan først utbetales når skaden er stabil, tidligst ett år etter skaden. Søknad om menerstatning fra nav ved yrkesskade finner du her.

Menerstatning fra forsikringsselskapet

Foruten menerstatning fra NAV har den som er yrkesskadet også krav på menerstatning fra det ansvarlige forsikringsselskapet. Menerstatningen er standardisert, og beregnes etter yrkesskadeforskriften. Også etter yrkesskadeforskriften er det et krav om at skaden er stabil og vesentlig, det vil si minst 15 prosent medisinsk invaliditet. Noen arbeidsgivere har tegnet en utvidet forsikringsdekning som gir skadelidte bedre dekning ved at det innrømmes menerstatning allerede ved 1 prosent varig medisinsk invaliditet, såkalt yrkesinvaliditet.

For å unngå at rettigheter går tapt, skal arbeidsgiver sende melding om yrkesskaden til NAV. Du finner skjema for yrkesskade nedenfor.

NAV – Rettigheter fra folketrygden ved yrkesskade

Arbeidsavklaringspenger og uførepensjon fra NAV

Yrkesskade utløser visse særlige rettigheter fra NAV / folketrygden i forhold til skader som ikke kan relateres til arbeid. Menerstatning er omtalt foran. For sykepenger gjelder i hovedsak de samme regler som ellers. For arbeidsavklaringspenger er den største fordelen ved yrkesskade at AAP ytes ved uføregrad ned til 30 prosent, og ikke ved minst 50 prosent slik som er den vanlige regelen. Det samme gjelder for innvilgelse av uførepensjon.

Særlige rettigheter til helsehjelp

Andre viktige rettigheter yrkesskade utløser hos folketrygden er utvidede ytelser til behandling. Ved yrkesskade ytes full dekning av legebehandling, fysioterapi, medisinsk utstyr og hjemtransport. Det vil altså ikke tilkomme egenandel ved slik helsehjelp slik som vanlig er.

Foreldelse og melding om yrkesskade

Det er mange viktige frister å forholde seg til dersom man er utsatt for en yrkesskade. Dersom man oversitter en frist kan det få alvorlige økonomiske konsekvenser ved at rettighetene til erstatning eller ytelser tapes.

Foreldelse av erstatningskrav etter yrkesskadeforsikringsloven

Foreldelse av erstatningskrav ved yrkesskade er regulert i lov om yrkesskadeforsikring § 15. Etter denne foreldes erstatningskravet 3 år etter utøpet av det kalenderår skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner det. Hva som ligger i nødvendig kunnskap er komplisert juss. Men det er i alle tilfelle tilrådelig å melde yrkesskaden og ta kontakt med en advokat angående yrkesskaden så snart som mulig etter ulykken.

Melding om yrkesskade til forsikringsselskapet: Meldefrister

Det gjelder ikke noen meldefrist for arbeidstakeren i forhold til yrkesskadeerstatning. Men i mange tilfelle er arbeidstakeren omfattet av andre typer forsikringer, for eksempel kollektive ulykkes- og uføreforsikring. Her er meldefristen 1 år, jfr. forsikringsavtaleloven.

Melding om yrkesskade til NAV: Skjema

Folketrygdloven forutsetter at melding om yrkesskade sendes til NAV innen ett år etter ulykken. Unntak kan fra dette kan tenkes dersom det ikke er tvil om årsakssammenhengen mellom ulykken og skaden. Det er arbeidsgiver som plikter å melde om skaden, men dersom arbeidsgiver ikke utfører denne plikten kan arbeidstaker gjøre det selv. Du finner ulike skjema for melding om yrkesskade her:

Kontakt en advokat med erfaring fra yrkesskadeerstatning

Fri rettshjelp ved yrkesskade

Yrkesskadeerstatning er et komplekst rettsområdet. Og det er flere viktige frister å forholde seg til. Det er derfor tilrådelig å kontakte en advokat med kompetanse innenfor yrkesskadesaker slik at dine rettigheter ikke går tapt, og slik at du får riktig erstatning fra forsikringsselskapet. Svært mange venter for lenge. Det ansvarlig forsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige advokatutgifter, og etter lov om fri rettshjelp kan du få dekket advokatsalær gjennom ordningen med fri rettshjelp. Ta kontakt for en fri vurdering av yrkesskadesaken, så kan vi samtidig avklare hvorvidt du har krav på fri rettshjelp. Benytt skjemaet under.