Etter å ha blitt utsatt for voldtekt eller andre seksuelle overgrep kan fornærmede ha krav på erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. I et slikt tilfelle vil vedkommende som hovedregel ha krav på bistandsadvokat eller fri rettshjelp. I det følgende vil det redegjøres for vilkårene for å fremme et krav om voldsoffererstatning.
Innhold
Hva er voldsoffererstatning?
Voldsoffererstatning er en form for erstatning fra staten som ytes til den som har lidt personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, jf. voldsoffererstatningsloven § 1. Slik erstatning vil ofte være aktuelt for personer utsatt for voldtekt eller seksuelle overgrep.
Voldtektsofre
Hva er voldtekt?
Voldtekt er ansett som den mest alvorlige seksualforbrytelsen. Straffarammen er i utgangspunktet inntil 10 års fengsel, men kan økes opptil 21 års fengsel for grove voldtekter.
Straffeloven § 291 bokstav a-c angir ulike gjerningsbeskrivelser av voldtekt, hvorav samtlige krever at seksuell omgang har funnet sted. Som et eksempel anses ikke beføling av bryster gjennom truende atferd som voldtekt.
Bestemmelsens bokstav a angir at voldtekt foreligger der en person har skaffet seg seksuell omgang ved “vold” eller ved “truende atferd”. Etter denne bestemmelsen må volden eller den truende atferden være årsaken til at gjerningspersonen klarte å oppnå seksuell omgang. Voldsbegrepet tolkes svært vidt og omfatter “alle grader av vold fra det å ta tak rundt offeret og holde henne fast, til slag, spark, kvelertak og bruk av våpen”, jf. Ot.prp. nr. 28 (1999-2000) s. 29. Truende atferd dreier seg primært om tilfeller der offeret psykisk blir tvunget til å delta i den seksuelle handlingen.
Videre foreligger voldtekt der en person har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner er “ute av stand til å motsette seg handlingen”. Det vil ofte ramme såkalt nachspielvoldtekt.
Det siste alternativet følger av bokstav c hvor voldtekt foreligger der en person ved “vold” eller “truende atferd” får noen til å ha seksuell omgang “med en annen”, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang “med seg selv”. Forskjellen mellom situasjonen omtalt i bokstav a og c er om gjerningspersonen er direkte fysisk involvert i den seksuelle omgangen eller ikke. Etter bokstav c kan det eksempelvis være tale om en person som gjennom truende atferd over internett får offeret til å ha seksuell omgang med en tredjeperson eller med seg selv.
Under lovforberedelsen av straffeloven § 291 (Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) kapittel 7.5.1 s. 217-222) ble det drøftet hvorvidt voldtektsbestemmelsen skulle omfatte all slags seksuell omfang uten samtykke, men slikt forslag ble ikke endelig fremsatt. I enkelte land ser man en slik endring av voldtektsreglene.
Samtlige av alternativene omtalt ovenfor krever at gjerningspersonen handler med forsett, jf. straffeloven § 21. Dersom forsett skulle mangle kan vedkommende likevel etter omstendighetene straffes for grov uaktsom voldtekt etter straffeloven § 294.
Hva er et seksuelt overgrep?
I motsetning til voldtekt er ikke seksuelle overgrep definert i straffeloven. Begrepet rammer videre enn voldtekt. Med andre ord vil en voldtekt alltid være et seksuelt overgrep, mens et seksuelt overgrep vil ikke alltid være en voldtekt. Et seksuelt overgrep kan eksempelvis være beføling av kjønnsorganer eller bryst uten samtykke, hvilket er straffbart etter straffeloven § 297.
Vilkår for voldsoffererstatning
Fire inngangsvilkår må være oppfylt for å kunne få tilkjent voldsoffererstatning. Den straffbare handlingen må være anmeldt til politiet, erstatningskravet må inkluderes i straffesaken, det straffbare forholdet må være sannsynliggjort og det må foreligge årsakssammenheng mellom personskaden og den straffbare handlingen.
Du kan lese mer om voldsoffererstatningsloven her.
Politianmeldelse
Det fremgår av voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd første punktum at erstatning kun ytes der den straffbare handlingen er anmeldt til politiet. I “særlige tilfeller” kan det gjøres unntak, men denne unntaksregelen praktiseres svært strengt. Det oppfordres derfor på det sterkeste å anmelde forholdet. Videre anbefales det å anmelde saken raskt, fordi det ofte vil være av betydning for hvorvidt politiet har mulighet til å oppklare saken.
