1.2 Konklusjoner

Arbeidsgruppen ser det som en viktig premiss at barn ikke får svekket sitt erstatningsrettslige vern. En standardisert erstatning bør ut fra dette hensyn ligge i overkant av gjeldende gjennomsnittsnivå. Videre kan det ses hen til nivået i trygghetsforsikringene. Standarderstatningen skal gjelde for barn som får redusert sine inntektsmuligheter gjennom hele den (normalt) yrkesaktive periode. Den […]

1. Kritikken mot gjeldende rett

Gjeldende prinsipper om erstatningsutmåling har ved flere anledninger vært drøftet i Stortinget. Allerede ved innføringen av kapittel 3 i skadeserstatningsloven ble forskjellsbehandling etter kjønn kommentert. Innst.O.nr.32 (1972-1973) tar utgangspunkt i et brev fra Likestillingsrådet til justiskomiteen. I innstillingen side 145 spalte 2 heter det: « Likestillingsrådet har ved brev at 19. mars 1973 henledet komiteens […]

2.4.1 Forsikringsordninger i arbeidsforhold

Flere norske forsikringsselskaper har utarbeidet vilkår for erstatning ved yrkesskade og yrkessykdom etter standardiserte prinsipper. Storebrand Norden og Samvirke Forsikring har gått sammen om en såkalt Trygghetsforsikring. Vesta Hygea har brukt samme navn på sin ordning. UNI Forsikring behandler yrkesskadene i sin Personalkasko. Vilkårene er i stor grad sammenfallende. Som en fellesbetegnelse brukes i det […]

2.3.2 Utmåling

Ménerstatning skal etter skl § 3-2 utmåles under hensyn til ménets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Regelen er utpreget skjønnsmessig. Et forslag om binding til yrkesskadeserstatningens satser ble ikke fulgt opp av Stortingets justiskomité, jf Innst.O.nr.32 (1972-1973) side 145 sp 1. Komiteen mente imidlertid at reglene om yrkesskadeerstatning til en […]

KAPITTEL I. Arbeidsgruppens oppnevning og mandat

Justisdepartementet nedsatte ved brev 11 september 1986 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til standardiserte erstatningsregler ved personskade påført barn. Gruppen fikk følgende sammensetning: Professor dr juris Peter Lødrup (Universitetet i Oslo), formann Politisk rådgiver Ole Steen-Olsen (Justisdepartementet) Advokat Hans Kristian Bøe (foreslått av Norges Forsikringsforbund) Ekspedisjonssjef Stein Rognlien (Justisdepartementet) Fungerende lovrådgiver […]

b. Merknader til de enkelte paragrafer.

Departementet viser til Komitéens motiver som man i det vesentlige slutter seg til. Man skal for øvrig til de enkelte bestemmelser bemerke følgende: Til § 3-1. , lov-1969-06-13-26-§ 3-1 (Skadeserstatningslov) Paragrafen svarer med mindre endringer til komiteutkastets § 5-1, dog slik at menerstatningsregelen er tatt inn i en egen paragraf (§ 3-2). For så vidt […]

b. Engangserstatning eller terminerstatning. – Spørsmålet om det bør innføres lovregler om verdisikring av terminerstatning.

Som nevnt s. 8 er samtlige høringsinstanser som har uttalt seg om erstatningsformen, enige i at det bør være adgang til å fastsette erstatningen enten som engangserstatning eller helt eller delvis i form av terminerstatning. De fleste som har uttalt seg om innstillingen, har ikke spesielt kommet inn på om det bør være en adgang […]

5. Oppheving av regressretten for pensjonsinnretninger

Erstatningslovkomitéen har i sin innstilling anbefalt at regressretten for pensjonsinnretninger blir opphevd. Spørsmålet ble derfor tatt opp av departementet i brev 15. juli 1971 til høringsinstansene. Det heter i brevet om dette: « Komitéen foreslår at det som hittil skal gjøres fradrag i erstatningsbeløpet for pensjonsytelser som skadelidte har fått eller kommer til å få […]

Erstatning etter yrkesskade, trafikkskade og annen personskade

Dersom du har vært innblandet i en bilulykke, arbeidsulykke, blitt feilbehandlet eller vært utsatt for vold vil du som regel ha krav på erstatning for det økonomiske tapet du lider som følge av personskaden. Erstatningskrav “Erstatningsretten er læren om økonomisk kompensasjon for skadeforvoldelse, og rommer to hovedspørsmål. Det ene er om den som er påført […]