Voldsoffererstatningsloven

Voldsoffererstatningsloven

Voldsoffererstatningsloven regulerer rettigheter og saksbehandlingen for søknader om voldsoffererstatning. Voldsoffererstatning er en erstatning du som voldsoffer får fra staten i de tilfeller du er blitt utsatt for en straffbar handling som krenker liv, helse eller friheten. 

Lovens virkeområde

Lovens § 1 angir lovens virkeområde. Bestemmelsen angir hvilke handlinger offeret må ha blitt utsatt for og hvilke skader vedkommende har hatt, for å kunne falle inn under lovens virkeområde. Saker som omhandler familievold, vold, sedelighetssaker, frihetsberøvelse, ran og alvorlige trusler er typiske saker som faller inn under voldsoffererstatningsloven.

Lovens geografiske virkeområde følger av § 2. Voldsoffererstatning ytes når den skadevoldende handlingen har funnet sted i Norge, herunder Svalbard. I tillegg omfattes norske fartøy, boreplattformer eller luftfartøy og anlegg for utforskning eller utnytting av undersjøiske naturforekomster på den norske del av kontinentalsokkelen. Dette gjelder uavhengig av om skadevolder eller skadelidte er norske statsborgere eller ikke. En norsk statsborger utsatt for en kriminell handling i utlandet, vil også i mange tilfeller kunne tilkjennes voldsoffererstatning av den norske stat.

Formålet med loven er å sikre at borgere som er blitt utsatt for en straffbar handling som krenker liv, helse eller frihet får kompensasjon for skaden, både fysisk og psykisk som de er blitt utsatt for.

Vilkår for å få voldsoffererstatning

Vilkårene følger av voldsoffererstatningsloven § 3. Det er fire vilkår som må være oppfylt for at skadelidte skal kunne kreve voldsoffererstatning.

Det første vilkår at saken meldes inn til politiet. Videre er det en forutsetning at erstatningskravet anføres i straffesaken. Det tredje vilkåret er at det er skadelidte som har bevisbyrden og må sannsynliggjøre forholdet. Til slutt må personskaden være påført som følge av den straffbare handlingen. Dette er det som i erstatningsretten kalles årsakssammenheng.

I enkelte tilfeller vil man likevel kunne få erstatning selv om lovens vilkår ikke er oppfylt.

Utmåling av voldsoffererstatning

Erstatning for skade på person

Voldsoffererstatning er ment å dekke det økonomiske tapet du har i forbindelse med skaden. Dette vil si lidt tap i fremtiden og erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden.

Menerstatning

Menerstatning er regulert i voldsoffererstatningsloven § 5. Menerstatning ytes til de som har fått en varig og omfattende fysisk eller psykisk skade. Det følger av rettspraksis at med “varig” menes at skaden antas å vare i 5-10 år. Det vil være nødvendig med en medisinsk erklæring som gjør rede for hvor omfattende skaden anses å være medisinsk og hvor lenge skaden antas å vare.

Et typisk eksempel er der noen er blitt utsatt for vold i hjemmet eller grov voldtekt over tid som trenger profesjonell psykisk hjelp i mange år ettertid. I disse tilfellene vil det være normalt at advokaten tar kontakt med Kontoret for voldsoffererstatning slik at de kan betale for en psykisk utredning hos en psykiater og psykolog. Det vil være tilsvarende dersom du står overfor en fysisk plage.

Oppreisning

Oppreisningserstatning er hjemlet i § 6. Oppreisningserstatning er erstatning for det ikke-økonomiske tapet skadelidte har hatt som følge av skaden. Det er dette som kalles for “erstatning for tort og svie”. Oppreisningserstatningen vil vurderes konkret fra sak til sak, og Kontoret for voldsoffererstatning vil som regel sammenlikne den foreliggende sak med andre liknende saker som er blitt behandlet i domstolene. Det vil derfor være hensiktsmessig å benytte seg av en advokat slik at vedkommende kan fremsette en passende krav. Momenter som vil gå igjen i vurdering er handlingens grovhet og skadens alvor. Sentrale momenter ved utmåling vil typisk være handlingens art, hvor lenge forholdet har pågått, om det foreligger slektskap og liknende.

Vanlige spørsmål

Må jeg selv bære advokatutgiftene?

I de aller fleste tilfellene vil utgifter til advokat dekkes gjennom offentlige rettshjelpsordninger.

Kan jeg rette erstatningskravet mot andre enn gjerningspersonen?

Som skadelidt kan du også kreve erstatning mot Kontoret for voldsoffererstatning. Dette betyr ikke at du kan kreve kravet dobbelt opp, men det er ment som er sikkerhet for at du skal få dekket ditt krav av staten i de tilfeller skadevolder ikke selv har mulighet til å betale erstatningskravet.

Kan jeg få tilkjent menerstatning og oppreisningserstatning?

Ja, det er mulig å ha krav på menerstatning og samtidig få oppreisningserstatning i form av et engangsbeløp, men det vil bero på en konkret vurdering av hver enkelt sak.

Vil etterlatte kunne kreve erstatning?

Det følger av § 7 voldsoffererstatning for tap av forsørger ved dødsfall tilkommer de etterlatte som avdøde ved dødsfallet forsørget. De etterlatte vil i tillegg kunne kreve erstatning for utgifter i forbindelse med gravferden og andre utgifter de måtte ha i forbindelse med dødsfallet. Avdødes ektefelle, barn eller foreldre vil også kunne kreve erstatning for personskade.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad. Jeg spesialiserte meg innen personskadeerstatning på Universitetet i Oslo, og startet deretter å jobbe som advokat innenfor erstatningsrett for over ti år siden. Send meg en mail så skal jeg se om vi kan hjelpe deg.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!