Erstatningskrav som del av straffesaken
Voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd annet punktum angir at erstatningssøkeren må ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen. Dette kravet følger av at det ikke er staten, men skadevolder som er primært ansvarlig for skadene forårsaket. Også for dette vilkåret kan det tenkes unntak i “særlige tilfeller”, men som nevnt over er unntaksregelen svært snever. Kravet vil imidlertid være oppfylt så snart skadelidte forteller politiet at han/hun ønsker erstatningskravet inkludert i straffesaken eller svarer ja på spørsmål om dette under politiavhør.
Beviskrav
Videre må det foreligge “klar sannsynlighetsovervekt” for at påstått straffbar handling har skjedd, jf. voldsoffererstatningsloven § 3 fjerde ledd. Det kreves med andre ord en kvalifisert grad av sannsynlighet. I Rt. 1996 s. 864, som er omtalt i forarbeidene til voldsoffererdstatningsloven § 3 (Ot.prp. nr. 4 (2000-2001) punkt 5.5), har Høyesterett fastslått at en person som er frifunnet for en sedelighetsforbrytelse likevel kan dømmes til å betale erstatning for det samme forholdet der det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at vedkommende har begått den straffbare handlingen. Det innebærer at krav om voldsoffererstatning krever mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men samtidig ikke like streng sannsynlighetsovervekt som ved konstatering av straffeskyld.
Det er en kjensgjerning at svært mange voldtektssaker blir henlagt som følge av bevisets stilling. Dette er en følge av det strenge beviskravet som gjelder for å dømme noen til straff. Politiet tar ikke ut tiltalte med mindre de er overbevist om at de kan bevise skyld utover enhver rimelig tvil. Det er viktig å merke seg at dette ikke betyr at politiet ikke tror på fornærmedes forklaring.
Man kan likevel få voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. I erstatningssaker gjelder som nevnt en mildere bevisbyrde. Vi ser derfor at mange av våre klienter kan få voldsoffererstatning for voldtektssaker selv om straffesaken er henlagt. Som et eksempel bistod bistandsadvokat Eirik Teigstad en ung kvinne som anmeldte en bekjent for voldtekt som fant sted i hennes eget hjem. Politiet henla saken. Kvinnen fikk likevel voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning.
Årsakssammenheng
Personskaden må videre være påført “som følge av en straffbar handling”, jf. voldsoffererstatningsloven § 1 første ledd første punktum. Bestemmelsen gir uttrykk for et krav om årsakssammenheng mellom personskaden og den straffbare handlingen. De alminnelige ulovfestede reglene om rettslig og faktisk årsakssammenheng gjelder her. Det innebærer at den straffbare handling må være en nødvendig og ikke uvesentlig betingelse for skaden. Videre stilles det krav om at skaden har tilstrekkelig nærhet til hendelsen. Den kan ikke være en for fjern og avledet følge av handlingen. Med andre ord må personskaden, enten fysisk eller psykisk, være oppstått som en direkte konsekvens av den straffbare handlingen.
Les om erstatning for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) her.
Det stilles videre krav om at personskaden er av et visst omfang og har en viss varighet. Følgelig avgrenses det mot mindre alvorlige voldshendelser. Vanligvis vil det være nødvendig med en spesialisterklæring fra lege eller psykolog som redegjør for dine skader eller plager. Skadelidtes egen forklaring om aktuelle plager er ikke tilstrekkelig.
Foreldelse
Det er viktig å fremsette søknad overfor Kontoret for voldsofferstatning før foreldelsesfristen utgår. Voldsoffererstatningsloven § 3 annet ledd angir at søknaden må være fremsatt før erstatningskravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Det innebærer at søknaden må fremsettes innen tre år fra den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige, jf. foreldelsesloven § 9 nr. 1. En maksfrist på 20 år etter den skadegjørende handling opphørte eksisterer for de tilfeller hvor det går svært lang tid før skadelidte skaffer eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap.
Videre følger det av voldsoffererstatningsloven § 3 annet ledd annet punktum at det likevel vil være tilstrekkelig at søknaden fremsettes før skadevolders eventuelle straffansvar er foreldet etter straffeloven eller før skadelidte fyller 21 år.
Aktuelle erstatningsposter
Voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv (inntektstap) og utgifter som personskaden er antatt å påføre skadelidte i fremtiden (merutgifter), jf. voldsoffererstatningsloven § 4 første ledd. Merutgifter vil typisk dreie seg om utgifter til psykolog eller legebehandling, mens inntektstap dreier seg om tap av inntekt dersom skadelidte i en gitt periode ikke har vært eller ikke vil være i stand til å arbeide som følge av skaden.
Videre kan det kreves erstatning for tap som ikke er av økonomisk art. I den anledning er menerstatning og oppreisning(serstatning) aktuelt. Menerstatning er en kompensasjon for tapt livsutfoldelse, og kan tilkjennes dersom den skadevoldende handling har medført “varig og betydelig skade”. Både fysisk og psykisk skade er omfattet. Voldtektsofre og ofre for seksuelle overgrep vil i mange tilfeller oppleve varige psykiske traumer, og vil dermed kunne ha krav på menerstatning.
Det følger av skadeserstatningsloven § 3-5, jf. § 3-3 at mennesker som har blitt utsatt for voldtekt har krav på oppreisning, jf. også voldsoffererstatningsloven § 6. Utmålingen fastsettes skjønnsmessig etter sakens konkrete omstendigheter og skal utgjøre en kompensasjon for krenkelsen av skadelidte. Ved voldtekt er imidlertid oppreisningsbeløpet som utgangspunkt normert til 150.000 kroner.
Les mer om hvor mye du kan få i voldsoffererstatning her.
Advokathjelp
Kontakt gjerne Advokatfirmaet Teigstad dersom du ønsker bistand i en voldsoffererstatningssak. Våre advokater har god kompetanse og erfaring på området. I de fleste slike saker har fornærmede ubetinget krav på bistandsadvokat på det offentliges regning. Du kan sende oss en e-post, ringe eller fylle ut skjemaet under.
Vanlige spørsmål
Hva er voldsoffererstatning?
Voldsoffererstatning er en type erstatning fra staten som ytes til mennesker som har lidt personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, jf. voldsoffererstatningsloven § 1. Slik erstatning vil ofte være aktuelt etter voldtekt eller seksuelle overgrep.
Hva skal til for å få voldsoffererstatning?
For å kunne få voldsoffererstatning må fire inngangsvilkår være oppfylt. Den straffbare handlingen må være anmeldt til politiet, erstatningskravet må inkluderes i straffesaken, det straffbare forholdet må være sannsynliggjort og det må foreligge årsakssammenheng mellom personskaden og den straffbare handlingen.
Hva er forskjellen på voldtekt og seksuelle overgrep?
Voldtekt krever at seksuell omgang har funnet sted, enten gjennom vold eller truende atferd eller ved at offeret er ute av stand til å motsette seg handlingen, jf. straffeloven § 291. Begrepet seksuelt overgrep rammer videre enn voldtekt. Med andre ord vil en voldtekt alltid være et seksuelt overgrep, mens et seksuelt overgrep vil ikke alltid være en voldtekt. Et seksuelt overgrep kan eksempelvis være beføling av kjønnsorganer eller bryst uten samtykke, hvilket er straffbart etter straffeloven § 297.
Hvor mye kan jeg få i voldsoffererstatning etter voldtekt?
Erstatningssummen vil avhenge av de konkrete forholdene i saken, herunder hvilke erstatningsposter som gjør seg gjeldende. Aktuelle erstatningsposter vil kunne være påførte og fremtidige merutgifter, påført og fremtidig inntektstap, menerstatning og/eller oppreisning. Ved voldtekt er oppreisningserstatningen vanligvis normert til 150.000 kroner.
Når er fristen for å fremsette søknad om voldsoffererstatning?
Søknad om voldsoffererstatning må fremsettes innen tre år fra dagen skadelidte fikk eller burde skaffet seg tilstrekkelig kunnskap om skaden og den ansvarlige, jf. foreldelsesloven § 9 nr. 1. For tilfeller hvor det går svært lang tid før skadelidte får eller burde fått nødvendig kunnskap er det oppstilt en maksfrist på 20 år. Det følger imidlertid av voldsoffererstatningsloven § 3 annet ledd annet punktum at det vil være tilstrekkelig at søknaden fremsettes før skadevolders eventuelle straffansvar er foreldet etter straffeloven eller før skadelidte fyller 21 år.
